torsdag 22. januar 2009

Servicehunder har fått penger til forsøksordning

Hjelpehunder og deres arbeid har alltid fascinert meg. Det er så mange dimensjoner ved et slikt hjelpemiddel, som ikke tekniske innretninger kan gi. Men jeg hadde ikke trodd det skulle bli så aktuelt for meg som det plutselig har blitt.

Mine faste lesere merket kanskje en lavere frekvens på bloggingen i desember. Det hang sammen med at jeg fikk vite at min yngste datter på halvannet år har en nevromuskulær lidelse, på folkemunne ofte kalt muskelsvinn. Denne sykdommen gjør at hun vil bli gradvis dårligere til å bevege seg og bli mer avhengig av hjelpemidler etterhvert. Hun har nylig lært å gå og jeg håper jo at hun kan få glede av den funksjonen lenge, men at det blir utfordringer er ikke til å komme utenom.

Jeg ser for meg at min neste hund må bli en rolig, barnekjær og stødig sak med passelig størrelse til å kunne støtte seg på. Min nåværende hund kan en hel del øvelser som å ta ut og inn av vaskemaskinen, ta opp skolisser, dra av jakker og sko, bære kløv, trekke i sele, slå av og på lys og lukke dører, og naturligvis apportere hva som helst (også metallapport i ti litersbøtte med vann - lite nyttig - men et morsomt og litt tøft triks...). Slike øvelser er enkle å lære inn, men utfordringen er å få den bombesikre hunden som digger alt av situasjoner og personer. Min hund er 11 år og omtrent like sær som hun er gammel. Border collies er vel heller ikke berømt for å være et godt valg som servicehund.

Forberedelse til og valg av hund til servicehundyrket er blant de viktigste delene av jobben. Å lære inn selve øvelsene er gjort på ganske kort tid dersom man har den rette hunden. Eller HESTEN!

Nysgjerrig nå? Se her:



Jeg fikk faretruende lyst på en slik liten sak da jeg så dette programmet. Og jeg ble himmelfallen da min mann, som har filateli som hobby og ikke er mer interessert i dyr enn at de kan klappes på og tas på tur, var åpen for ideen om hjelpehester.

Jeg har ikke kompetanse til å si hvor godt egnet miniatyrhester er som førere for blinde i forhold til førerhunder. Men hester har jo allerede bidratt mye til velferden for oss mennesker og at de har en evne til å lære en hel masse mer er utvilsomt. Å klikkertrene hester er som å skjære i smør med en varm kniv. Hester kan fylle roller som hunder ikke kan og kan gi en rekke viktige hjelpefunksjoner.

Hester lever også tre ganger så lenge som en hund. Miniatyrhester kan visst bli like gamle som det jeg er nå - hauggammelt med andre ord... Øynene deres er også slik at de kan se i en langt større vinkel en hunder har evne til. De kan også skryte av at folk er langt mindre redd dem enn hunder, en total mangel på rovdyrtenner og manglende jaktinstinkter som resulterer i at eieren seiler over plenen etter en katt. For dem som har plass til en ponni i huset er det beroligende å vite at de kan bli husrene - og hester kan gå med påhengt bæsjepose for turer i butikken.

Er du ikke overbevist enda om hvor fantastisk samspill man kan ha mellom hester og tobeinte bør umiddelbart du se denne videoen. Det samme gjelder om du er bare vagt interessert i dyr...



For å støtte servicehundsaken kan du ta en nærmere titt på www.servicehund.org, eller om du er på Facebook kan du melde deg inn i gruppen "Støtt servicehundsaken". Det er ikke bare penger som fungerer som støtte, men også tilstedeværelse, positiv omtale, hurrarop og heiing.

Genteknologi, go home... hunder avlet til de knapt tåler et vindpust

Mange er redd for de effekter avansert genteknologi kan ha på mennesker, dyr og planter. Men det nevnes sjelden bekymringer rundt den mer tradisjonelle "genteknologien" - nemlig avl.

