tirsdag 9. desember 2008

Heltemodig hund! Eller? Skeptisk...

Med fare for å virke som en gledesdreper våger jeg meg (for en gangs skyld) til å være uenig med veterinær Hans Petter Kjæstad på Veterinærhøyskolen.

Han uttaler i dag til VG at han ikke er overrasket over at en hund dro en påkjørt hund i "sikkerhet" på en motorvei. Han mener at hunden hadde en oppfattelse av at den andre trengte hjelp og at den også visste at den selv utsatte seg for fare da den løp ut i trafikken. Han omtaler hunden som en helt.



Jeg er ganske sikker på at hunder har en langt større evne til å ha komplekse følelser og til forstå situasjoner og hendelser enn det vi har bevist hittil. Men jeg er også overbevist om at vi ofte tillegger hunder hensikter de ikke har. Både positive og negative hensikter.

For å gjøre historien kort. Jeg har sett denne atferden før. I Sarajevo i september i år. Dette er by, som i likhet med Santiago som videoen er fra, har en stor populasjon med løshunder.

I Sarajavo var to hunder involvert og en tredje hund var påkjørt. Da jeg kjørte inn til Sarajevo fikk jeg observert de to hundene dragende på kroppen til den tredje i retning veikanten. Hunden var nylig påkjørt og kroppen var temmelig hel. Da jeg returnerte 1-2 timer senere fikk jeg studert de to hundene mens fortærte restene av hundens kropp. Samtidig viste de voldsomme aggressive utfall mot passerende biler. Knurring, bjeffing og glefsing når bilene passerte, og sliting i kadaveret når trafikken var roligere. Ressursforsvar mot biler!
(Digresjon: Hvordan forklarer man det med lederskapsteorien??? Ser ikke hundene på bilene som sjefer?)
Jeg har tidligere hørt om hundekannibalisme (om man kan bruke kannibalismebegrepet om dyr) fra gjetere i Italia som forteller at det ikke er uvanlig blant deres vokterhunder. De blir ikke akkurat bortskjemt med næringsrik mat, men må ofte klare seg med avfall fra osteproduksjon.

Man kan også lese i reiseskildringene fra Helge Ingstad at "kannibalisme" er vanlig forekommende blant sledehunder om sommeren. Den gang var det ikke uvanlig å sette sledehundene på en øy uten rømningsmuligheter og med ytterst lite jaktterreng. De hundene som klarte å få spist de andre overlevde.

"Dog eat dog" er forøvrig et allment uttrykk som beskriver egoistisk og hensynsløs konkurranse. Men slik biologisk realisme er ikke mat for media...

fredag 21. november 2008

It's not only only to be a penguin...



Hopping into the boat with a big fart, and landing with a bad smell.

Denne karen er æresmedlem i PiL (Pingviner i Livsfare) og har publisert en hakkespettbok i båtbenyttelse. Boken er kun tilgjengelig for pingviner som kan dokumentere mer en 12,5% slektskap.

tirsdag 11. november 2008

Lite å gjøre i helgen? Ta ungene med på safari på pelsdyrfarm...

Jeg syns det er verdt å gjøre oppmerksom på denne filmen publisert bl.a. i Dagbladet som jeg ganske sikkert er en start på en engasjert debatt rundt pelsdyrfarming.

Filmen er meget troverdig gjennomført, flott redigert og er et saklig innlegg i pelsdyrdebatten.

Selv er jeg i mot debattformer som innebærer sabotasje, hærverk og frislipping av fangede dyr. Disse mener jeg er ødeleggende innslag, som ofte vil tjene en motsatt hensikt. Det finnes ryddigere og mer effektive metoder å bruke for å få fram betydningen av dyrevelferd.

Denne filmen er et godt eksempel på hvordan man kan få med seg flertallet av befolkningen. Man skal være temmelig avstumpet om man ser denne filmen og føler seg likegyldig med lidelsene til de dyrene som her er behandlet feil, utilstrekkelig og svært uverdig. Kanskje vi alle burde følge oppfordringen til pelsdyrbransjens utspill om å ta seg et besøk på nærmeste pelsdyrfarm?




søndag 26. oktober 2008

That Dam Neighbour With His Dam Skills, Dam Persistence and Dam Work Ethics

Denne korrespondansen kom jeg over for flere år siden og jeg har moret meg mange ganger over det ytterst sarkastiske og indignerte brevet fra denne grunneieren som er et svar på en henvendelse fra Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet har nemlig funnet at bygging av en beverdam på er brudd på gjeldende lovgivning ettersom de ikke kan finne noen søknad i sine arkiver... fra beverne... De ber videre om at at all uautorisert aktivitet straks skal stoppe.

På den andre siden er grunneieren dam glad i sine dam bevre og ikke svært imponert over det dam kontoret. Les og le....

STATE OF MICHIGAN

Reply to:
GRAND RAPIDS DISTRICT OFFICE

STATE OFFICE BUILDING 6TH FLOOR

350 OTTAWA NW

GRAND RAPIDS MI
49503-2341

JOHN ENGLER,
Governor

DEPARTMENT OF ENVIRONMENTAL QUALITY

HOLLISTER BUILDING, PO BOX 30473, LANSING MI
48909-7973

INTERNET: http://www.deq.state.mi.us/

RUSSELL J. HARDING, Director

December 17, 1997

CERTIFIED

Mr. Ryan DeVries
2088 Dagget Pierson, MI 49339

Dear Mr. DeVries:

SUBJECT: DEQ File No. 97-59-0023-1 T11N, R10W, Sec. 20, Montcalm Count-,),

It has come to the attention of the Department of Environmental Quality that there has been recent unauthorized activity on the above referenced parcel of property. You have been certified as the legal landowner and/or contractor who did the following unauthorized ctivity: Construction and maintenance of two wood debris dams across the outlet stream of Spring Pond.

A permit must be issued prior to the start of this type of activity. A review of the Department's files show that no permits have been issued. Therefore, the Department has determined that this activity is in violation of Part 301,. Inland Lakes and Streams, of the Natural Resource and Environmental Protection Act, Act 451 of the Public Acts of 1994, being sections 324.30101 to 324.30113 of the
Michigan Compiled Laws annotated.

The Department has been informed that one or both of the dams partially, failed during a recent rain event, causing debris dams and flooding at downstream locations. We find that dams of this nature are inherently hazardous and cannot be permitted. The Department herefore orders you to cease and desist all unauthorized activities at this location, and to restore the stream to a free-flow condition by removing all wood and brush forming the dams from the strewn channel. All restoration work shall be completed no later than January 31, 1998. Please notify this office when the restoration has been completed so that a follow-up site inspection may be scheduled by our staff.

Failure to comply with this request, or any further unauthorized activity on the site, may result in this case being referred for elevated enforcement action.

We anticipate and would appreciate your full cooperation in this matter. Please feel free to contact me at this office if you have any questions.

Sincerely,

David L. Price

District Representative

Land and Water Management Division

Så kommer det underholdende svaret fra den indignerte grunneieren :)

Reply:
Stephen and Rosalind Tvedten
2530 Hayes Street
Marne, MI
49435-9751
616-677-1261
616-677-1262
steve@getipm.com
1/6/98

David L. Price
District Representative Land and Water Management Division
Grand Rapids District Office
State Office Bldg., 6th Floor
350 Ottawa, N.W.
Grand Rapids, MI 49503-2341

Dear Mr. Price:

Re: DEQ File No. 97-59-0023; T11N, R10W, Sec 20;
Montcalm County

Your certified letter dated 12/17/97 has been handed to me to respond to. You sent out a great deal of carbon copies to a lot of people, but you neglected to include their addresses. You will, therefore, have to send them a copy of my response.

First of all, Mr. Ryan DeVries is not the legal landowner and/or contractor at 2088 Dagget, Pierson, Michigan - I am the legal owner and a couple of beavers are in the (State unauthorized) process of constructing and maintaining two wood "debris" dams across the outlet stream of my Spring Pond. While I did not pay for, nor authorize their dam project, I think they would be highly offended you call their skillful use of natural building materials "debris". I would like to challenge you to attempt to emulate their dam project any dam time and/or any dam place you choose. I believe I can safely state there is no dam way you could ever match their dam skills, their dam resourcefulness, their dam ingenuity, their dam persistence, their dam determination and/or their dam work ethic.

As to your dam request the beavers first must fill out a dam permit prior to the start of this type of dam activity, my first dam question to you is: are you trying to discriminate against my Spring Pond Beavers or do you require all dam beavers throughout this State to conform to said dam request? If you are not discriminating against these particular beavers, please send me completed copies of all those other applicable beaver dam permits. Perhaps we will see if there really is a dam violation of Part 301, Inland Lakes and Streams, of the Natural Resource and Environmental Protection Act, Act 451 of the Public Acts of 1994, being Sections 324.30101 to 324.30113 of the Michigan Compiled Laws annotated.

My first concern is - aren't the dam beavers entitled to dam legal representation? The Spring Pond Beavers are financially destitute and are unable to pay for said dam representation - so the State will have to provide them with a dam lawyer.

The Department's dam concern that either one or both of the dams failed during a recent rain event causing dam flooding is proof we should leave the dam Spring Pond Beavers alone rather than harassing them and calling their dam names. If you want the dam stream "restored" to a dam free-flow condition - contact the dam beavers - but if you are going to arrest them (they obviously did not pay any dam attention to your dam letter -- being unable to read English) - be sure you read them their dam Miranda first.

As for me, I am not going to cause more dam flooding or dam debris jams by interfering with these dam builders. If you want to hurt these dam beavers - be aware I am sending a copy of your dam letter and this response to PETA. If your dam Department seriously finds all dams of this nature inherently hazardous and truly will not permit their existence in this dam State - I seriously hope you are not selectively enforcing this dam policy - or once again both I and the Spring Pond Beavers will scream prejudice!

In my humble opinion, the Spring Pond Beavers have a right to build their dam unauthorized dams as long as the sky is blue, the grass is green and water flows downstream. They have more dam right than I to live and enjoy Spring Pond. So, as far as I and the beavers are concerned, this dam case can be referred for more dam elevated enforcement action now. Why wait until 1/31/98? The Spring Pond Beavers may be under the dam ice then, and there will be no dam way for you or your dam staff to contact/harass them then.

In conclusion, I would like to bring to your attention a real environmental quality (health) problem; bears are actually defecating in our woods. I definitely believe you should be persecuting the defecating bears and leave the dam beavers alone. If you are going to investigate the beaver dam, watch your step! (The bears are not careful where they dump!)

Being unable to comply with your dam request, and being unable to contact you on your dam answering machine, I am sending this response to your dam office.

Sincerely,

Stephen L.Tvedten

Den fulle korrespondansen finner du på

http://www.getipm.com/personal/dam.htm

http://www.getipm.com/personal/dam2.htm

http://www.getipm.com/personal/dam3.htm

fredag 24. oktober 2008

Innsikslæring hos ...eh... duer

Det kan ikke være mulig, tenker du. Har duer innsikt? Gi meg et eksempel!

