The Dog Who Mistook It's Foot for an Enemy

Denne koko hunden viser en bisarr atferd hvor den regelrett reagerer aggressivt og angriper sin egen fot. De fleste syns det er morsomt, noe det jo også er, om man ser bort i fra at hunden ikke er frisk.

Jeg lurer på om dette er et tilfelle av Proprioception Deficit Disorder (PDD). Denne sykdommen kjennetegnes av mangel på kontakt med kroppsdeler og problemer med å gjenkjenne dem korrekt. Les mer om det her.






Hva tror du det kan være?

The Man Who Mistook His Wife for a Hat

Lenge før jeg bestemte meg for å studere atferd leste jeg denne boken av Oliver Sacks. Det holder vel egentlig bare å være interessert i mennesker for å ha glede av denne boken!

Her beskrives caser av folk som pga nevrologiske skader har misoppfatninger av omverdenen. Det gir seg rare utslag som mannen som prøvde å bruke konens hode som hatt eller som ikke kan gjenkjenne enkle former som en hanske. "Kanskje denne innretningen kan brukes til å sortere ulike mynter i?"

En soldat har også mistet evnen til å samle minner og kan bare huske de siste få minuttene av livet sitt. Å skape seg en identitet på så lite grunnlag er naturligvis vanskelig!

Andre rare caser om manglende kontakt med kroppen, hukommelsestap, balanseforstyrrelser og ansiktsblindhet gir et litt skjevt og artig innblikk i hvordan unormale hjerner virker. Det blir underlig tydelig hvor kompleks en normal hjerne er,.

Boken er lettlest og interessant på samme tid fordi Oliver Sacks beskriver tilstanden ut fra slik han antar at pasienten opplever verden.

På YouTube finnes et timeslangt intervju med Dr. Sacks. Filmingen er dårlig og journalisten er aldeles grusom, men Oliver Sacks klarer likevel å gi et godt intervju.

Han beskriver her f.eks en hendelse hvor pasientene som var innlagt på afasi-avdelingen holdt på å le seg skakk av presidentens tale. Oliver Sacks forklarer at de ikke kunne forstå hva som ble sagt, men moret seg stort over at skuespillet til presidenten var inkonsekvent. Kroppsspråket passet ikke sammen og gjorde opptredenen komisk!

Så mange ulike hunder! Test deg selv...

Hunder har utviklet seg ulikt i de forskjellige deler av verden etter hvilken funksjon de skulle ha. De er et skoleeksempel på evolusjon i praksis. Tenk på hvor ulike hunder kan være og likevel så like!

Det er ikke bare størrelse og form som er ulik. Også atferden er ulik. Alt fra en sedat og avbalansert bulldog, til en arbeidsnarkoman og hyper border collie.

Det sier seg selv at det ikke bare er på grunn av dårlig oppdragelse at hunden jager naboens høner. Det er også fordi den er en fuglehund!

Noen gang sett en voksen bulldog i fullt firsprang etter storfugl i skogen? I så fall - send bilde eller historie!!!

Her kan du teste hvor flink du er til å plassere rett hund til rett del av verden.

Hvorfor har du så store tenner? - Tigermamma dier grisunger

Som et ledd i å få flere besøkende til dyreparkene finnes det på mye rart. Isbjørnunger leker med mennesker og får egen sang og webside. Akvarier som skal vise en "representativ fremstilling av norsk marin fauna" importerer truede dyrearter fra tropiske områder. Det settes på kull på dyr selv om man ikke har plass til avkommet.

I Østen tar de det hele litt lenger. En tigermamma har fått påkledde grisunger (med tigerstriper) som erstatning for sitt eget avkom. Og grisemammaen har fått tigerungene. På den måten kommer det masse folk med lommebøkene sine.

Påkledningen har etter min vurdering ikke noe særlig å si for om dyrene vil akseptere det nye avkommet. Det har mer å si for hva man får i inntekter på rettighetssalg til TV-selskapene. Lukt selger ikke like bra på TV.

Se Aftonbladet for video om sensasjonsskapingen.

Selskapsdyr og deres eiere deler lik personlighet

Det pågår for tiden et studium over hvor like selskapsdyr og deres eiere er. Man har funnet at jo lenger de har holdt sammen, jo likere er de.

Jeg vet ikke helt om jeg liker dette... Min snart ti år gamle hund er stort sett snill og grei, men ikke glad i hunder. Og jeg vil ikke akkurat si at hun er særlig intelligent. Bare nok til at hun kan passere som Border Collie. Spesielt selvstendig er hun heller ikke.

Min innsikt i egen personlighet er vel begrenset, så jeg får vel leve med dette.

Uansett, om du føler deg lik dyret ditt eller ikke, kan du delta i forsøket her. Og du kan lese om hva de til nå har funnet ut her og her.

Spor av atferd - overalt

Med fare for å virke litt rar. Med erkjennelsen av nerd i bakhodet.

Jeg ser atferd overalt.

På en vei. På et foto. På skaftet til en hammer. I rester av skitt.

Hjulspor i en våt veibane er et perfekt avtrykk av menneskelig atferd. Vannet legger seg i hjulsporene og viser den nøyaktig gjennomsnittlige preferansen til alle som har passert.

Et foto fanger en atferd - en fokalobservasjon. Med en lenger lukkertid har bildet fanget en større del av atferden.

