tirsdag 30. september 2008

Javel...så dette er flokken...1, 2, det var svære greier...skal vi vrimle bortover her?

"For et nederlag. 8500 kroner. For en kompis. Som eg må holde i bånd for at han ikkje skal stikke av."

tirsdag 23. september 2008

Fiks ferdig rompehull - et ufordøyd tema hos fiktive analkreasjonister

Evolusjon slutter ikke å fascinere meg. At den fantastiske innretningen, øyet, har blir dannet fra en lysømfintlig celle til et avansert verktøy over millioner av år er nesten ubegripelig.

Evolusjonen er ikke perfekt og øyet kunne vært laget på en mye mer snedig og "kostnadseffektiv" måte. Men slik er det, at evolusjonen har sine finurlige veier.

Dette gjelder også en våre mer private deler; rompehullet. Vi som jobber med hunder har et til tider litt for nært forhold til denne delen av kroppen. Daglig får vi et blunk fra brunøyet til våre krøllhalede kamerater. Det er nesten så en får lyst til å blunke tilbake noen ganger.



Denne fantastiske innretningen som vi ikke kan leve uten, rompehullet vårt, har sin egen og høyst interessante utviklingshistorie. Okay, de vil kanskje bli nominert til IgNobel prisen (vitenskaplige arbeider som først får en til å le - så tenke), men forskere har altså lenge interessert seg for hvordan rompehullet oppstod første gangen.

Den ledende rompehullteorien begynner med at det første fordøyelsessystemet bare hadde en åpning som ledet inn til en sekk hvor maten ble fordøyd, tatt opp og siden spyttet ut igjen - fra samme hullet som den kom inn. En så enkel fordøyelse er ikke alltid effektiv og med mer avansert fordøyelse ble det litt mer upraktisk med bare en åpning.

Det er da det litt ubehagelige spørsmålet kommer. Har du noengang kikket deg i brunøyet og synes at det ligner på en munn?

Det er kanskje akkurat det rompehullet er rester av.

At det spontant oppstår et fiks ferdig ur-rompehull helt uten manualer, skisser og arbeidsbeskrivelser er usannsynlig. Forskere mener altså oftest at det som først var én åpning etterhvert ble bredere og delte seg i to åpninger - munnen og rompehullet.

Men nå er denne nydelige teorien truet av nyere forskning. Man har funnet at det ikke er samsvar mellom genfunn i de to delene og disse forskerne spekulerer i om rompehullet har hatt f.eks funksjon som en åpning for reproduksjon før det ble en del av fordøyelseskanalen. (Jada, jada, jeg vet hva du tenker, men akkurat det har jeg ikke tenkt å gi noen betraktninger - mennesker er i så måte temmelig uvanlige sammenlignet med andre arter).

Forskerne mener også at rompehullet kanskje kan ha blitt utviklet flere ganger i ulike arter fra ulike kroppsåpninger. Rompehullet har dermed blitt forent med munnen gjennom et annet sted i fordøyelsen.

Uansett hva som er riktig her kan man vel konkludere med at det er langt mellom anal-kreasjonistene.

Mitt spørsmål nå er: Hvordan påvirker analstudier forskergruppens sosiale liv?

søndag 21. september 2008

Er ikke renneløkke effektivt nok til å kvele hunden? Hjelpen er nær...

Cesar Millan, Hundehviskeren som brøler, har slått an i Norge med sine kvelningsmetoder på hund. Hvis du har hatt problemer med å få til kvelning skikkelig effektivt kan du nå få kjøpt det rette verktøyet på tjenestehund.no.


Her kan du lese hva jeg mener om å kvele hunder, men jeg skal i hvertfall gi disse selgerne kreditt for å fortelle at dette er ubehagspåføring som fremkaller "kvelningsrefleksen hos hunden". Dette er mye mer ærlig enn å nekte for at hunden blir kvalt når man struper den.


Her er hvordan tjenestehund.no reklamerer for produktet sitt.

"Mallepigg"
Ideelt for å trene f.eks jakt, slipp, transport etc. når hunden er høyt i drift. Brukes i stedet for smertepåvirkning, noe som ofte bare øker driften/ frustrasjonen. Fungerer ved å gi ubehag for hunden ved å fremkalle kvelningsrefleksen hos hunden. Festes høyt oppe på hundens hals, foran adamseplet. Deretter strammes halsbåndet lett slik at det ikke glir ned. Du skal ikke rykke i dette halsbåndet men stramme bestemt og kontrollert. Passer f.eks settere og malinois.

Kvelning anbefales altså når smertepåføring ikke virker. På tide å få Mattilsynet til å mene noe?

Her er et bilde som ligner på det som selges under navnet "mallepigg".


Takk til Anja for tipset.

søndag 14. september 2008

En naturvitenskapelig forklaring på skitne vinduer

Kjære venner. Det er en forklaring på hvorfor vinduene våre nå er skitne øverst og skjoldete nederst. Og at de bare må få være sånn.

Det nytter nemlig ikke å klage på kvaliteten når ungene selv tar initiativ til å vaske vinduene. Anne Mathilde innførte poenger for å vaske vinduer i går. Og siden hun hadde sett seg ut fra poenghyllen noen små metallskåler fra Ikea som hun kunne bruke til hundeskål til plastdyret "Nusse", måtte hun finne på flere aktiviteter som tilsammen gav over 20 poeng.

Leksene var hun ferdig med. Søren klype...Hva skal en stakkars gjøre da?