Denne duen har lært at å hoppe ikke er "lov", og må altså komme seg til den fristende bananen på annet vis. Duen har blitt trent med operant betinging til å dytte bokser, klatre på bokser og til å hakke på plastbananer. Alt belønnet med korn. Og hver enkelt atferd for seg.

Men denne gang er du ALENE, lille due.

Bananen er utenfor din rekkevidde og du må selv finne løsningen med dine fem små gram med hjerne. Alt du får er en boks. Finn ut av det, Robinson. Vi tar tiden...




Innsikt er altså å bruke gamle erfaringer til å løse nye problemer. Denne bruker ca ett minutt. Forsøket ble gjennomført av professor Epstein og ble publisert i det prestisjetunge magasinet Nature i 1984. Se sammendrag her.

Videoen skal visstnok være en original fra det opprinnelige studiet.

Magisk Harry Houndini rømmer

Kan du trikset er det enkelt... for alle andre er det magi.

Omtrent slik var det Houdini sa det når han slo hardt ned på show som utga seg for å være magi.

Men denne beaglen her trenger ikke magi for å bryte ut til den vakre naturen. Ved bruk av sin fysikk, en kløktig hjerne og erfaring med operante betingelser demonstrerer den en kompleks kjede. Ikke noe for dem som blir svimmel av gardintrapper.


Amazing Dog Escapes from Kennel - Watch more free videos

lørdag 18. oktober 2008

No, it's onsDOG...

Min eldste datter, Anne Mathilde, har begynt på skolen i høst. Og her har hun visst en førsteklasses (tihi...) lærer ettersom hun kommer hjem og har lært både det ene og det andre. Blant annet snakker de på engelsk om vær, tall og farger. Onsdag forrige uke satt vi ved frokosten og jeg spurte slik som læreren "What's the weather like today?", "Is it windy?", "Is it raining?" og "Is there a rainbow?". Og min datter svarte "Yes" og "No", til min store fornøyelse.

I samme øyeblikk kom gode, gamle Jess luntende inn på kjøkkenet for å sjekke åpningstidene på kaviarutslippsfabrikken. Jeg spurte derfor Anne Mathilde:

"Is that your dog?"

Det var ikke lett for oss foreldrene å holde oss alvorlige da hun svarte, på sin liketil og selvfølgelige måte: "No, it's onsdog"

Jeg tror dette må bli navnet på min neste hund.




Her er min uforskammet friske og spreke, 10 og et halvt år gamle border collie, Jess. Bildet er tatt ved Bølhøvd, en liten høyde mellom Birgitstølen og Fagerdalen i fjellene nord for Hovet i Hallingdal. Jess bærer oppakningen. Hun har aldri vært syk i sitt liv, selv om hun har jobbet mye og hardt som gjeterhund. Bank i bordet (med referanse til forrige blogginnlegg om overtro...).

fredag 10. oktober 2008

Overtro og autoshaping på mennesker

Denne er hysterisk. Her er noen "forsøkspersoner" som på et TV-show viser bisarr og underholdende atferd som resultat av det de opplever som forsterkning på atferden deres.

Faktisk er det hele non-kontingent (dvs at poengene kommer vilkårlig). Poengene blir nemlig på komisk vis bestemt av en gullfisk...

Resultatet er en mengde kreativ atferd og til dels overtroisk atferd. Hvis du har lyst til å se belønningssugne folk som hopper på hoppeball, "rocker" med rockering og smeller ballonger - trykk på play :)



 

mandag 6. oktober 2008

Mennesket - en levende løgndetektor

Hele denne uken har jeg undervisning i atferdsanalyse (læringsteori) for studentene på Fjellanger Hundeskole AS, og da forsøker jeg alltid å krydre litt med videoer, demonstrasjoner og praksis.

En viktig del av atferdsanalyse er å observere. I atferdsanalyse er man veldig streng på at man skal legge bort tolkningen mens man observerer. Dvs man skal ikke legge følelser og vurderinger inn i det man ser. Man skal virkelig trene seg på å bli en god observatør og unngå å gå glipp av viktige observasjoner fordi man er opptatt med å føle, tenke og vurdere.

Til syvende og sist er det å tolke observasjonen korrekt også viktig. Det hjelper ikke at man bare ser og teller og måler uten å forstå hvilken viktig informasjon som har blitt deg til del. Har du blitt løyet til kanskje...?

Den unge damen i filmen har trukket et kort i en kortstokk, sett på det og gjemt det. Hun blir så instruert i å si ja til to motstridende spørsmål: "Er kortet svart?" "Ja" "Er kortet rødt?" "Ja".

Flere spørsmål kommer hvor hun også skal svare vekselvis nei eller ja på begge. Det ene svaret er nødt til å være løgn, mens det andre må være sannhet. I hvilket av tilfellene snakker hun sant og hvilket lyver hun?

Test deg selv og se om du klarer å finne ut hvilket kort denne damen har gjemt under matten.



Jeg klarte bare å finne ut de to første med fargen og typen. Der stoppet det... Men god observasjonsevne kan trenes! Er du bedre enn meg??

lørdag 4. oktober 2008

Barn lærer mer av belønning og mindre av korrigering

Utdrag fra artikkel på forskning.no: 

Små barn har vanskelig for å lære av sine egne feil. Men det hjelper å gi dem positive tilbakemeldinger, viser ny nederlandsk forskning.

Testpersonene i studien ble gitt flere enkle dataøvelser som gikk ut på å plassere forskjellige objekter i riktige kategorier. Etter første forsøk, fikk de positiv tilbakemelding (bra jobbet!) eller negativ tilbakemelding (galt svar!) avhengig av om de hadde fått riktig svar eller ikke.

- Vi målte deretter hjerneaktiviteten (fMRI-målinger) samtidig som vi noterte antall riktige svar.

Forskerne fant ut at barna i den minste aldersgruppen hadde særlige vansker med å lære, og forandre strategi, hvis de først hadde fått negativ tilbakemelding.

Områdene i den prefrontale korteksen ble heller ikke aktivert i like stor grad, som det man så hos de eldre barna og voksne. Men hvis de hadde fått positiv tilbakemelding, fant man høy aktivitet i det samme området. Dette kan bety at yngre barn har en helt annen læringsstrategi enn eldre. 

De eldre barna ser dessuten ut til å være mye flinkere til å ta til å forstå hva de har gjort galt, for så å bruke det til å lære av sine feil. Voksne gjør det samme, men da mye mer effektivt. For yngre barn ser det ut til at verbal belønning må til, ifølge forskningsarbeidet.

- Det å lære fra sine feil er en mye mer kompleks handling enn det å bare fortsette i samme løype som før. Man må spørre seg selv hva nøyaktig som gikk galt og hvordan det var mulig, sier Crone på Universiteit Leiden sin hjemmeside.

Den nye nederlandske studien er unik i den forstand at tidligere studier kun har sammenlignet barn med andre voksne, og ikke barn med barn. Informasjonen kan dermed bli viktig i forhold til å øke forståelsen for hvordan barn lærer på de ulike alderstrinnene, noe som igjen kan anvendes i skolesystemet.


Pedikyr for hunder



Hvis hunden er engstelig for å få filt neglene, hvorfor ikke lære ham å gjøre det selv?

Noen som kjenner til videoer av filing av neglene på bakbeina?

torsdag 2. oktober 2008

Barndomsminner fra Birgitstølen, gjeting og vokterhunder

På oppfordring legger jeg ut artikkelen som jeg skrev om vokterhunder i arbeid etter at jeg deltok i to år på vokterhundprosjektet i Lierne.

Her kan du lese om de atferdsmessige forskjellene på vokterhunder og gjeterhunder, hvilke egenskaper en vokterhund skal ha, utfordringer i bruken av vokterhunder og litt betraktninger og observasjoner jeg gjorde de årene jeg deltok.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk delta i prosjektet. I lange perioder fikk jeg oppleve å leve og jobbe tett sammen med folk som har blitt venner. Jess kom inn i mitt liv. Hun har tålt mye feiltrening og likevel blitt en svært dugande gjeterhund (vi har fått over 90 poeng flere ganger og har stilt i klasse 3). Deling er vår favoritt. Jeg fikk gjete sau hver dag i 6 måneder og fikk observere og leve med hund, sau og bjørn på kloss hold. Les om mitt uheroiske møte med bjørn her.

For meg var sauegjetingen en fortsettelse av alle de erfaringene jeg gjorde meg som kugjeter hver sommer på Birgitstølen til mine besteforeldre hele barndommen. Vi var som regel mer enn en gjeter og vi hadde ansvaret for å finne kyrne tre ganger om dagen, bringe dem hjem om morgen og ettermiddag, hjelpe til i fjøset og med separering, ysting og kinning, bære myse til kalvene, stelle hesten og hjelpe til med vasking og rydding. Vi måtte også være med på å plukke sopp og krekling, skrubbe kobberkjelen, tømme aske, drepe mus og lemen (vi ungene slo med en stav og bikkja tok de jeg ikke fikk), røyke ut røyskatt av veggene, fiske, hogge og bære ved m.m. Jeg tenkte aldri på noe som jobb, men tok ansvaret alvorlig. Hvor mange barn får oppleve slik i dag?

Vi hadde en tvers igjennom snill og lydig gjeterhund som het Tanja og var en blanding av border collie og finsk lapphund. Dessverre husker jeg ikke nøyaktig hvordan hun gjette, men jeg husker i det minste at hun bjeffet. Jeg antar derfor at det var lite "eye" og "stalk".

Jeg synes et par av kommandoene til Tanja er litt fornøyelige. Min Goffa (bestefar) kan ikke ha tenkt seg veldig nøye om da han valgte kommandoene "Bjeff" og "Ikkje bjeff" :) Men de virket utmerket! Jeg pleide å rope "Bjeff" når jeg ville ha mer fart på kuene på spesielle steder. De gikk jo i sitt rolige NRF-tempo. "Ikke bjeff" brukte jeg når hunden syntes det ble for morsomt å jage på dyrene.


Jeg trente dessuten ganske ofte sammen med Goffa på at hunden skulle rapportere til noen dersom jeg fikk problemer når jeg gjette. Dette var jo før mobiltelefonens tid... Mye kunne hende. Kyr som satt fast i myrhull, sjuke dyr el.l. Kommandoen var slik "Gå heimatt te mor" eller "Gå heimatt te far" alt ettersom hvor vi befant oss. Vi begynte på nært hold og gjorde avstanden større og større. Tanja skulle så føre de voksne til gjeteren. Jeg fikk heldigvis aldri virkelig bruk for den.