På skaftet til en gammel hammer er det avtrykk etter en forfeder sin bruk. Jeg kan se hvor han likte å holde. Hvor han måtte holde for å få god slagkraft.

Litt støv forteller at en ivrig valp ville høyt opp på min datters rygg. Han tok spranget og datt ned igjen.

Spedbarn kan se forskjellen på snille og slemme

I et nytt studium har man funnet ut at spedbarn kan se forskjellen på hjelpere og hindrere. Spedbarn helt ned i 6 måneders alder (min yngste datters alder akkurat nå) ble vist figurer i et slags dukketeater. En figur var nøytral mens to andre figurer var hjelpende eller hindrende for den nøytrale figuren.



Etterpå valgte flesteparten av spedbarna den hjelpende figuren. Dette viser at selv helt små barn har en sterkt utviklet sosial intelligens. Se videoen her!

Ny dyrevelferdslov

Nå har det vært en stund uten innlegg. Etter en ufrivillig delvis ødelagt sydenferie i oktober/november og den mer hyggelige nyheten at jeg fikk et lite tantebarn nylig skal jeg nå ta fatt på bloggingen igjen! Jeg begynner med høringen til den nye dyrevelferdsloven.

Her er det mange interessante problemstillinger. Det mest interessante er at den nye dyrevelferdsloven blir annerledes enn den gamle dyrevernloven på det viktige punktet at man nå ikke lenger så detaljert. Den nye dyrevelferdsloven er mer generell og legger opp til at detaljene reguleres gjennom forskrifter.

Dette er gode nyheter i et dyrehold som stadig endrer seg, samt at ny kunnskap hele tiden kommer på banen. En lov er vanskelig å få endret (den game loven er fra tidlig søttitall), men en forskrift kan enklere tilpasses og oppdateres.

Det største overordnede endringen er at man tidligere bare var pliktig til å sørge for at dyr ikke lider. Nå er man pliktig til å sørge for at de også har det godt!

Les mer her. Og her er hele lovforslaget.

Døende hund som kunst

I en installasjon av Guillermo Vargas på Costa Rica ble nylig en døende og sultende hund brukt som utstillingsobjekt. Hunden var vissnok funnet på gaten og ble brakt inn og bundet i et hjørne av installasjonen. På veggen var skrevet med hundemat "Du er hva du spiser". Tilskuere fikk ikke mulighet for å gi hunden mat eller vann. Den døde den andre dagen av utstillingen.

Et kraftig virkemiddel for å få frem et budskap. Med en del betenkeligheter med måten. Hva syns du?

Fleksibel intelligens - hos hunder?

I siste nummer av Hundesport står det en rasepresentasjon av Kleiner Münsterländer. Min svigerinne var på besøk i går og skummet gjennom dette bladet. Hun stusset litt på uttrykket "fleksibel intelligens" som ble brukt for å beskrive rasen.

Det var lite hjelp i at en etolog var tilgjengelig for spørsmål. Jeg ble svar skyldig.

Hva i all verden skal dette bety?

"Jeg kan, hvis jeg tenker meg om..."

"Jeg er ikke så dum, hvis jeg bare setter på intelligensen"

"Jeg tenker bare når jeg må"

Noen bedre forslag? :)

Søk på google gir disse treffene.

Mitt møte med bjørn ved Valsjøbyn - dagboknotater fra 1998

I VG i dag er et av hovedoppslagene at en mann er drept av bjørn i Valsjøbyn. Mer her... For de fleste er dette bare en fæl historie, men for meg vekker det levende minner fra sommeren 1998. Den gangen deltok jeg i vokterhundprosjektet bare noen minutters kjøring fra Valsjøbyn, men på norsk side. Valsjøbyn er forøvrig et ganske misvisende navn ettersom det bare består av lokalbutikken og Samekroa, samt noen boliger.

Vokterhunder er hunder som skal beskytte husdyr mot rovdyr. Og det var akkurat dette vi testet ut for første gang det året. Min oppgave var å ta atferdsobservasjoner av vokterhunder i arbeid i saueflokken. Dag som natt. Jeg hadde observert siden starten av juni den sommeren og den 26.juli, fikk jeg for første gang oppleve å møte bjørn.

Det hører med til historien at jeg allerede før møtet hadde fobi for bjørner. Synet av en trygt forvart bjørn i en dyrehage - på TV (!) - fikk hjertet mitt til å stanse. Jeg hadde følgelig ikke det minste lyst til å treffe bjørn, men på tross av det ønsket jeg å være med i det spennende prosjektet.

Jeg har lyst til å dele hva jeg skrev i dagboken den gangen. Stedet er Keislia like ved Penningkeisen, noen kilometer fra Valsjøbyn.

-------------------------

Søndag, 26.juli: Prøvde å sove lenge fordi jeg skulle ta nattobservasjoner. Stod opp klokken 11. Satt og snakket med Karianne. Gikk ned til Martin og William (hos sauene) med te før jeg gikk ned til bilen med noe av Martins stuff og hentet en del av mine ting. Ca 4 kilometer. Jeg syntes jeg så 10 bjørn på veien ned. På vei opp gikk det bedre. Om kvelden disket William opp med lammelår. Jeg gikk ut med Bjørn (14 år gammel gutt), hans border collie Bamse og de polske vokterhundene litt over klokken 23. Det var ganske mørkt, tåkete og yr.