Vaske vinduer? 8 poeng gir det. Pluss de 8 hun allerede hadde for å rydde av middagsbordet. Og hvis man legger til 8 poeng til for å vaske veggen bak babystolen - æsj all den tomatsausen - så...? "Mamma, er 24 mer en 2o?"
Hun satte igang uten å spørre og uten veiledning. Fant klut i skuffen, vætet den og brød seg ikke så hardt om såpe. Mammaen tok bilde da hun oppdaget henne.

lørdag 13. september 2008

Driiiitlett! Skolejenten min vil øke kriteriene

Anne Mathilde er blitt skolejente, og jeg er blitt mamma til en skolejente. Læringskurven er vel så høy for foreldrene i den nye situasjonen, men datteren vår stortrives fra første dag. Jeg var imponert da Anne Mathilde kom hjem etter tredje dagen på skolen og hadde lært en engelsk sang hvor de teller baklengs. "Ten little birds sitting on a train, one flew away, how many do remain? Nine little birds...etc". Flink lærer!!

Nå proklamerte hun at mange av oppgavene som hun har på belønningssystemet sitt var hun blitt så flink til at det var på tide å bytte dem ut igjen. "Dette er jo driiiitlett!". Jeg foreslo at hun kunne få poeng for å gjøre leksene sine, og det jublet hun over. Sammen satte vi oss ned og gikk gjennom skjemaet. Hun ville ha poeng for ting hun trengte å bli flinkere til. Mammaen nikket fornøyd og funderte på om jeg har fortalt henne at dette er hele poenget eller om hun selv har funnet ut at dette er en god idé? Uansett var entusiasmen høy.

Vi forkastet belønning for: morgenstellet (kle på seg, pusse tenner osv), kveldsstellet, gå med klemmer/strikk i håret, dekke på bordet, børste håret, gi oss grytekluter når vi lager mat (et av hennes mer sprø forslag) og vaske hender. Alt dette gikk veldig greit nå var vi enige om.

Vi beholdt belønning for å rydde rommet, rydde av bordet, lage mat og hente posten. Så inkluderte vi: gjøre lekser, øve på å lese (hennes forslag), øve på å regne (mitt forslag, begeistret tatt i mot), hjelpe til å vaske (mitt forslag, ikke så begeistret tatt i mot, men akseptert med tydelig krav om høye poenger) og vaske vinduer (bare pga en morsom clip-art hun så med en katt som vasker vindu med tungen).

Hun får være med å påvirke hvor mange poenger hun skal ha for hver aktivitet. Før skjønte hun ikke at det var lurt å forhandle seg til en høy verdi, men i dag måtte jeg justere forslag rundt 1 million, tusen og hundre. Vi ble til slutt enige om 8 poeng for alle aktivitetene. Jeg tror hun skjønte at det var så langt hun kunne få meg og da var det gunstigst å få dette på alle :)

Bare skryte - Aldri mase
En ting jeg har merket meg som viktig rundt dette med å få et slikt system til å virke, er at disse aktivitetene må det under ingen omstendigheter ikke mases på. Da blir de negativt ladde. Poenget er at de skal bli positive.

Oppgaver som å gjøre lekser og hjelpe til å rydde vet hun at hun ikke kan sno seg unna uansett. Når jeg ber henne gjøre det sier jeg ikke "Kan du gjøre leksene dine nå?". Jeg sier "Etter du er ferdig med å bade den dukken, skal du gjøre leksene dine". Ikke rom for diskusjon. Dette går stort sett ganske greit fordi jeg ikke gir etter for forsinkelser som at dukken også må mates og lalles.

Andre mindre viktige oppgaver forsøker jeg å få frem spontant ved å legge til rette for at de skal oppstå. Jeg skjærer opp alt til pizzaen og baker ut deigen slik at det bare er å legge på. Jeg setter frem en vakker og feminin kurv som hun kan hente posten i. Eller jeg hinter om gunstige ting rundt aktiviteten. "Mamma sendte jo postkort til deg fra Dubrovnik på lørdag, mon tro om det er kommet frem?".

Superprestasjon
Daglig forundrer jeg meg over at det er tilnærmet fullstendig stimuluskontroll på atferden "putte skoene i skoskapet". For et og et halvt år siden gav jeg full gass på belønning på den atferden en gang hun gjorde det spontant. Jeg jublet, klappet i hendene og sa hun kunne få velge noe fritt fra poenghyllen sin. Siden har jeg passet på å en gang i mellom (før oftere, men nå ca hver tredje måned) skryte av henne for å gjøre dette. Atferden er så perfekt etablert at jeg tror hun kommer til å ta dette med seg inn i voksenlivet.

Verre står det til med foreldrene. Kan noen komme hjem til meg og gi meg en klem om de mot formodning skulle fange meg i å putte skoene i skapet når jeg kommer hjem fra jobb? :)

Under er poenglisten hennes slik den ser ut nå. Vi bruker penn til å streke på poeng i høyre ruten. Og stryker så ut når hun tar ut ting/aktiviteter med avtalt verdi.
Belonningssystem%20Anne%20Mathilde%20hosten%202008.pdf

Edderkopp på marihuana får problemer...

I 1965 gav Dr. Peter Witt ulike typer hallusinogener til edderkopper for å observere hvilken effekt dette hadde på byggingen av edderkoppnett.

Under finner du en kortfilm om resultatene fra dette eksperimentet.