I sommer fikk jeg tatt turen opp til Birgitstølen. Min onkel har tatt nydelig vare på den gamle stølsbygningen hvor det har vært drift i over 300 år. Fremdeles er det fire kilometer til nærmeste grusvei og 6 kilometer kjøring derfra til bygden (Hovet). Min Gommo (bestemor) solgte ost direkte fra stølen til turgjengere gjerne hadde fått bestillinger i bygden. Vann finnes i slange utendørs om sommeren, men det er naturligvis ikke strøm der. Det er oppgradert med gassbluss ganske nylig, og det er bedre enn den evige varmen fra vedkomfyren.




Jeg og Nora Oliva (1 år) vandrer mot Birgitstølen.


Jeg blåser i lur



Vakre Birgitstølen. Oppunder himmelen.


Den grå bygningen til venstre er utedo og vedskjul. Så kommer våningshuset hvor deler er bygget av stein. Like til høyre ligger en liten bu med senger kalt Veslebua og til høyre bakom ligger fjøset. Nede til høyre på bygget er det et lite rom til grisen.


Og her er hva som skjer når man som barn har jobbet som gjeter på støl. Man begynner å interessere seg for dyr og natur. Og kanskje man ender opp med å gjete også som voksen.

Her er artikkelen min om Vokterhunder i arbeid



Vokterhunder%20i%20arbeid.pdf

tirsdag 30. september 2008

Javel...så dette er flokken...1, 2, det var svære greier...skal vi vrimle bortover her?

"For et nederlag. 8500 kroner. For en kompis. Som eg må holde i bånd for at han ikkje skal stikke av."

tirsdag 23. september 2008

Fiks ferdig rompehull - et ufordøyd tema hos fiktive analkreasjonister

Evolusjon slutter ikke å fascinere meg. At den fantastiske innretningen, øyet, har blir dannet fra en lysømfintlig celle til et avansert verktøy over millioner av år er nesten ubegripelig.

Evolusjonen er ikke perfekt og øyet kunne vært laget på en mye mer snedig og "kostnadseffektiv" måte. Men slik er det, at evolusjonen har sine finurlige veier.

Dette gjelder også en våre mer private deler; rompehullet. Vi som jobber med hunder har et til tider litt for nært forhold til denne delen av kroppen. Daglig får vi et blunk fra brunøyet til våre krøllhalede kamerater. Det er nesten så en får lyst til å blunke tilbake noen ganger.



Denne fantastiske innretningen som vi ikke kan leve uten, rompehullet vårt, har sin egen og høyst interessante utviklingshistorie. Okay, de vil kanskje bli nominert til IgNobel prisen (vitenskaplige arbeider som først får en til å le - så tenke), men forskere har altså lenge interessert seg for hvordan rompehullet oppstod første gangen.

Den ledende rompehullteorien begynner med at det første fordøyelsessystemet bare hadde en åpning som ledet inn til en sekk hvor maten ble fordøyd, tatt opp og siden spyttet ut igjen - fra samme hullet som den kom inn. En så enkel fordøyelse er ikke alltid effektiv og med mer avansert fordøyelse ble det litt mer upraktisk med bare en åpning.

Det er da det litt ubehagelige spørsmålet kommer. Har du noengang kikket deg i brunøyet og synes at det ligner på en munn?

Det er kanskje akkurat det rompehullet er rester av.

At det spontant oppstår et fiks ferdig ur-rompehull helt uten manualer, skisser og arbeidsbeskrivelser er usannsynlig. Forskere mener altså oftest at det som først var én åpning etterhvert ble bredere og delte seg i to åpninger - munnen og rompehullet.

Men nå er denne nydelige teorien truet av nyere forskning. Man har funnet at det ikke er samsvar mellom genfunn i de to delene og disse forskerne spekulerer i om rompehullet har hatt f.eks funksjon som en åpning for reproduksjon før det ble en del av fordøyelseskanalen. (Jada, jada, jeg vet hva du tenker, men akkurat det har jeg ikke tenkt å gi noen betraktninger - mennesker er i så måte temmelig uvanlige sammenlignet med andre arter).

Forskerne mener også at rompehullet kanskje kan ha blitt utviklet flere ganger i ulike arter fra ulike kroppsåpninger. Rompehullet har dermed blitt forent med munnen gjennom et annet sted i fordøyelsen.

Uansett hva som er riktig her kan man vel konkludere med at det er langt mellom anal-kreasjonistene.

Mitt spørsmål nå er: Hvordan påvirker analstudier forskergruppens sosiale liv?

søndag 21. september 2008

Er ikke renneløkke effektivt nok til å kvele hunden? Hjelpen er nær...

Cesar Millan, Hundehviskeren som brøler, har slått an i Norge med sine kvelningsmetoder på hund. Hvis du har hatt problemer med å få til kvelning skikkelig effektivt kan du nå få kjøpt det rette verktøyet på tjenestehund.no.


Her kan du lese hva jeg mener om å kvele hunder, men jeg skal i hvertfall gi disse selgerne kreditt for å fortelle at dette er ubehagspåføring som fremkaller "kvelningsrefleksen hos hunden". Dette er mye mer ærlig enn å nekte for at hunden blir kvalt når man struper den.


Her er hvordan tjenestehund.no reklamerer for produktet sitt.

"Mallepigg"
Ideelt for å trene f.eks jakt, slipp, transport etc. når hunden er høyt i drift. Brukes i stedet for smertepåvirkning, noe som ofte bare øker driften/ frustrasjonen. Fungerer ved å gi ubehag for hunden ved å fremkalle kvelningsrefleksen hos hunden. Festes høyt oppe på hundens hals, foran adamseplet. Deretter strammes halsbåndet lett slik at det ikke glir ned. Du skal ikke rykke i dette halsbåndet men stramme bestemt og kontrollert. Passer f.eks settere og malinois.

Kvelning anbefales altså når smertepåføring ikke virker. På tide å få Mattilsynet til å mene noe?

Her er et bilde som ligner på det som selges under navnet "mallepigg".


Takk til Anja for tipset.

søndag 14. september 2008

En naturvitenskapelig forklaring på skitne vinduer

Kjære venner. Det er en forklaring på hvorfor vinduene våre nå er skitne øverst og skjoldete nederst. Og at de bare må få være sånn.

Det nytter nemlig ikke å klage på kvaliteten når ungene selv tar initiativ til å vaske vinduene. Anne Mathilde innførte poenger for å vaske vinduer i går. Og siden hun hadde sett seg ut fra poenghyllen noen små metallskåler fra Ikea som hun kunne bruke til hundeskål til plastdyret "Nusse", måtte hun finne på flere aktiviteter som tilsammen gav over 20 poeng.

Leksene var hun ferdig med. Søren klype...Hva skal en stakkars gjøre da?

Vaske vinduer? 8 poeng gir det. Pluss de 8 hun allerede hadde for å rydde av middagsbordet. Og hvis man legger til 8 poeng til for å vaske veggen bak babystolen - æsj all den tomatsausen - så...? "Mamma, er 24 mer en 2o?"
Hun satte igang uten å spørre og uten veiledning. Fant klut i skuffen, vætet den og brød seg ikke så hardt om såpe. Mammaen tok bilde da hun oppdaget henne.

lørdag 13. september 2008

Driiiitlett! Skolejenten min vil øke kriteriene

Anne Mathilde er blitt skolejente, og jeg er blitt mamma til en skolejente. Læringskurven er vel så høy for foreldrene i den nye situasjonen, men datteren vår stortrives fra første dag. Jeg var imponert da Anne Mathilde kom hjem etter tredje dagen på skolen og hadde lært en engelsk sang hvor de teller baklengs. "Ten little birds sitting on a train, one flew away, how many do remain? Nine little birds...etc". Flink lærer!!

Nå proklamerte hun at mange av oppgavene som hun har på belønningssystemet sitt var hun blitt så flink til at det var på tide å bytte dem ut igjen. "Dette er jo driiiitlett!". Jeg foreslo at hun kunne få poeng for å gjøre leksene sine, og det jublet hun over. Sammen satte vi oss ned og gikk gjennom skjemaet. Hun ville ha poeng for ting hun trengte å bli flinkere til. Mammaen nikket fornøyd og funderte på om jeg har fortalt henne at dette er hele poenget eller om hun selv har funnet ut at dette er en god idé? Uansett var entusiasmen høy.

Vi forkastet belønning for: morgenstellet (kle på seg, pusse tenner osv), kveldsstellet, gå med klemmer/strikk i håret, dekke på bordet, børste håret, gi oss grytekluter når vi lager mat (et av hennes mer sprø forslag) og vaske hender. Alt dette gikk veldig greit nå var vi enige om.

Vi beholdt belønning for å rydde rommet, rydde av bordet, lage mat og hente posten. Så inkluderte vi: gjøre lekser, øve på å lese (hennes forslag), øve på å regne (mitt forslag, begeistret tatt i mot), hjelpe til å vaske (mitt forslag, ikke så begeistret tatt i mot, men akseptert med tydelig krav om høye poenger) og vaske vinduer (bare pga en morsom clip-art hun så med en katt som vasker vindu med tungen).

Hun får være med å påvirke hvor mange poenger hun skal ha for hver aktivitet. Før skjønte hun ikke at det var lurt å forhandle seg til en høy verdi, men i dag måtte jeg justere forslag rundt 1 million, tusen og hundre. Vi ble til slutt enige om 8 poeng for alle aktivitetene. Jeg tror hun skjønte at det var så langt hun kunne få meg og da var det gunstigst å få dette på alle :)

Bare skryte - Aldri mase
En ting jeg har merket meg som viktig rundt dette med å få et slikt system til å virke, er at disse aktivitetene må det under ingen omstendigheter ikke mases på. Da blir de negativt ladde. Poenget er at de skal bli positive.

Oppgaver som å gjøre lekser og hjelpe til å rydde vet hun at hun ikke kan sno seg unna uansett. Når jeg ber henne gjøre det sier jeg ikke "Kan du gjøre leksene dine nå?". Jeg sier "Etter du er ferdig med å bade den dukken, skal du gjøre leksene dine". Ikke rom for diskusjon. Dette går stort sett ganske greit fordi jeg ikke gir etter for forsinkelser som at dukken også må mates og lalles.

Andre mindre viktige oppgaver forsøker jeg å få frem spontant ved å legge til rette for at de skal oppstå. Jeg skjærer opp alt til pizzaen og baker ut deigen slik at det bare er å legge på. Jeg setter frem en vakker og feminin kurv som hun kan hente posten i. Eller jeg hinter om gunstige ting rundt aktiviteten. "Mamma sendte jo postkort til deg fra Dubrovnik på lørdag, mon tro om det er kommet frem?".

Superprestasjon
Daglig forundrer jeg meg over at det er tilnærmet fullstendig stimuluskontroll på atferden "putte skoene i skoskapet". For et og et halvt år siden gav jeg full gass på belønning på den atferden en gang hun gjorde det spontant. Jeg jublet, klappet i hendene og sa hun kunne få velge noe fritt fra poenghyllen sin. Siden har jeg passet på å en gang i mellom (før oftere, men nå ca hver tredje måned) skryte av henne for å gjøre dette. Atferden er så perfekt etablert at jeg tror hun kommer til å ta dette med seg inn i voksenlivet.