Fikk tatt ett observasjonsskjema og der kom det faen meg en BJØRN! (23.55) De polske hundene oppdaget den først. De bykset opp og mot den, og bjørnen mot dem. Da var den ca 80 meter unna meg, der jeg satt i saueflokken. Jeg kom meg på beina og gikk rimelig rolig bort mot Bjørns telt. Jeg så en grå skygge 50 meter unna meg forsvinne mot høyre. De polske hundene bjeffet mye mot den og løp mot den rykkvis. De rykket litt frem og tilbake. Logret med halen mens de bjeffet.

Jeg ropte til Bjørn i teltet: "Bjørn, Bjørn, BJØRN! Det er bjørn! Få på deg skoene!" Han så ut av teltet og sa noe sånt som "Neeei". "Jo! Jeg så den!". Og da så jeg den igjen. Løpende langs ytterkanten på flokken, nå ca 30 meter unna.

Lazzarone (italiensk vokterhund) hadde allerede løpt ut av kveet (vanlig strømgjerde) mens jeg var inni det. Men på dette tidspunktet hadde jeg gått utenfor det. Bjørn tittet ut av teltet igjen, for jeg ropte på ham. "Få på deg skoene!". "Nei, jeg blir her" sa Bjørn. Like etter begynte han å rope på hunden sin "Bamse, Bamse!! Kom hiiiit!"

Igjen så jeg bjørnen i kanten på flokken. Vinden stod fra oss og mot bjørnen. Bjørnen var tydelig i silhuett mot disen. Den så mot meg/oss, så løp den, stoppet og løp igjen. Jeg kunne så tydelig se ørene i silhuett. Den hadde runde bamseører. (Tegning i dagboken)

Den var helt enorm syntes jeg. Jeg tror jeg sa at "Jeg stikker". Jeg gikk rolig de første ti meterne og tenkte "Ikke løp, ikke løp". (For det hadde jeg lært). Så begynte jeg å løpe. Fortere enn Vebjørn Rodal.

Det var omtrent 800 meter til campen. Først gjennom vierkratt, så gjennom elv, så gjennom vierkratt igjen og over en stor myr. Der snudde jeg meg og så at de polske hundene var 40-50 meter bak meg. De danset rundt noe. Jeg tenkte "Nå er bjørnen her. Jeg kommer til å dø".

Jeg løp videre, men kunne så høre Bjørn bak meg. Like før jeg nådde skogen snudde jeg meg og så ham. Det gjorde meg kjempeglad at han var der, men jeg løp like fort. Gjennom skogen, over moreneryggen, over broen og booom inn i teltet. Temmelig hysterisk, kan man vel si. Bjørn var også ganske redd, men ikke hysterisk. Mer lammet. Han hadde ikke hatt sko og klær på seg i teltet, og dessuten hadde Bamse, valpen hans, ikke vært å se.

Martin og William var en smule sjokket over det hele. Og Martin som var erfaren bjørneforsker syntes naturligvis at reaksjonen min var overdreven... Han hadde jo tracket bjørn i Nord-Amerika i mange år. Uansett, reaksjonen min var helt ærlig. Jeg hadde blodsmak i munnen i flere timer etterpå. Jeg fikk akutt behov for å gå på do. Og jeg luktet en intens, merkelig lukt som jeg ikke har kjent før.

Etter en del overtaling ble jeg med ned til saueflokken igjen. En del av gjerdet lå nede. Sauene stod tett, tett sammen med vokterhunden Lazzarone i midten. Ingen sau var revet. Haha, William hadde en øks med seg i hånden til kveet! Skulle han hugge ved?

Jeg rekonstruerte for de andre. (tegning i dagboken)

Mandag, 27.juli

Våknet i 10-11 tiden. Hadde sovet dårlig. Var stresset. Sliten og kvalm. Ikke særlig matlyst. Gikk ned og flyttet nattkveet. Så etter spor. Kunne ikke finne spor. Og heller ikke hår. Synd!

Fikk vite at Munsfjellbamsen var peilet i området på søndagen. Det var den største hannbjørnen i området.

Sov noen timer på ettermiddagen. Gikk ut for å observere om natten sammen med Martin og Karianne. Jeg likte meg ikke noe særlig i det hele tatt. Veldig på vakt. Et par ganger gikk de polske hundene rimelig sterkt ut og bjeffet, men jeg kunne se ganske raskt at det ikke var noe der. Men fikk meg noen støkker. Det ble mye bedre når det ble lyst ute. Det var først på det tidspunktet kvalmen begynte å gi seg.

Tirsdag, 28.juli

(..) Jeg sov halvannen time denne morgenen. Gikk ut på formiddagen for å observere. Hadde hjerteklapp, selv om jeg ikke var så redd for at bjørnen skulle komme midt på dagen. Hvilepulsen var på 104. (...)

Onsdag, 29.juli

Ganske fint vær. Gikk med Helle og William på dagen og observerte.

30.juli

Jeg lar det bli igjen: JokkMokk-underlag, termos, regnplastposer, saft, sukker, Eurax, fiskestang, fiskesnelle, opptenningsbriketter, 1 håndkle, bind, grå singlet, myggnett, 1 t-skjorte, grå genser, vannflaske, myggmelk, kikkert, termometer.

Jeg stod opp sent. Følte meg lat og utslitt. Ble mer og mer sliten ut over dagen. Helle og Per var ute med sauen i storm og pissregn. Snakket med Eivind (mannen min). Bestemte meg for å reise hjem til Steinkjer selv om jeg burde vært et par dager til. Var sliten av å være redd for bjørn hele tiden.