Seleksjon av egenskaper er meget effektivt og man kan se endringer i arvematerialet på forbløffende kort tid. Avl på kort snute, som er nevnt i enkelte rasestandarder for hund ("bildet" på hvordan en rase skal være) er blitt tatt til det mest ekstreme. I den grad at det er til betydelig sjenanse for hunder. Og forøvrig for dem som skal leve med hunden. Jeg glemmer ikke den mopsen jeg for snart ti år siden hadde på kurs. Den kunne man høre snøftingen fra allerede før eierne tok den ut av bilen. Da stod vi inne i treningshallen. Andre egenskaper er så ille at hunder blir avlivet eller dør på grunn av dem (heteslag pga dårlig evne til å kvitte seg med varme, alvorlige hudproblemer etc).
I denne BBC-dokumentaren får man et innblikk i hvordan rasestandarder, makthierarkier og systemet rundt avl er lagt opp på en slik måte at gode innspill til forbedringer for dyrs velferd ikke når frem.


I Norge tok Rådet for dyretikk opp denne problemstillingen for litt over ti år siden i denne uttalelsen. Hovedkritikken var: Det avles idag på hunderaser som har eksteriøre trekk som direkte medfører eller disponerer for sjukdom eller skade i en slik grad at det ikke kan anses å være etisk forsvarlig. Å avle slike dyr kan også være i strid med dyrevernlovens bestemmelser. Derfor er ikke hundeavl bare en privatsak, men et anliggende av allmen interesse. Sunne og funksjonsfriske hunder, fysisk som psykisk, må være et overordnet mål, uansett rase.

NKK kom den gangen med et særdeles diffust svar som jeg dessverre ikke lenger finner på nettet. Det var noe rundt at de brydde seg, men at man ikke skulle overdrive bekymringene ...og husk og mate småfuglene. NKK har senere kommet med et noe mer konkret innspill til Landbruksdepartementet (pdf).
BBC har, etter at de laget dokumentaren, nektet å dekke Crufts som er den største og mest berømte utstillingen i verden - og den viktigste i forhold til hvilke hunder som blir avlet på videre. For den britiske kennelklubben er det naturligvis et stort tap. Mediadekningen er alfa og omega for arrangementet. I tillegg har de mistet store sponsorer (Pedigree f.eks) og dessuten goodwill hos viktige samarbeidspartnere som RSPCA. RSPCA skrev denne bekymringsartikkelen i 2008, men har nylig uttalt seg positivt til at den britiske kennelklubben nå har snudd og vil forby innavl, samt endrer rasestandardene. de nekter likevel å stille på Crufts.
Måten den britiske kennelklubben har intensivert sin innsats på for at rasestandardene ikke skal gå på helsen løs for hundene kommer frem i denne uttalelsen. Og i denne kampanjen kan du finne en oversikt over alle de andre satsningsområdene de har for å forbedre helsen.


Jeg håper at kennelklubben, selv om det ikke har vært satt spesielt søkelys på, også vil se på rasestandardene som forlanger at hunder skal være skeptiske/reserverte mot fremmede. Selv mener jeg at det er et dyrevelferdsproblem, i og med at disse hundene blir holdt tett på mennesker og er tvunget til å forholde seg til dem. I min jobb som atferdskonsulent er det ikke sjelden at disse rasene kommer med frykt og aggresjonsproblemer i forhold til mennesker. Når aggresjon er involvert er det ikke lenger bare et dyrevelferdsproblem - da går det over til bli et problem for alle de som har noe med hunden å gjøre.


Jeg er veldig glad for at helseproblemer hos hunder blir satt på agendaen. Det er ikke til å tro hvor astronomiske summer folk bruker på å reparere dyrene sine. Og i samme øyeblikk blir de enda sterkere knyttet til dem.

Jeg skulle gjerne visst mer om denne tendensen til at vi mennesker blir tiltrukket av det avvikende - spesielt når det gjelder dyr. Alle som driver dyrebutikk vet jo at for å få solgt albinorotten er det bare å sette den sammen med de mørke. Og hvis den i tillegg har store/små ører og seks fingre på hver fot, som om den var rømt fra et kjernekraftverk, er den solgt før dagen er omme.

tirsdag 13. januar 2009

Gratis valpebok for nedlasting


Denne fikk jeg tips om i dag - og vil gjerne dele med dere andre :) Skrevet av Dr. Ian Dunbar.


fredag 9. januar 2009

Superb valpekurs

Jeg har ikke sett skateboard eller poter på føtter på valpekurs før. Innovativt og annerledes fra Silvia Trkman!



Og hvis du likevel synes du mangler inspirasjon til å finne på ting innendørs nå i vintermørket, ta en titt på denne. Skulle tro det kun var kanarifugler hun tenkte på da hun fant opp enkelte av disse stuntene!