Verre står det til med foreldrene. Kan noen komme hjem til meg og gi meg en klem om de mot formodning skulle fange meg i å putte skoene i skapet når jeg kommer hjem fra jobb? :)

Under er poenglisten hennes slik den ser ut nå. Vi bruker penn til å streke på poeng i høyre ruten. Og stryker så ut når hun tar ut ting/aktiviteter med avtalt verdi.
Belonningssystem%20Anne%20Mathilde%20hosten%202008.pdf

Edderkopp på marihuana får problemer...

I 1965 gav Dr. Peter Witt ulike typer hallusinogener til edderkopper for å observere hvilken effekt dette hadde på byggingen av edderkoppnett.

Under finner du en kortfilm om resultatene fra dette eksperimentet.

torsdag 28. august 2008

Šarplaninac i sokkehovedstaden

Å snakke om denne rasen krever litt tungegymnastikk, så akkurat nå er jeg glad for at jeg kommuniserer skriftlig! Omtrent slik sier bosnierne det: schar-pla-NI-nash. Rasen blir brukt til vokterhunder. Det vil si at de går sammen med sau fra de er nyfødte og på den måten blir sosialisert til dem på samme måten som vi sosialiserer familiehunder på folk.

Akkurat nå befinner jeg meg i Vogošća (utt: vågåsch-KA) som er en forstad til Sarajevo. Tjenestereisen har gått til Norsk Folkehjelp sitt anlegg for minehunder som kalles NPA-GTC. Selv om jeg ikke kom frem før godt ut på natten på lørdag fikk jeg tatt en tur til Lukomir på søndagen. Det var her jeg så denne vokterhunden av rasen Šarplaninac. I området finnes det både ulv og bjørn og derfor har gjeterne alliert seg med vokterhundene som jager vekk både rovdyr og folk.




Bildekvaliteten er så som så ettersom det er tatt fra en skranglebil på humpete vei med full zoom... Like ved lå enda en hund, samt at en gjeter tok formiddagsluren sin på prærien. I befippelsen oppdaget jeg ikke disse før det var for sent å knipse mer. Saueflokken hadde visst også tatt seg en pause. De stod i en tett ring med hodene innover. Mon tro om det er beskyttelse mot solen?

Guiden vår kunne fortelle at han for knappe to uker siden hadde en slik hund hoppet opp på ham bakfra og skamfert ryggsekken kraftig. Han var mer redd for disse enn for bjørnene. Sistnevnte omtalte han som fredelige vegetarianere.

Lukomir en en liten landsby som ligger 1500 meter over havet. Her er det seterdrift på samme måten som det har vært gjort i hundrevis av år. Dessverre er dette den eneste gjenværende landsbyen av sitt slag, og den er nok sakte utdøende. Kvinnene i landsbyen forsøker å livnære seg på å strikke sokker til turistene, og strengt tatt er vel dette det eneste salgbare turistproduktet de har, bortsett fra sin unikhet og rare skjønnhet.


Disse to damene spinner og strikker, mens de studerer de rare turistene. Ullbuksene de har på seg kan på mirakuløst vis gjøres om til skjørt.



Dronningen av Lukomir var ikke fornøyd med dagens salg. Hun kastet derfor sin forbannelse over oss, mens jeg knipset i vei. Hun skjente ubehersket og forlangte å vite hva all denne KLIKK-KLIKKen skulle være godt for. Når guiden vår oversatte at det var fordi hun var så vakker, så endelig fikk jeg tatt bildet jeg håpet på. Det var heller ikke løgn fra min side. Jeg simpelthen elsker å ta bilde av gamle, tannløse, skrukkete og vakre mennesker.




Bak dette toalettet (kan jeg kalle det det?) er det strake 900 meter i ravinen. Vinden blir samlet pent sammen opp gjennom dalsiden og jeg mistenker at mesteparten går gjennom akkurat dette hullet i gulvet. Ikke behov for dopapir der nei, men slagstøvler kan kanskje være en god idé. Å gi seg i kast med den opplevelsen stod jeg over. Da var moder natur et bedre valg for en rask bimmelim.





Jeg fikk også sett falk, ørn, en grønnblå firfisle og en rekke trivelige kyr på turen. Her er visst også villsvin som ikke behøver å være så hyggelig å treffe på. Avføring etter rev lå stadig vekk etter stien.

Ørnene vi fikk øye på var et par som muligens hadde et reir. Falker så vi i massevis. De må antagelig ha vært store kull som trente seg på å fly og jakte, fordi de ellers er svært territorielle.




Vi var ikke så mange på turen, men merkelig nok var vi nesten alle sammen biologer av et eller annet slag. Så er du naturinteressert, vil treffe likesinnede og vil ha en trygg (husk det er miner i Bosnia) fjelltur er Green Vision i Sarajevo et bra sted å kontakte.

onsdag 27. august 2008

mandag 18. august 2008

Halekupering gjør hunden aggressiv

Halekupering gjør at hunden mister et av de viktigste instrumentene sine for kommunisering. Den vil bli møtt av andre hunder på en mer mistenkelig måte og derfor vil den over tid lettere utvikle aggressjon mot andre hunder.

Dette påstår to forskere i en artikkel som er publisert i Behaviour i mars i år. De har brukt en logrende robothund som modell og utstyrt den med lang og kort hale.




Liksom-labradoren kjørte de til parker hvor folk luftene hundene sine løse. Her observerte de hundene som nærmet seg det mekaniske dyret som enten hadde en hale på 30 cm (normal) eller på 9 cm (kupert). Den mekaniske hunden kunne logre, eller ikke.
Når den lange halen logret hadde andre hunder en ganske "selvsikker" måte å nærme seg robothunden på, mens hvis halen stod still var det mindre sannsynlig at de ville gå opp til hunden. Hvis de gjorde det var de mer nølende.
Med en kupert hale var de andre hunden nølende uansett om halen logret eller ikke.
Forskerne mener at det er en mulig sammenheng mellom å miste muligheten til å signalisere vennlighet ved hjelp av en tydelig hale, og økt forekomst av aggresjon. De mener at hunder som alltid blir behandlet av andre hunder på en mistenksom måte, til slutt blir hunder som bør behandles på en litt mistenksom måte.

lørdag 9. august 2008

So ro, lille hund...



Denne oppdretteren er nok av den mer omsorgsfulle typen :) Jeg er her, jeg er her, dere kan trygt sove nå mine små...

fredag 8. august 2008

Utrolige oppfinnelser i naturen - gjennomsiktige dyr

Det er fasinerende å se hva naturlig seleksjon kan frembringe av variasjon. På hytten på Tysnes fant vi i sommer et lite flyndrebarn som var nesten helt gjennomsiktig. Når den lå på sanden var det så og si umulig å oppdage den, men i det den ble skremt opp av vassingen vår oppdaget min svigerinne den og fanget den i en bøtte.

Jeg er ikke så god på flyndreanatomi, så jeg er ikke sikker på om det røde vi ser er hjertet eller kanskje magesekken?

Tenk at det finnes fisker som er så gjennomsiktige når de er små! Hvordan kan det ha seg at cellene er laget på en slik måte at de slipper lys gjennom så lett som bare det? Ser vi egentlig mellom cellene? Eller gjennom dem? Er det stablet oppå hverandre på en slik måte at lys slipper gjennom små "pixler"? Eller er det små optiske fibre som går gjennom kroppen slik som i denne betongen? Den var ikke så løvtynn som man skulle tro. Holdt man den i hånden kilte det godt!





Ungene var minst like fasinerte som jeg. Her er et bilde av den lille krabaten svømmende i en lekebøtte.





Hva skal man med kloning når naturen jobber på spreng for nye og bedre oppfinnelser?

tirsdag 5. august 2008

En lykkelig gjenforening

Denne løven ble oppdratt av to menn, Anthony "Ace" Bourke og John Rendall, fra den var en liten unge. Da den ble for stor til å beholde i leiligheten deres fikk de satt den fri i Afrika. Ett år senere reiser de for å hilse på Christian. Her kan du se gjenforeningen.

Tårer i øynene er tillatt. Og kanskje ikke til å unngå.


Kvinner kan ikke trene hund

Nå kommer snart de komplette DVDene av "Hundehviskeren" til meg i posten.

Som kvinne kommer jeg naturligvis ikke til å få så mye ut av det.

Millan slår med skarp observasjon fast i en av episodene sine at
"kvinner er den eneste arten som er satt sammen annerledes enn resten".


Hans teori rundt kvinners håpløshet med å trene hunder er slik:
"en kvinne bruker alltid ømhet fremfor disiplin, og menn bruker disiplin fremfor
ømhet. Derfor er menn mer psykologiske, enn følelsesladde. Alle dyr følger
dominante ledere; de følger ikke kjærlige ledere".

At National Geographic aksepterer kringkasting av så åpenbare mannsjåvinistiske utsagn til den gemene hop er kanskje et symptom på at slik omtale av kvinner ikke ses på som så farlig. Selv blant skikkelige folk som aldri ville tolerert det samme utsagnet om det var rasistisk. En liten test på utsagnet kan gjøres med å bytte ut ordet kvinner med jøder og menn med ariere. Jeg, som kvinne, er sutrete hvis jeg antyder at jeg blir omtalt nedsettende.

Når det gjelder etologien i utsagnet til Cesar Millan vil jeg uttale meg som etolog (ikke som kjønn). Hvis du noen gang har snorklet og studert fiskestimer under vann har du kanskje sett at den ledende fisken ikke er blant de største? Men at de største fiskene befinner seg i midten og gjerne litt nedi stimen? (Greit å vite når man fisker makrell! Har du ikke skikkelig søkke på snøret ditt må du plukke mye småbein under middagen din...)

Har du noen gang sett en saueflokk på beite? Ta en nærmere titt og du vil se de beste søyene, med de feteste lammene, i midten. Følg et trekk med fugler til Afrika. Du trodde vel ikke det var den sterkeste som ledet an? Det er slitsomt og farlig å være fremst. Du må ta avgjørelser, navigere, presse bort luften med kroppen din og du er i den mest utsatte posisjonen når det gjelder ytre farer.

Hvis du skal finne ut hvem som har best fitness, bør du som oftest feste blikket et annet sted enn fremst i gruppen. For byttedyr som lever i flokk er hele flokk-konseptet bygget på beskyttelse av egne gener. Les gjerne mer om atferdsøkologi og ESS (evolusjonært stabile strategier) og fundér litt over at en strategi ikke bare styres av hva som er optimalt, men også av hvilke andre strategier som finnes på samme tid.

Jeg vil forøvrig minne på at hunder ikke er utpregede flokkdyr. De jakter ikke på store byttedyr, men er åtseletere. De er sosiale dyr, ja, men ikke flokkdyr. Å påstå at det er flokkatferd når hunder samles på et sted med mye mat, er som å påstå det samme om mennesker på shoppingsentere.