I dagene som var gått måtte jeg hele tiden gå og kjenne på den fæle lukten av meg. Jeg hadde på et vis fått dusjet meg (to 1 1/2 liters flakser med lunken vann helt over kroppen). Men ullundertøyet måtte jeg gå med pga at jeg ikke hadde skift.

De 4 kilometerne ned til bilen var fæle. Pga det elendige været ville jeg ikke spørre noen om de ville følge meg. Det var mye bråk fra stormen. Var redd for at jeg skulle gå rett på bjørn som ikke ville høre meg. Jeg sang så høyt jeg kunne hele veien og bråkte mest mulig. Jeg hadde lest i en gammel jaktbok at man alltid skulle holde kniven med bladet opp hvis man skulle forsvare seg. Der gikk jeg... skrålende i storm med kniven i hånden...

Lettelsen da jeg satte meg i bilen kan ikke beskrives. Lukten fra ullundertøyet kom utrolig sterkt frem i bilen.

På vei hjem fikk jeg fartsbot da jeg passerte Følling. Endelig hjemme!

-------------------------------------

Jeg - en titter

Jeg innrømmer det. Jeg er en titter. Jeg liker å lefle i andres misére for å føle meg bedre selv. Derfor liker jeg å se på "How clean is your house?".

Heldigvis er de herlige programlederne uhøytidelige og morsomme, og får meg til føle en viss godhet for ofrene. Siden jeg ikke har TV pleier jeg å bruke de nettressurser som finnes. Jeg snublet over en episode med en sprø fugledame på YouTube. Damen har en drøss med parakitter og noen andre fuglearter som får fly fritt rundt i stuen og på kjøkkenet.

Med et usedvanlig grusifullt resultat! Damen spiller på keyboard og også til dette har fuglene fri tilgang. Hun liker generelt ikke husarbeid (hvem gjør det??) og syns at oppvaskkummen like gjerne kan brukes til boss når bosspannet er fullt. Det kan forøvrig også de fleste andre flater.

Bare veeeent til de oppdager at hun ikke bare huser fugler... Sneglene som bor under sofaen er et interessant tilskudd til den zoologiske avdelingen.









Les her hva jeg skrev tidligere om kattedamer og dyresamlere.

Rykking i bånd og unngåelsesatferd

Har du lurt på hvorfor hunder ofte ikke lærer å gå pent i bånd ved at eieren rykker i båndet?

I går fikk jeg en oppvisning i særklasse i gågaten på Nesttun. En kvinne gikk med sin fuglehund i bånd. Hunden lå skrått fremover og utover i båndet kontinuerlig. Dette irriterte tilsynelatende damen.

Hundeeieren rykket i båndet ca 25 ganger (jeg telte) og sparket også hunden i brystkassen med hælen (ikke spesielt hardt) et par ganger. Virket det? Ja, men mot sin hensikt. Det hele var en flott oppvisning i hvordan hunden forsøkte å komme unna den ubehagelige rykkingen og sparkingen. Strategien var å holde seg lengst mulig unna, samt holde båndet så stramt som mulig slik at det ikke var enkelt for hundeeieren å rykke så hardt.

Her var det ingen form for felles kommunikasjon rundt hva som var ønskelig for begge parter.

Hva er det som gjør at hundeeieren fortsetter da? Kanskje dette er litt av svaret: "delivering a punisher is much more likely to produce immediate consequences than delivering a reinforcer. That means that people probably find it easier to learn techniques of aversive control than to learn techniques of reinforcement. But it doesn’t mean that aversive techniques are better." (Catania, Learning s 110)

Umoralsk måke stjeler chipsposer fra butikk (video)

Fuglehjerne? Åneida...

Belønningssystemet mitt blir diskutert

Som for hundetrening, finnes det mange innfallsvinkler til og ideer om barneoppdragelse. Akkurat nå blir belønningssystemet for min datter diskutert her og her. Artig å bli lagt merke til og en spennende problemstilling presentert av trådstarter!

Bruk av systematisk belønning blir av en eller annen grunn gjerne omtalt som noe som erstatter normal grensesetting og kjærlig omgang med hunder eller barn/mennesker. Som om man slutter å gi ros, kos, omsorg og kjærlighet fordi man velger ut enkelte sentrale atferder som får spesiell oppmerksomhet i form av utvalgte belønninger. Eller som om man også slutter å mase og kjefte og går over til å være en Mor Teresa.

Ikke denne mammaen/hundeeieren. Jeg kan fremdeles merke at jeg lever. Omgivelsene mine også. Men jeg liker ikke å mase og kjefte. Og jeg kjenner heller ikke noen andre som setter pris på det.

Grensesetting og kontroll på belønningene er en forutsetning for at belønning skal ha en effekt. Å si klart og tydelig nei er hverken kjeft eller mas. Selv om jeg som barn av og til kunne tenke meg at foreldrene mine var for fri oppdragelse, er jeg nå usedvanlig glad for at de ikke falt i den 70-tallsfellen.

Bruk av ting som belønning er jeg enig i at kan være noe herk. Så hvorfor har jeg valgt å bruke også det? Ene grunnen er, at det med ting er lett å oppnå en høy belønningsfrekvens. Det andre er at det er umiddelbart.