Og når det gjelder oss mennesker og valg av ledere bør vi ikke akkurat slå oss på brystet over å gjøre gode og veloverveide valg? Hos oss er vel tradisjonen slik at vi alt for ofte følger ytterst ustabile ledere rett inn i katastrofen...

mandag 4. august 2008

Hva jeg snakker mest om...

Wordle er er morsomt leketøy for nerder og for de som har lyst på sin helt personlige grafikk på veggen. Jeg har lagt inn teksten til masteroppgaven min i Wordle og ut kom denne kreasjonen:


En avslørende ordsky hvis du klipper inn personlige skriverier. Vakkert om du klipper inn et dikt.

onsdag 9. juli 2008

Evolusjon av hund - forskerne er uenige...

Jeg tar snart ferie, så da får jeg gjøre en liten innsats for mine lesere siden aktivitetsnivået her antagelig går litt ned :) Tre innlegg på en kveld er vel ganske bra?

James Serpell er av en litt annen oppfatning enn Coppinger når det gjelder hvordan evolusjonen av hund fra ulv har foregått. I disse to intervjuene får vi satt disse forskernes meninger opp mot hverandre:


James Serpell - om evolusjon på hund - radiointervju.
Ray Coppinger - om evolusjon på hund - intervju.

Gjør deg opp din egen mening og kom gjerne med den her.

Aggresjon og biting hos hunder - eieren sin feil?

Akkurat nå er det publisert et nytt studium i Applied Animal Behaviour Science av Deborah L. Duffya, Yuying Hsu og James Serpell. Studiet bruker andre målemetoder en bittstatistikk, kontakt med atferdskonsulent og "ekspert"-uttalelser for å se på genetisk predisposisjon for aggresjon hos ulike raser.

Forfatterne mener at tidligere målemetoder for å finne ut hvilke raser som er mest aggressive nødvendigvis blir preget av risikoen for skade i forhold til hunden størrelse og styrke, samt fordommer mot hunderaser.

De har brukt samme spørreskjema som jeg brukte i min masteroppgave, kalt C-BARQ, og spurt til sammen 6000 hundeeiere med 30 ulike raser. C-BARQ har tidligere blitt validert (sagt enklere: at atferdskonsulenter ol.l er av samme oppfatning som hundeeier ved observasjon av hundens atferd).

Forfatterne har funnet signifikante forskjeller mellom de amerikanske rasene:
Åtte raser ble rangert likt for:
  • aggresjon mot fremmede
  • aggresjon mot hunder
  • aggresjon mot eier

Dette var dachs, engelsk springer spaniel, golden retriever, labrador retriever, puddel, rottweiler, sheltie og sibirsk husky.

Chihuahua og dachs ble rangert høyere gjennomsnittet for aggresjon mot både mennesker og hunder.

Akita og pit buller ble rangert høyere enn gjennomsnittet for aggresjon mot hunder.

Den mest alvorlige aggresjonen var generelt sett rettet mot hunder, fulgt av aggresjon mot fremmede mennesker og deretter aggresjon mot husets familie.

Rasene med størst prosent av hunder som viser alvorlig aggresjon (biting eller forsøk på biting) var:

  • Mot fremmede og eieren: dachs, chihuahua og jack russel terrier
  • Mot fremmede: australsk cattle dog
  • Mot eier: amerikans cocker spaniel og beagle

Mer enn 20% av akitaer, jack russel terriere og pitbuller viste alvorlig aggresjon mot fremmede hunder.

Rasene som var minst aggressive mot både folk og hunder var golden retriever, labrador retriever, berner sennen, brittany spaniel, greyhound og whippet.

Det ble funnet at blant engelsk springer spaniel var de utstillingsavlede hundene mer aggressive mot mennesker og hunder enn jaktavlede hunder. Forholdet var omvendt for labrador retriever.

Tidligere studier har vist at aggresjon i stor grad er arvelig, og derfor synes jeg slike studier er svært interessant. Det er trist hvis raseklubber avfeier slike studier med å si at aggressjon "avhenger av eieren", slik den gamle myten tilsier. Serpell har i et tidligere studium vist at aggresjon i relativt liten grad blir påvirket hvordan eieren oppdrar hunden. Se her. Dette fritar naturligvis ikke eiere for skyld dersom hunden skulle bite.

Norske raseklubber kan nok ikke se direkte på tallene som er fremkommet siden de gjelder amerikanske hunder. Avlsmålene og materialet er naturlig nok ganske annerledes. Men funnene tilsier generelt sett at raseklubben virkelig kan gjøre et viktig stykke arbeid i avlsarbeidet på temperament hos sine hunder.

Politimann ikke dømt for å henge og sparke hund

I fjor ble en politimann i North Carolina først sparket fra jobben, men deretter gjeninnsatt i stillingen med tilbakebetaling, etter å ha hengt sin narkotikahund og sparket den hardt fem ganger. Hunden ville ikke gi fra seg leken den hadde fått etter å ha markert på narkotika.

Retten konkluderte med at treningsmetodene han brukte på sin narkotikahund var så vanlige blant politiet at han ikke kunne dømmes. De mente også at siden man ikke hadde felles retninglinjer for bruk av treningsmetoder var det opp til hver enkelt politimann å gjøre sin vurdering. Retten mente at mannen hadde gjort sitt beste for å trene hunden sin. Her kan du se hvordan narkotikahunden ble "trent".



Kanskje noe for norsk politi eller Norsk Politihundelag å mene noe om? Meg bekjent er dette ikke vanlig her til lands.

mandag 7. juli 2008

Rovdyrenes skjulte liv

USGS Northern Divide Bear Project and Glacier National Park bruker fjernstyrt kamera som blir utløst av en bevegelsessensor for å studere størrelse og utbredelse av bjørner i Montana. Slike studer innebærer veldig liten inngripen i bjørnenes liv, samtidig som det er effektivt.

Det er interessant å høre at det ofte er lettere å få penger til prosjekter som innebærer større fare for liv og helse til folk og mer inngripen i dyrenes liv, bare fordi det er eksotisk, statushevende og tøft. Fra dette prosjektet blir det naturlig nok ikke laget ville TV-show med thrillermusikk, men jeg syns nå det er flotte scener likevel!

Se f.eks denne filmsekvensen hvor en enslig ulv og en bjørnemor med to ganske store unger jager hverandre hit og dit. I følge rettighetshaver må jeg opplyse leserne om at rovdyr er farlige når jeg bruker filmen deres. Så husk: Ikke lokk dem inn i bilen for at ungene skal få klappe. Kun i USA, men nå er det sagt :)

PS: Skru opp lyden skikkelig godt, så kan du høre prustingen og pesingen.

video

Montana er virkelig et drømmested for de som, av uante årsaker, virkelig ønsker å støte på bjørn. Sauer på sin side har strengt tatt ikke noe valg når det gjelder hvor de skal tilbringe livet. Men i Montana er det visst ikke bare bjørn de bør passe seg for i følge dette gamle jungelordet:

Montana: Where men are men, and sheep are scared.

søndag 29. juni 2008

De musikalske grisene

Når griser skal avvennes (gå over på annen mat en fra mammas patter og forlate henne) pleier grisungene ofte å bli litt ugreie med hverandre. Ofte settes de også sammen med andre kull og da blir de ekstra sure og grinete på hverandre. Det hele er ganske stressende for grisungene. De vokser saktere og kan bli syke eller skadet.

Forskere har funnet ut at grisunger som får tilgang på et lekerom i perioder av dagen blir mindre aggressive mot hverandre, og blir til og med mindre aggressive mot fremmede grisunger.

Nå har en forsker sjekket om det å spille musikk mens de leker gir en økt effekt. Klassisk musikk ble spilt for en gruppe griser mens de fikk leke i lekerommet. En annen gruppe fikk ikke leke mens musikken spilte, men fikk lytte til den. Begge gruppene viste mer lekatferd etter avvenning når musikken ble spilt, men naturlig nok var det gruppen som hadde fått tilgang på lekerommet som var mest lekne.

Sammenlignet med griser som hadde fått samme behandling, men uten musikk, var de musikalske grisene mer lekne. Sjekk videoen fra New Scientist:

fredag 6. juni 2008

Gå til side, apekatt!

Enkelte dager møter man seg selv i døren. Dette er en slik dag.

Hvis noen hadde vist meg et slikt maleri og sagt at kunsteren var en elefant, hadde jeg tenkt at de var lettlurte.



Elefantene er visstnok trent til å male, men jeg vet dessverre i hvilken grad og på hvilken måte. Jeg er uansett imponert.

Noen som har noen gode linker til info om elefanttreningen?

Ornitologmamma

PIP, PIP! GI MEG LITT MAKK!



Min ett år gamle datter er litt pjuskete i fjørene, men alltid sulten.

fredag 23. mai 2008

Å vaske håret uten tyngdekraft

Dette har strengt tatt ikke noe å gjøre med atferd i det hele tatt, men denne må jeg dele likevel :)

Både jeg og min datter, Anne Mathilde (5 år), synes teknologi og naturvitenskap er spennende. Hun fikk en bok av Stephen Hawkins i vinter og vi har lekt litt med tyngdekraft. Så nå ville jeg vise henne en video av hvordan ting fungerer uten tyngdekraft.

Denne videoen var midt i blinken for en liten pynteprinsesse! Det er utrolig hva barn kan lære hvis man bare gjør det litt spennende, morsomt og interessant.

torsdag 22. mai 2008

Når kjemien stemmer

Forskere har funnet at hormonet oxytosin, som blant er assosiert med melkeutdriving og morsatferd, påvirker hvor mye mennesker stoler på andre. De har gitt nesespray med oxytosin eller placebo i eksperimenter der folk får velge om de skal stole på at andre kan investere pengene deres riktig.

Gruppen som fikk oxytosinspray stolte mer på at investorene skulle forvalte pengene deres riktig, selv om de hadde blitt lurt. Les mer her og her.

A nasal spray which increases our trust for strangers is showing promise as a treatment for social phobia, say scientists from Zurich University. They found that people who inhaled the "love hormone" oxytocin continued to trust strangers with their money - even after they were betrayed.

Brain scans showed the hormone lowered activity in the amygdala - a region which is overactive in social phobics. Nicknamed the "cuddle chemical", oxytocin is a naturally produced hormone, which has been shown to play a role in social relations, maternal bonding, and also in sex.

Lead researcher Dr Thomas Baumgartner said: "We now know for the first time that exactly is going on in the brain when oxytocin increases trust. "We found that oxytocin has a very specific effect in social situations. It seems to diminish our fears. Based on our results, we can now conclude that a lack of oxytocin is at least one of the causes for the fear experienced by social phobics. We hope and indeed we expect that we can improve their sociability by administering oxytocin."

Previous studies have shown that participants in "trust games" took greater risks with their money after inhaling the hormone via a nasal spray. During the games, the players' brains were scanned using functional magnetic resonance imaging (fMRI). The researchers found that oxytocin reduced activity in two regions which act as natural "defence barriers". They are the amygdala, which processes fear and danger, and an area of the striatum, which helps to guide future behaviour, based on reward feedback. The amygdala has been found to be extremely active in the brains of sufferers of social phobia.


Her finner du artikkelen i Nature.

Oxytosin er syntetisert i alle fall til sau og gris (ja, også menneske da!), så vidt jeg vet. Hormonet brukes først og fremst til å fremkalle rier og å få igang melkeutdrivingen. Er oxytosin artsspesifikk eller kan den brukes på tvers av alle pattedyr? Noen veterinærer som har oversikt over det?

onsdag 21. mai 2008

Etter å ha blitt jaget av et grantre som liten led hun av dendrofobi resten av livet

Er du redd for hunder? I såfall er du i godt selskap. Redsel for hunder er en av de mest vanlige fobiene.


Fobi er irrasjonell frykt. Det vil si at man egentlig ikke har noen grunn for å være redd, fordi man ikke er utsatt for noen trussel. Akkurat det er ikke noen trøst for de som har en fobi, kanskje det til og med får dem til å føle seg litt teit...

Dendrofobi er faktisk en reell og ikke så rent uvanlig fobi, men helt klart en som det er litt lett å latterliggjøre. Det er litt vanskelig for folk flest å sette seg inn i hvordan det må kjennes å være redd for trær og skog. Akkurat det gjør nok ikke fobien spesielt lettere å bære! Hvis du har sett Ringenes Herre har du kanskje kjent på et lite snev av dendrofobi selv?

Vi som er hundeeiere må ta hensyn til at ikke alle liker å dulle og kjæle med akkurat vår hund. Vi bør også huske på at det ikke er beroligende å si at "Den er så snill! Den biter ikke!". Har du noen gang møtt på en hundeeier som sier det motsatte? I så fall er den siste gruppen oftest den mest troverdige.

Et godt råd er at folk med hundefobi er ikke interessert i å høre om din hunds personlighet. De vil bare at du viser at du tar ansvar og har full kontroll over hunden din.

Det er gjort en undersøkelse i 1992 på hvordan hundefobi oppstår.



One hundred adults and 30 children completed questionnaires to investigate fear of dogs. Dog fearful adults asked to recall the origins of their fear reported classical conditioning experiences more frequently than vicarious acquisition or informational transmission. Overall, however, there was no difference in the frequency of attacks reported by the fearful and non-fearful groups.

Significantly more fearful than non-fearful adults reported little contact with dogs prior to the onset of their fear which suggests that early non-eventful exposure to dogs may prevent a conditioning event from producing a dog phobia. Most adults reported that their fear began in childhood, and dog fear were more frequently reported by children than by adults.

In the aggregate, however, dog-fearful adults and children differed in several ways; children were more likely than adults to report having received warnings about dogs, but also to recognize the potential attractiveness of a friendly dog. Unlike dog-fearful children, dog-fearful adults reported many other fears in addition to their fear of dogs. A better understanding of fear of dogs in adults may depend on discovering why some dog-fearful children, but not others, apparently lose their fear of dogs as they become older.

Man skulle i utgangspunktet tro at hundefobi oppstår etter en ubehagelig opplevelse, men dette er visst ikke regelen. En viktigere sammenheng ser ut til å være lite kontakt med hunder i spesielle perioder av barnas utvikling. Kanskje handler det også om at barn ofte og med rette blir fortalt at de ikke må klappe fremmede hunder og at hunder kan bite.

Selv opplever jeg at jo mer folk lærer om hunders språk, jo lettere kan de håndtere eventuell frykt. Da har de et verktøy til å forstå om hunden er vennlig eller aggressiv og de føler at de kan forutse situasjonen bedre. Hvis de i tillegg kjenner til måter å opptre på har de også bedre muligheter til å kontrollere situasjonen.

Det finnes forresten psykologer i Norge som tar på seg å behandle fobier, gjerne i samarbeid med hundetrenere som har tilgang på ulike typer hunder og som forstår viktigheten av psykologens arbeid.

Fra alvor til litt mer spøk:
Et familiemedlem med hundefobi fortalte meg en gang at hun kom gående langs en vei da to store hunder kom løpende mot henne. Hun aner ikke helt hvordan det bar seg ad, men i følge passasjerende i en tilfeldig forbipasserende bil hadde hun røsket opp døren og slengt seg inn i baksetet over fangene deres mens bilen var i fart. Alt gikk bra med henne, men verken hun selv eller passasjerene var veldig imponerte over reaksjonen.

Noen bedre?

mandag 19. mai 2008

En biologs våte drøm

Jeg har lenge hatt en helt spesiell drømmereise i tankene. Å få reise i kjølvannet av The Beagle - båten Charles Darwin dro rundt jorden med før han publiserte fagboken "Om artenes opprinnelse" i 1959.

Under reisen skrev han notater og betraktninger og disse er samlet i et verk som kalles "The Voyage of the Beagle". Hele boken finnes her.

Det hadde vært fantastisk å lese seg gjennom boken bit for bit, mens hele familien reiste etappevis eller hele ruten. Så lærerikt for ungene! Ja, også for oss voksne naturligvis.

Nå ser jeg at med-biologer har tatt ansvar og vil realisere sin egen drøm om dette i forbindelse med Darwin-jubileumet til neste år. Vi kan få følge denne gruppen med biologer gjennom artikler, bilder og videoer på denne nettsiden.


På det litt dårlige kartet over ser du ruten. Darwin startet fra England, med første stopp på Kanariøyene. Det vil si; de gikk ikke i land pga frykten for kolera.
Kremt.... Vi skal til Kanariøyene til neste år. Hvorfor ikke la det være starten?
Jeg er allerede på vei! Ses på Falklandsøyene!

onsdag 14. mai 2008

Hundehviskeren - onde handlinger og deres motiver

Jeg leste i vinter romanen Forbrytelse og straff av Dostojevskij for andre gang. Handlingen spinner rundt Raskolnikov som er en meget fattig student i St. Petersburg. Han har en teori om at det eksisterer to typer mennesker; ordinære og ekstraordinære. For de ekstraordinære menneskene kan det forsvares å utføre onde handlinger, så lenge de har gode motiver.

Raskolnikov regner seg selv som et ekstraordinært menneske og beslutter at han har rett til å ta livet av en pantelånerske. Det gode motivet er at folk da slipper å belemres med hennes skruppelløshet og at Raskolnikov kan gjøre gode handlinger med pengene hennes.

Drapet går ikke helt etter planen siden han uforvarende også tar livet av hennes hyggelige søster. Men selv om Raskolnikov angrer søsterens død, angrer han aldri drapet på pantelånersken.

Hans mangel på anger bunner i hans filosofi om at en ond handling (å drepe pantelånersken) veies opp av et godt motiv (at Raskolnikov kan redde en søt pike fra prostitusjon, sin søster fra et ulykkelig ekteskap og at pantelånersken ikke lenger kan plage folk med innkrevinger av lånene).
------------------------------------------------------------

Jeg får stadig mailer og kommentarer til Gry Løbergs og min uttalelse om at Cesar Millans treningsmetoder er forbudt i Norge, samt at de er inhumane og farlige.

Noen av kommentarene vi får er at Millans voldsomme tiltak er effektive og "redder" hunder. Folk er altså ofte enige i at handlingene er voldsomme og til og med lovstridige, men mener at de kan forsvares ut fra motivet.

Jeg er naturligvis uenig i at slilke metoder redder hunder, men la oss gjøre et tankeeksperiment. La oss si at folk har rett i at å kvele, sparke, klype og skremme hunder er særdeles effektivt.

Hva betyr det for en konklusjon basert på dyrevernsloven fra 1974?

Ingenting. Faktisk absolutt ingenting. Tiltakene er fremdeles forbudt. Det finnes ikke unntak for slike metoder, uansett hvor effektive de skulle være. Lovverket vårt er bygget opp rundt at folks personlige hensikter eller motiver ikke påvirker om en handling er lovstridig.

Det finnes noen unntak: Det er straffrihet for nødverge og nødrettssituasjoner, samt for uhell (dvs at det må være skjedd med forsett eller uaktsomhet), eller at personen ikke regnes som tilregnelig. Men handlingen er fremdeles ansett som lovstridig. Straffrihet fra disse handlingene må ha svært fantasifulle forklaringer. Å systematisk kvele, sparke, slå, klype og skremme hunder er knapt nok ansett som nødverge, uhell eller at hundetreneren ikke er tilregnelig.

Om så dette var det eneste som gjenstod å prøve, er det altså ikke tillatt. Det er i strid med det vi vet om dyrevelferd.

Med dette prøver jeg å understreke at diskusjonen handler om at å kvele, slå, gi elektriske støt, sparke, klype og skremme hunder uansett er uforsvarlig. Uttalelsen handler ikke om den tradisjonelle "for-og-imot positiv trening-diskusjonen".

Dette gjelder ikke uenigheter mellom hundetrenere om hvilke metoder som er best for å trene hunder. Dette gjelder at Millans voldsomme metoder uansett er ulovlige, farlige , inhumane og truer hundens velferd.

Slik behandling av hunder hører ikke hjemme i noe hundehold, uansett hvordan man ellers velger å trene hunden.

onsdag 7. mai 2008

Gratulerer Vigdis!

Det er en fornøyelse å se dette løpet av Vigdis Johannesen, med groenendaelen Priscilla. Vigdis er mest aktiv i agility, men har nå fått dilla på lydighet også. Det har visst Priscilla også.

Dette er dame som kan planlegge og gjennomføre! Jeg er sikker på at innsittene kommer på plass i løpet av kort tid, slik at konkurransenervene ikke forstyrrer dem mer :) Planen er i alle fall lagt! Hun arbeider til vanlig på Fjellanger Hundeskole AS i ca 350% stilling, men har tid til alt mulig annet også.



Vigdis og Pricilla konkurrerer i Lydighet kl 2, 27. april 2008 from BAK on Vimeo.

Dere fortjente virkelig 10 i helhet. Gratulerer med opprykket til klasse 3!

søndag 4. mai 2008

Sveitsere må ta kurs for å få holde hund

Fra september trer Sveits' nye dyrevernlov i kraft og både hunder, katter, undulater og akvariumsfisk får nye rettigheter. Sveitsere som vil skaffe seg hund må først gjennom et obligatorisk kurs i hvordan man behandler dem. Marsvin og undulater får ikke holdes isolerte og fisker må avlives skånsomt.

Fra september må de som vil skaffe seg hund først gjennomgå et kurs med tre teoretiske deler, og gjennom det første året som hundeeier pålegges de å følge opp med praktisk trening. Autoriserte instruktører skal stå for undervisningen. Det obligatoriske kurset koster mellom 500 og 1500 norske kroner. Det finnes omlag 450.000 hunder i Sveits og hvert år blir rundt 40.000 hundeeiere.