Andre belønninger kan være å bli lest en spesiell bok for, få lov til å være lenge oppe, få være alene med en forelder, få gå og fiske, få pariserfletter i hele håret, få neglelakk på tærene, bli sminket som en katt, leke gjemsel, lage maten på bål istedet for komfyr, gå på teater, få begynne på rideskole/danseskole, få lov å ha overnattingsbesøk, få være med på noe voksent, få lov til å bake boller, få legge seg i dobbeltsengen sammen oss om kvelden osv.

Disse belønningene vil ofte fungere som skikkelig superbelønnere og kan prises høyt. Men man må være beredt til å følge dem opp til punkt og prikke. Tid og ressurser må stilles til disposisjon og det bør helst ikke være noen særlig forsinkelse.

Er det noen som har erfaringer med å bruke slike belønnere systematisk? Og hvilke erfaringer har dere evt gjort dere i forhold til barnets alder?

Barnearbeid - belønningssystem for min datter

Min datter er genetisk belastet. Jeg, hennes mor, er alltid sist ferdig å spise. Og jeg kan ikke skjønne folk som bruker ti minutter på badet (altså det er IKKE lenge). Og selv om jeg stort sett har det ganske ryddig, er rydding en beskjeftigelse jeg ikke gjør med glede.

Så også min snart fem år gamle datter. For å få fortgang på en del ting har jeg laget et superenkelt belønningssystem. I en tabell som jeg har laget i word har jeg satt inn figurer som representerer de ulike oppgavene hun kan tjene poeng for (belønningssystem). Det er også angitt hvor mange poeng hun kan tjene på hver ting.

Oppgavene hun har fått er:

• putte sko og jakke i skapet når hun kommer hjem (1 poeng)
• pusse tennene (2 poeng)
• ta på klær selv (3 poeng)
• ta på strømpebukse selv (3 poeng)
• børste håret (1 poeng)
• hjelpe til å lage mat (1 poeng)
• dekke på bordet (4 poeng)
• rydde av bordet (3 poeng)
• vaske hendene etter hun har vært på do/før maten (1 poeng)
• gi meg grytelapper når jeg skal håndtere varm mat (1 poeng) - (av eget påfunn)
• rydde rommet (5 poeng)
• hente posten (2 poeng)
• gå med hårklemmer (1 poeng)

Vi har i felleskap kommet frem til oppgaver og verdier på oppgavene. Arkene er skrevet ut og henger på kjøleskapet.

Hun markerer selv på arket når hun har fullført en oppgave. Siden hun klarer å lese tall kan hun også markere rett antall poeng.

Det er enkelt å endre poeng for en oppgave etterhvert som jeg ser at hun kanskje ikke syns oppgaven er verdt antall poeng hun kan tjene. Eller så kan jeg fjerne oppgaver som hun er blitt veldig flink til eller er for stor til å få poeng for lenger.

Så hva kan hun bruke poengene til? Dette er den viktigste delen for å få det hele til å fungere! Jeg handler inn en del småting på Nille og billige lekebutikker. De dyreste tingene koster 25 kroner. De billigste bare noen øre. Jeg kjøper gjerne en pakke med ulike ting som jeg deler opp. Så får hver enkelt ting en lapp med poengverdi.

Noen av tingene har små verdier. Andre har store verdier. Alt etter som hun synes å verdsette dem. Her er magnetbokstaver og klistremerker til 1 poeng pr stk. Crocs-juggel til 3 og 4 poeng. Penner med lukt til 5 poeng. Kjøkkenutstyr til 10 poeng. Små dukker til 15 poeng. Baller til 20 poeng. Ansiktsmaling til 30 poeng. Konfetti-juggel til 40 poeng og brevark med konvolutter til 50 poeng.

Alt står plassert i matboden. Hun liker å titte på tingene å spørre hvor mange poeng hun trenger for å oppnå de ulike. Akkurat nå sikler hun på noen røde konfettihjerter som er verdt hele 40 poeng.

Før i dag vant hun en polly pocket dukke. Det var stort!

Hun syns det hele er veldig gøy og vil gjerne gjøre de ulike oppgavene. Hvis hun ikke vil gjøre en oppgave, får hun enkelt og greit ikke poeng.

En fin bieffekt av systemet er at hun lærer økonomi. Hun gjenkjenner tall og deres verdi. Hun lærer å addere og subtrahere. "Hvis jeg bruker ti poeng av de tretten jeg har tjent på å ta ut en penn med lukt - hvor mange poeng har jeg da igjen?". Hun lærer å spare for å oppnå de fineste tingene.

Ikke minst lærer hun at hun må jobbe for å oppnå noe.

--------------------------

Lyst til å lære mer om dette eller bruke det selv? Det er sertifiseringskurs i Tag Teach 3-4 november i Grimstad. Du kan lese mer og melde deg på på www.tagteach.com.

Ellers kan du lese om tegnøkonomi/token economy i bøkene Målrettet miljøarbeid 1 og 2 som kan bestilles her.

På nettet finnes det ogå en del ressurser - søk på google etter stikkordene "token economy" eller "tag teach"

Oppdaget funksjon på Bokkilden - kommer til å bli ruinert!

Jeg holder på å bestille The Behavioural Biology of Dogs på Bokkilden akkurat nå. Og HJELP, jeg fant en ny emnefunksjon som kommer til å velte hele familiebudsjettet.

Under denne emnekoden fant jeg nemlig listet opp 139 bøker om dyreatferd og etologi.

Det går an å sortere på pris. De morsomste titlene ligger naturligvis i øvre prisklasse.

Er dette en test fra Bokkilden på å se hvor nerd jeg er?

Film om dyresamlere

Kattedamer og dyresamlere

Vi har alle sett dem eller hørt om dem. Dyrevennene som har fått dyreholdet ut av kontroll og som samler på dyr til de lider. Kanskje de til og med lider under det selv. De ser at barna ikke kan ta med venner hjem og at de må lyve om forholdene hjemme. De får problemer med å rekke over å stelle seg selv, familien og den store mengden dyr. Men de tror likevel at de gjør en god gjerning.



Jeg vet ikke om det finnes noe godt norsk ord på dem, men termen "kattedame" er kjent for de fleste. Vi ser for oss skitne og rotete hjem, hvor det på hvert hjørne og under hver stol finnes en katt. Ynglingen er kommet ut av kontroll og sykdom florerer. Økonomien begynner etterhvert å skrante og fôring og stell blir så som så. Men samlerne ser ikke alltid selv at det som startet som et fornuftig og godt dyrehold har kommet ut av kontroll og at dyrene har vokst dem over hodet.



Samleratferden har i det siste tiåret oftere blitt klassifisert som et psykiatrisk avvik, og gjerne blir termen OCD brukt - det vil si Obsessive Complusive Disorder.





I min enfoldighet har jeg ikke tenkt på at det finnes flere typer av disse samlerne, men i en amerikansk fagrapport som jeg kom over i fjor har man delt inn samleren i flere kategorier.



Kategori 1 - Omsorg kommet ut av kontroll

• viser en viss bevissthet rundt problemene med dyreholdet


• mener at de mistet kontroll samtidig med at noe spesielt skjedde (mistet ektefelle, ble syk el.l)


• prøver å gi dyrene godt stell, men makter det ikke


• opplever en gradvis nedgang i evne til å ta vare på dyrene


• er sterkt tilknyttet dyrene, som familiemedlemmer


• har ikke store problemer med myndigheter


• prøver å minimere problemene istedet for å fornekte dem


• tilknytningen til dyrene er viktigere enn kontrollen over dem


• pleier å være innadvendt og isolert, delvis pga fysisk fremtoning


• gir folk tilgang og kan finne seg i å føye seg for pålegg


• holder ikek informasjon tilbake svært bevisst


• tilegner seg dyr passivt


• selvbildet er knyttet opp mot omsorgsgiver


• trenger veiledning

Kategori 2 - Redde dyrene for enhver pris

• tvangspreget rundt det å tilegne seg dyr for å redde dem - ser på det som et kall


• er redd for døde både for seg selv og dyrene. Er i mot avliving


• begynner med adekvate ressurser for dyrehold


• tror hun/han er den eneste som kan gi godt nok stell


• starter med "redde dyret - så omplassere det", ender opp med "bare redde dyret"


• antalle dyr øker gradvis over grensen for å gi laveste nivå av stell


• finner det vanskelig å avvise flere dyr


• unngår myndigheter og gir ikke tilgang


• ikke nødvendigvis sosialt isolert, kan ha et nettverk av hjelpere og være engasjert i samfunnet. Er derfor mindre mottagelig for hjelp fra disse

Kategori 3 - Holde dyr for å utnytte dem

• vanskeligste typen å håndtere


• tilegner seg dyr for dekke egne behov


• lav empati for folk og dyr; likegyldig til skader som skjer på dyr og mennesker


• fornekter situasjonen


• mener hun/han har størst grad av kunnskap; tar rollen som ekspert og forsøker å være den som har kontrollen


• avviser folks og myndigheters bekymringer over dyreholdet


• har overfladisk sjarm og karisma - god på å finne opp forklaringer og vri og vende på problemstillinger. Kan inngi en viss troverdighet til media, folk og det offentlige


• er manipulerende


• setter seg selv først, er narsissistisk


• mangler anger, skyldfølelse og sosial bevissthet


• tilegner seg dyr aktivt


• lyver, jukser og stjeler uten anger, gjerne med en plan for hvordan dette skal tjene selv


• har planer for hvordan han/hun kan unngå loven; som å sette bort dyrene til familie eller andre dyresamlere i perioder

Rapporten sier at dette er bare forslag til en klassifisering som en hjelp til å finne tiltak. De fleste dyresamlere kan ha trekk på tvers av kategoriene.

Flere måter å kjenne dem i gjen på er at man vet at ca 76% av dyresamlere er kvinner. Halvparten er over 60 år og nesten alle er ugifte. De fleste lever alene.

Gi beskjed til dyrevernsnemda i Mattilsynet dersom du kjenner til slike dyrehold.

Rapporten kan du lese her.

Få deg en familie!

Etter et lite fravær fra bloggen skal jeg nå gjøre et forsøk på å ta meg sammen. Jeg tror alltid at neste uke/måned/år kommer jeg til å få bedre tid.

Hva er dette et tegn på?

Kronisk tilstand av liten selvinnsikt? Eller en mer flatterende teori om at jeg er optimist?

Det er forresten ikke alle som syns at optimisme er så flatterende. Kvalmende, heller. En optimist kan defineres som en som ber deg fatte mot når alt går som han vil. Eller som alltid kan se det positive i andres motgang.

Så hvis du skulle føle deg over-optimistisk og derfor er i behov for oppmuntring så ta gjerne en titt på denne videoen om grufulle ting som kan skje hvis man blir HELT bitt av klikkertreningbasillen og har ingen andre enn en gullfisk å dele det med.