Obligatorisk kurs kreves også for den som skaffer minst tre griser, ti sauer, fem hester eller 150 kyllinger. Nye regler gjelder også buskap: de må ha god plass til å bevege seg og får ikke stå fasttjoret hele dagene.

Sosiale dyr som marsvin og undulater får utvidet beskyttelse: heretter må man ha minimum to eksemplarer, ettersom de anses for å trenge selskap. Minstemålene for bur har også blitt utvidet. Akvariefisker skal heretter avlives etter bruk av et eget bedøvningsmiddel som man kan få kjøpt i dyrebutikker. Drukning av dyr for avlivning er blitt forbudt. Alle må avlives hos autoriserte veterinærer.






Meningen med loven er fortrinnsvis å gjøre dyreeiere bevisste på ansvaret de har overfor sine dyr, sier de sveitsiske veterinærmyndigheter. Hver kanton i Sveits skal nå opprette et dyrebeskyttelsesbyrå som regelbundet rapporterer om dyrenes situasjon.

På tide å få lignende kursing i Norge?

torsdag 1. mai 2008

Slå hardere. Det kiler bare.

I kommentarfeltet i mitt forrige innlegg uttrykker Kuriumumuliums stor bekymring for min faglighet, objektivitet og etterrettelighet og henviser så til sin helt egen kilde til kunnskap. Denne artikkel er en frisk sak. Caps Lock og utropstegn er en favoritt, og gjennom språket kan man få nært kjennskap til denne personens indre følelsesliv.

Her omtales ”klickerfjantar” som dumme, håpløse, kvakksalvere og til og med som Dr. Mengele. Imponerende.

Forfatteren slenger på litt banal banning som ”piss lei”, ”bullshit”, ” är de "nya" verkligen så in i h......... bombade”, "korkade", ”idiotisk” osv.

Legger også merke til at forfatteren har opprettet sin egen side er fordi han har hatt "blitt sensurert av feige moderatorer" før. Jajamensann. Ville kanskje ikke satt så stor pris på peer-reviewing, heller?

Jeg misforstod kanskje Kuriumumulium? Var det noen faglig begrunnede påstander her som utfordret mine argumenter? Kan jeg evt få noen konkrete eksempler?

Forfatteren er dessuten veldig bekymret over dette:
”För det andra är jag ”sick and tired” över att ”klickerfjantar” kan härja som
de vill på olika forum utan att få en intelligent motvikt.”

Jeg vil ikke kalle mine kritikere for uintelligente. Det er å falle lavt. Men det hadde vært tilfredsstillende å snart begynne å diskutere saken. Derfor roper jeg ut min enighet med JA! JA! MER! MER! Kom til saken og gi meg motargumenter. Gi meg begrunnede motsvar på mine påstander. Gi meg en intelligent motvekt. Gi meg bank.

Jeg gjentar derfor utfordringen: Forsvar Millans metoder

Idé: Finnes det et stipend som gjør at jeg kan utlove pengepremie til den første som faglig kan argumentere for at Millans ubehagsmetoder er forsvarlige, lovlige og ufarlige?

Gi meg bank!

Nå er det jammen på tide at noen tar bladet fra munnen og kommer med kritikk av mine uttalelser om Millans treningsmetoder.

Hittil har jeg bare fått kjeft for:

  1. at teksten til Gry Løberg og meg er brukt Canis sitt nyhetsbrev sammen med info om kilder til positive treningsmetoder
  2. å ha publisert i vanlige tidsskrifter
  3. forsøke å få flere atferdskunder ved å få stoppet Hundehviskeren
  4. være rasist
  5. ikke bry meg om filosofi
  6. ta betalt for atferdskonsultasjoner
  7. forsøke å putte meg selv i rampelyset
  8. å være idiot
Ingen av disse kritikkene adresserer problemet med at Millan oppfordrer til lovbrudd, uforsvarlige og farlige handlinger. Men inntil videre vil jeg forsøke å svare på denne avsporede kritikken:

  1. Jeg har stilt en faglig vurdering til disposisjon for deg og alle som ønsker å bruke den. Canis har valgt å formidle til dem som abonnerer på reklame fra dem, noe som har ført til at de har fått en mengde underskrifter og mange positive tilbakemeldinger. Har du problemer med innholdet i reklame du på egenhånd har tegnet abonnement på (nyhetsbrevet) er det bare en ting å gjøre. Avbestill reklamen :) Ellers kan du jo klage til Canis på at de sender ut informasjon og reklame om positiv trening. Jeg tror ikke de vil bry seg.
  2. En dødssynd, så klart. Det hadde vært mye bedre om jeg skrev uforståelige fagartikler på engelsk, istedet for å bry meg om å opplyse de som er hundeeiere. Jeg for min del er en praktiker. Jeg trener hunder og informerer vanlige folk. Det er sjelden hundeeiere bryr seg om å abonnere om Applied Animal Behaviour Science. PS: for de som er atferdsnerder er de velkommen til å lese min mastergradsoppgave, se nederst.
  3. Flere kunder ved å stoppe Hundehviskeren? En selvimotsigelse. Vel, faktisk har jeg i all min barnslighet noen ganger drømt om å sende spydige julekort til de hundetrenerne og hundeskolene som bruker slike metoder og takke dem for alle kundene. Min gode oppdragelse hindrer dette. Jeg nøyer meg med å oppfordre mine kunder til å politianmelde lovbruddene.
  4. "Så en dag kom en tv kanal som tok inn et gammelt tv program og en skummel mann som mener noe annet enn de, en annen filosofi rett og slett. Og så var han jo en farlig utledning også.. " Når man slipper opp for argumenter må man jo konstruere noe. Det kalles usaklighet.
  5. Helt riktig! Jeg bryr meg filla om filosofi. Jeg er realist. Jeg krever å ha konkret kunnskap å forholde meg til. Ordet filosofi gir meg samme vibber som "klyster" og "politikk".
  6. Ja, og jeg vil med dette oppfordre alle fagpersoner innen hund og atferd til selge produktene sine for den prisen de er verdt. Råd som gis gratis er ofte dårlige. Noen ganger de bare komiske: Noen av oss har fått råd om å kontakte oss selv når vi har trent hunder med atferdsproblemer i bymiljø :)
  7. Skal jeg la være å kritisere holdninger og påstander i hundefaget, fordi jeg jobber med det? Det minner meg om den gangen Carl I. Hagen uttalte at innvandrere var inhabile i innvandrerspørsmål...
  8. Husk - du må være calm and assertive. Ikke la deg rive med av følelser.

Jeg er alltid beredt til å ta en faglig vurdering av Millans metoder. All kritikk til mitt og Grys utspill har hittil gått rundt grøten og forsøkt å rakke ned på vår troverdighet. Når skal vi starte diskusjonen om metodene? Det er disse vi har kritisert.

Jeg ser derfor frem til konkrete angrep på mine påstander! Begynn gjerne med faglige argumenter for hvorfor Millans ubehagsmetoder er forsvarlige, innenfor loven og ufarlige.

Min utfordring er: Forsvar Millans metoder!

Gleder meg til å få bank!



Min masteroppgave:
Masteroppgave%20i%20etologi%20UMB%202006%20Randi%20Helene%20Tillung%20web.pdf

tirsdag 29. april 2008

Kvelning, nesten-besvimelser og besvimelser i hundetrening

I forbindelse med uttalelsen Gry Løberg og jeg har kommet med, hvor vi kritiserer Cesar Millans brutale treningsmetoder, har jeg fått en tilbakemelding fra en venn og tidligere hundeinstruktør. Helge Asbjørnsen arbeider som lege på luftambulansene i Hordaland, og vil gjerne nyansere bildet av anatomien bak kvelning med bånd.


På mennesker er det slik at når man blir strupet på denne måten med en renneløkke, så får man umiddelbar en effekt hvor man svært raskt får nedsatt bevissthet eller blir bevisstløs. Dette er imidlertid ikke fordi at man ikke får puste (oksygenmangel), men fordi man stenger blodforsyningen til hodet (hjernen).

Hvis man gjør dette hardt nok blir man bevisstløs på sekunder. Dette har altså ikke noe med luftmangel å gjøre. Effekten av oksygenmangel tar lengre tid. Man vil altså ikke få like rask "effekt" på hunden ved å holde for munn/nese slik at den ikke får puste.

Etter min mening er det reduksjon eller opphevelse av blodsirkulasjon til hjernen som er det farligste med bruk av slike halsbånd. Hvis bevisstløsheten kombineres med en kroppsstilling som gjør at man ikke har frie luftveier kan det medføre døden.
Jeg synes denne tilbakemeldingen er meget interessant! Dette beskriver fysiologisk den effekten Millans metoder har på den enkelte hund. Legg merke til at Millan forteller og demonsterer at båndet må festes helt oppunder kjeven. Det er her man påvirker arteria carotis. Dette er arterien som forsyner hjernen med blod. Den ekstreme frykte/panikken forårsakes altså ikke bare pga luftmangel som jeg skrev tidligere, men pga hjernen blir forsynt med for lite blod.

Jeg vil forresten oppfordre dere til å legge merke til at de gangene hundene kjemper hardest eller besvimer, klarer merkelig nok ikke kameramannen å holde kameraet i ro... Se f.eks på klippet av Emily på 02.44.

Anbefalinger om kvelning i hundetrening

Vi kan lese en nøye beskrivelse om hvordan man skal bruke besvimelse i hundetrening hos Leerburg Kennel i denne artikkelen. De anbefaler å bruke et bånd kalt "Dominant Dog Collar", som egentlig bare er et bånd med en ring i slik at man virkelig får utnyttet renneløkkeeffekten.

På aggressive hunder anbefaler de å heise hunden opp slik at den mister bevisstheten. Båndet skal ligge over en grein på en tre, slik at hunden kan henges i renneløkken. Når den besvimer skal den legges ned til den bli bevisst igjen. Les selv hva de skriver:
  • When using the dominant dog collar for a correction, it needs to fit snug up under the dog’s jaw
  • This collar is not intended to give a painful correction. It's intended to take the air away from the dog.
  • With most dogs it only requires you to lift straight up on the leash and take up the slack in the collar. With these softer dogs they quickly learn that you have complete control over them.
  • With more aggressive dogs the handler should lift the dogs front feet off the ground for a few seconds until the dog settles down from his aggressive rage.
  • Dog that are extremely handler aggressive are always the way they are as a result of the handler not raising the dog according to pack rules.
  • I will set a dog up by putting a hidden sleeve on. Then I will have a second handler there for back-up and for safety. I will have a line over a tree limb with the line hanging down near the level of my knee.
  • I heel the dog to this location and attach the line to the dominant dog collar. At that point I will do something that causes the dog to attack me. When he does I offer the arm with the hidden sleeve. When the dog is biting the arm the second handler will raise the dogs 4 feet off the ground. I remain totally calm and look the dog in the eye and tell him he will not bite me.
  • The dog stays there until he passes out. Then he is lowered to the ground and lies there until he regains consciousness. Then we start again.
  • The way they look at it is that you have the power to kill them at any time. This is a big big point in establishing dominance with dogs like this.