Natural Horsemanship for enhver pris

Elin Ekerhovd, mangeårig heste- og hundetrener, har med litt samarbeid fra meg forfattet en artikkel om natural horsemanship. Natural Horsemanship har mange variasjoner, alt ettersom hvilken trener som presenterer teknikken.

I artikkelen forteller Elin om svært negative kursopplevelser og hun setter ord på tanker etter dette kurset.

Hvilke opplevelser har du etter tilsvarende kurs? Kom med positive og negative opplevelser!

Flodhesten Jessica - når du syns selskapsdyret ditt tar for liten plass i huset.

Her er for de som syns Grand Danois i sofaen blir for puslete.

Papegøyen Einstein

Til inspirasjon for alle fugleelskere!



Og til deg som har lyst til å finne ut hvordan hun har gjort det, klikk her.

Edderkoppmamma passer drøssevis unger

Denne edderkoppmammaen passer ungene sine i tujahekken utenfor huset mitt. Først var ungene spredt i spindelvevet, men når jeg tok bilde var alle samlet. Hvis jeg rører på spindelvevet klumper de seg tett sammen.

Noen som aner hva slags edderkopp det er?

Bolla i galopp

Det er ikke så greit når kroppen beveger seg fortere enn skinnet. Her er Bolla kommet opp i 2 km/t :)



Den delen med å stoppe krever enda litt øvelse.

Makaber hundetrening. Kom med eksempler!

Kvel hunden din til den besvimer - så blir den nok lydig og grei!

Hos Leerburg Kennel i USA gis hundeeiere dette rådet. Og har du ikke renneløkke selv, så kan Leerburg selge deg utstyret du trenger for en hundrings.

Du blir kanskje bekymret over at hunden din kan synes det er noe ubehagelig å bli kvalt? Vel, da kan folkene på Leerburg Kennel berolige deg med at "det ikke gjør vondt, men bare får oppmerksomheten til hunden". Dessuten vil hunden skjønne at det er du som er sjefen. Du kan forresten slippe unne med å kvele hunden til den bare nesten besvimer hvis hunden ikke er veldig aggressiv mot deg.

Det er naturligvis lett å gjennomskue at dette rådet er i strid med dyrevern og lovgivning. Og folk flest har heldigvis ikke samvittighet til å gjøre slike ting med sin beste venn. Vi som jobber med hund profesjonellt vet også at rådet er farlig og skadelig. Heldigvis er det vel så effektivt og sikkert å trene med metoder basert på bruk av belønning.

Selv barn kan få hunder til å gjøre øvelser med de rette metodene. På et bilde jeg tok tidligere i dag er en liten jente som trener en valp til å sitte, i stedet for å hoppe opp. I hånden holder hun en pølsebit.

Likevel sirkulerer det en rekke råd om hundetrening på nettet som er farlige og ødeleggende. Har du noen eksempler?

Dyreplageri som kultur - okseløp og tyrefekting

Hvert år blir okseløpet i Pamplona behøring dekket av massemedia. Sommeren er tiden for blodige historier om heltemodige menn som utsetter seg for stor skrekk og fare.

Paparazziene står på trygg avstand og dokumenterer skadene. Blinkskuddene er når de kan illustrere en skade i ferd med å skje. Tyrens horn som perforerer den unge mannens hud betales godt i nyhetsredaksjonen.

Hvilken bragd er det å slippe løs redde og farlige dyr i bygatene? Kommer det i kategori med å svømme over den engelske kanal eller bestige Kilimanjaro?
Er det greit å forsvare en tradisjon som innebærer angst, stress og skader på dyr, i et unaturlig miljø? For så å drepe dem med spyd og kniver på en arena med betalende publikum?

Angrepshund! Se bildet....

Dette bildet tok jeg sommeren 2000 når Rustie, border collie-tispen min, var et halvt år gammel. Hun har senere flyttet til en annen familie, hvor hun lever herrens glade dager.

Tilsynelatende blir hun antastet av border collien-hannen Ace, men egentlig er nok Rustie vel så aktiv i kampleken.

Når jeg en stund bodde i 11.etg med mine to hunder fikk bare Jess lov til å bevege seg ut på verandaen. Dette fordi jeg fryktet at Rustie ville teste hvordan det føltes å fly. Jeg fikk bekymringen min bekreftet noen år senere når vi gudskjelov hadde flyttet. Rustie tok løpefart, kastet seg ut fra verandaen og landet på brystkassen 3 meter lenger nede på plenen. Hun snisset nesetippen til mannen min i fallet.

Rustie bare ristet av seg støvet og løp videre. Hennes robuste fysikk har fått meg til å påstå at ved en atomkrig er det bare tre ting som ville overleve - kakerlakker, Keith Richards og Rustie.

Stig Jorulfs fifteen minutes of fame - geiten som fikk vist hva han var god for

Geitebukken Stig Jorulf havnet på TV etter et lite prosjekt som elevene mine hadde på Stend Jordbruksskule. Elevene kom selv på ideen om å trene skolens geitebukk til å gå agility på samme måte som vi hadde trent hundene. Men kunne vi klare det på bare tre dager?

Geiten var i utgangspunktet tam og vant til folk. Det var en stor fordel, men han var også ganske uredd og rampete! Vi startet på fredag formiddag og elevene testet ut hvilke belønninger som fungerte på geiten. Brokkoli var en favoritt og treningen kunne begynne på agilityapparatene i treningshallen på Fjellanger Hundeskole AS.