Mens Millan ikke skriver det ned, og sørger for å kamuflere for ukyndige at effekten er at hunden besvimer eller nesten-besvimer, er det andre som er mer ærlige om saken.

Leerburg Kennel skriver forøvrig at man ikke skal rykke i renneløkker pga at det kan påføre hunden muskelskader i nakken. Millan ser ikke ut til å bry seg særlig mye om det.


mandag 28. april 2008

Spede forsøk på protest - "Vi vil se hva vi har lyst til på TV"

Som en motreaksjon på underskriftkampanjen for å få Cesar Millans brutale treningsmetoder av TV Norge har en schäferhundklikk funnet det maktpåliggende å starte et lite opprop.

Det er fornøyelig å registrere at disse personene ikke bryr seg om å argumentere for om metodene er forsvarlige, korrekte eller severdige. Oppropet gjelder enkelt og greit "retten til å få se hva man vil på TV".

Jeg vet ikke hvorfor de føler det maktpåliggende å starte et opprop om å få se på TV. Kanskje de heller mener "TV-selskapenes rett til å sende hva de vil"? Jeg ser det for meg :)

Det er alt for få programmer som er laget som oppfordrer til brudd på de
demokratisk vedtatte lovene og normene våre! La oss starte nye opprop! Vi vil ha programmer med mer fengende titler:
  • "Unabomberen - hvordan lage din egen bombe"
  • "Kjernekraft på en-to-tre"
  • "Skattesnyterens hemmeligheter"
  • "Lusekoftemønstre - en studie av effekten på ulike dommere"
  • "Hvordan bli kvitt naboens katt"
  • "Konehviskeren - lykkelige, lydige koner"
Jeg utfordrer med dette disse personene til å gi meg en grundig utredning av
hva som er humant og ufarlig med behandlingen av Emily. På den måten kan diskusjonen dreie seg om dyrevelferd og om dette er oppfordring til lovbrudd eller ei.

At man skal få zappe kanaler fritt er det ingen som er i mot. Ja, bortsett fra de som ikke har fjernkontrollen da... Her hjemme har vi løst det hele med å kaste ut TVen og bruke tiden på mer fornuftige ting.

Cesar Millan - Hundehviskeren som brøler

Med bakgrunn i programmet Hundehviskeren på TV Norge, har Gry Løberg og jeg besluttet å komme med en offisiell uttalelse. Denne blir distribuert til media, myndigheter og hundevenner. (Teksten er til fri bruk for alle som ønsker å videreformidle den, så fremt vi blir korrekt sitert.)

Hunderåd med potensiale for katastrofe

av Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus og Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland

I mange år har dedikerte og kunnskapsrike hundefolk arbeidet for å opplyse og spre kunnskap om korrekt hundetrening i Norge. De tradisjonelle treningsmetodene med tvangsmidler og fokus på underkastelse, har blitt erstattet av faglig anerkjente metoder basert på belønning og forståelse av hundens naturlige atferd. Norge er svært langt fremme når det gjelder holdninger til dyr og utmerker seg positivt innen treningsmetoder og resultater i hundesport.

Hunder holdes i dag hovedsakelig som en del av familien og er til stor glede og nytte for voksne og barn. Dette gjensidige forholdet gjenspeiles i at folk oftest velger treningsmetoder som fremmer samspill og harmoni mellom hunden og familien. Det finnes mange samvittighetsfulle og kompetente hundeeiere i Norge. Mange av disse ser på TVNorge-programmet, Hundehviskeren, med Cesar Millan med skrekk og gru.

I dette programmet er det før hver treningsomgang en tekst som advarer mot å bruke metodene på egenhånd, men heller søke profesjonell hjelp. Dette alene kunne tjene som et rødt lys for TV-selskapene som vurderer å kjøpe inn dette programmet. Men når man ser nærmere på programmet bør det være tydelig at metodene med kvelning, klyping, ydmykelser og trusler ikke hører hjemme i noe ordentlig hundehold eller egner seg som helgeunderholdning. National Geographic Channel er ved flere anledninger tilskrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen atferd og veterinærmedisin. Disse ber om at programmet stoppes og uttrykker bekymring for at Cesar Millans metoder vil skape alvorlige skader på hunder og farlige situasjoner for de som forsøker ut metodene. Spesielt er de bekymret over at barn skal kopiere denne voksenatferden og bli alvorlig skadet.

Farlige og inhumane metoder
Hvis vi ser nærmere på innholdet i programmet blir det straks klart at Millan tilbyr én eneste forklaring på hvorfor hunden har problematferder. Forklaringen er at eier er for ettergivende og må være mer dominant. Millan bruker uttrykk som å utstråle energi overfor hunden og være mer autoritær. Han gjør en grundig jobb med å påføre hundeeier skyldfølelse og skam for at de ikke kan håndtere hunden på en ”skikkelig” måte, og plasserer seg selv i rollen som den som kjapt kan fikse problemet.

Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser.

Situasjonene er satt opp slik at hunden har liten mulighet til å mestre kravene og Millan utsetter hunden for så sterke fryktpåkjenninger at den reagerer med å bli passiv eller unnvikende. Millan diskuterer ikke viktige forklaringer som manglende sosialisering, sykdom, helse, genetikk, tidlige erfaringer, traumatiske opplevelser, aktivisering eller boforhold. På beleilig vis overser han tydelige symptomer på frykt.

Bra TV, men hva med Emily?
På YouTube finnes flere klipp hvor vi kan gjøre atferdstudier på hunder som utsettes for sterk frykt og utmattelse. Vi kan f.eks se nærmere på klippet om Emily og Nikki.

Emilys eiere har tatt kontakt fordi de har problemer med å holde Emily under kontroll når hun møter andre hunder. Før treningen lar Millan en hund passere på ca ti meters avstand. Hundekyndige vil se at Emily ikke umiddelbart ser aggressiv ut og har lav, logrende hale, tilbaketrukne lepper, åpen munn og en høyfrekvent og pipende bjeffing som lekende hunder ofte har. Selv om hun ellers er en omgjengelig hund, forklarer Millan, basert på at hun er en ”gladiatorhund” av rasen Pitbull, at hun er svært farlig og kan komme til å drepe eller lemleste.

Treningskravet til Emily er at hun skal passeres av en annen hund på 5 meters avstand, mens hun selv skal sitte helt i ro med en stram løkke øverst på strupen. Emily blir under denne uvante behandlingen urolig og strupebåndet blir ytterligere strammet. Millan heiser henne raskt opp og ned med båndet slik at hun mister fotfestet. Påkjenningen gjør at Emily forsøker å bite hånden som holder i båndet. Millan dytter Emilys hode fra seg slik at strupeløkken strammes enda mer. Når hun kjemper for å få puste blir hun endevendt og lagt i bakken, mens det skummer av munnen hennes. Den videre treningen er at hun skal gå tett ved den andre hunden. Millan strammer da renneløkken slik at hun knapt har fotfeste på frambeina og vi hører gurglelyder og desperate forsøk på å få luft. Det hele ender med at hun blir så engstelig, i løpet av de 6 minutter han avser til treningen, at de ender opp i en kamp som for henne handler om liv og død. Millan må bruke hele sin styrke for å få lagt henne i bakken og strammer båndet så hardt at hun blir passiv og apatisk av luftmangelen. Emily ligger langflat og utmattet på bakken. Med dette avslutter Millan ”treningen”, og forklarer at tiltaket var nødvendig fordi Emily var aggressiv.

Vi kan med egne øyne se at aggresjonen er rettet mot Millan selv og er et resultat av luftmangel pga renneløkken hunden har rundt halsen og mangel på muligheter for å mestre situasjonen. Slik trening gir en reell fare for alvorlige bittskader på folk, og fysiske og psykiske skader på hunden. Selv om man bruker metodene hans på en teknisk korrekt måte for å fjerne symptomene på problematferd, vil man ikke kunne endre selve årsakene til problemet. Slik håndtering kan utløse andre atferdsproblemer, som aggresjon mot folk, og man kan risikere å fjerne viktige forvarsler før biting.

Millans skitne triks gir en illusjon av kontroll over ekstreme atferder. Til dels utløses utageringen og de farlige atferdene faktisk direkte av treningen. Hans påstander om at man må utøve ”dominans” ved voldelige teknikker, og en rekke av hans andre salgstriks, er fjernt fra den vitenskapelige kunnskapen vi har om atferd og læring hos dyr. Cesar Millan selv har overhodet ingen utdannelse i hunde- eller atferdsfag, men er yndet for sin forenklede, populistiske og arrogante fremtoning på TV.

Holdninger i det norske samfunn
Dagens dyrevernlov blir erstattet av ny lovgivning til neste år. Men selv i den gamle loven er treningsmetoder regulert i § 8. Her slås det fast at det er forbudt å dressere dyr på en slik måte at det kommer i fare for å lide eller bli skremt unødvendig. Forbudet mot å kvele, true og risikere å skremme hunder finnes altså allerede.

Mer interessant er det at formidlere av slike treningsmetoder etter den nye dyrevelferdsloven vil bli stilt til ansvar. I § 8 er det slått fast at dressur- og treningsmetoder skal ivareta hensynet til dyrets velferd. I tillegg til dyreholder og andre som håndterer dyr, legges det et ansvar på den som omsetter varen. I Hundebrølerens tilfelle er de ansvarlige TV Norge.

I § 25 er det videre påpekt at dyr under trening ikke skal utsettes for fysiske midler som gir negative stimuli i form av smerte og ubehag, eller som kan medføre mentale endringer eller skader. Det er også fastsatt rapporteringsplikt for samtlige som blir kjent med situasjoner der stell av dyr svikter. Hundebehandlingen som anbefales av Cesar Millan, er utvilsomt i strid med gjeldende og kommende lovgivning og vi bør alle føle en plikt til å rapportere slike avvik inn til Mattilsynet.

Rådene som formidles gjennom TVNorge-programmet er inhumane, farlige og utdaterte. De er i strid med kjent kunnskap og med de holdninger som det satses på i det norske samfunnet. Etter vår vurdering oppfordrer rådene til brudd på gjeldende og kommende lovgivning. Vi registrerer med vantro at hunder kommer til konsultasjoner med nakkebrudd, sprengte blodkar i øynene, skader i halsregionen, generalisert og ekstrem frykt og farlig aggresjon etter praktisering av disse og lignende metoder.

Med samvittighetsfulle, bekymrede og kompetente hundeeiere i ryggen henvender vi oss derfor til TVNorge med et krav om at programmet tas av skjermen umiddelbart.


Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.