Stig Jorulf hadde erfaring med at han kunne slippe unna med å stange elever og få det slik han ville. Dette måtte vi fort få kontroll over fordi elevene ble gul og blå og treningen ble lite effektiv. Jeg foreslo at vi skulle ta time-out på Stig Jorulf - dvs at vi fjernet oppmerksomheten fra ham når han var rampete. Så - når Stig Jorulf stanget bandt vi ham raskt til veggen, gikk utenfor rekkevidde og stod med ryggen til ham.


Det resulterte i mye breking og frustrasjonsatferd, men når han hadde roet seg gikk vi til ham, belønte ham mye for god oppførsel og hvis han prøvde seg igjen gikk vi vår vei igjen. Det var mer effektivt enn jeg hadde ventet og på under et kvarter hadde elevene kontroll på atferden! Elevene var nemlig superflinke til å være konsekvente, slik at det var enkelt for Stig Jorulf å skjønne at det var stangingen som gjorde at han ikke fikk være med oss. Han skjønte også raskt at han måtte gjøre noe bra for å få belønning.


Allerede på fredagen gikk Stig Jorulf over apparatene og jeg skjønte at en telefon til NRK var på sin plass. Vi hadde da mandagen og deler av tirsdagen å trene på, før Norge Rundt kom for å filme. Men hva er det å bekymre seg over når man har slike elever som Solveig, Hanne, Helen og Heidi?

Her kan du se filmen som ble tatt opp av Norge Rundt.

Og har du ikke en geit, kan du vel trene et annet dyr? Kanskje du f.eks har en hund? :)

Barnet som vokste opp sammen med hunder

I en snutt fra et TV-program kan vi her se hvordan Oxana Malaya fra Ukrania bodde i hundegården ved sine drikkfeldige foreldres hus. Her bodde hun i seks år fra hun var fylt tre år og har derfor gått glipp av den normale utviklingen hun ellers ville hatt.

Isolasjon kan i alvorlig grad hemme normal utvikling hos både mennesker og dyr. Hun har blant annet språkproblemer fordi hun ikke lærte å snakke før hun kom på institusjon. Hun sliter blant annet med gramatikk. Forskning har vist at hvis barn ikke har begreper om gramatikk før de er fylt fire år, vil de ha problemer med å lære det senere.

Det er interessant å se at Oxana bruker hundespråk til å kommunisere. Men det er tragisk å tenke på at hennes tilfelle med forsømming av sine foreldre dessverre ikke er unikt.

Snåle øyeblikksbilder

Rart hvordan konteksten og omgivelsene rundt ofte er viktig for å kunne gjøre en riktig tolkning ut fra en øyeblikksobservasjon.

Buffy hadde det festlig på grillpartyet med å jage en pute i luften. Her er hun på tur ned!

Hva er det med denne hunden?

Noen som tør å gjette?



Minner forøvrig om språkkurs for hunder på Fjellanger Hundeskole i september! Det vil si... kurset er for eierne.. :)

Alt du kan gjøre, kan jeg gjøre bedre!

Hvordan man skal lære barn å stole på sine egne krefter. Denne gutten har mistet synssansen, men kompenserer med å bruke alle de andre sansene.


Richard Dawkins mener at det finnes like mange virkeligheter som det finnes arter, fordi vi alle forskjellig utviklede sanser. Kanskje vi mennesker egentlig har flere sanser enn vi tror eller bruker?



"Barn har 100 språk og mister 99"

Klikkertrening for barn

Man trenger ikke være superulv for å trene hunder. Her trener min fire år gamle datter hunden vår, Jess, til å apportere klikkeren. Entusiasmen er stor hos hund og trener!

Universet - snålere enn antatt - snålere enn vi KAN anta

Richard Dawkins, forfatteren av The Selfish Gene, mener at det finnes begrensninger for hva vi mennesker kan fatte eller forstå.

Dawkins foreslår at universets sanne ansikt forbigår oss mennesker fordi hjernen vår primært er utviklet til å forstå andre mennesker.

Hvorfor kan vi ikke se atomer? Hvorfor kan vi ikke høre farger?



Ulike arter lever i ulike verdener. Det finnes like mange virkeligheter som det finnes arter. Kan hunder lukte på samme måte som vi kan se farger?
Se videoen og bli forundret.

Siklende hunder og smarte kakerlakker

For nesten hundre år siden demonstrerte den berømte fysiologen Pavlov at hunder kan lære å sikle som en respons på et nøytralt stimuli. Når han ringte i bjellen sin siklet hundene hans som om det var mat de var presentert. Dette var etter noen repetisjoner der mat og lyden av bjelle var presentert omtrent samtidig.

Dette kalles klassisk betinging og nå har japanske forskere ved Tohoku University's Graduate School of Life Sciences funnet at kakerlakker viser samme siklerespons som hunder!

I eksperimentet fikk kakerlakkene et luktstimuli mens de ble matet med sukkervann. Når de senere ble presentert for lukten alene, siklet de små dyrene. En annen gruppe med kakerlakker fikk sukkervann uten lukt tilstede, og disse viste igen siklerespons når de ble presentert for lukten senere.

Slik betinging betyr at disse insektene har en evne til å huske hendelser og kan lære om sammenhenger. Forskerne håper ved å undersøke den enkle hjernen til kakerlakker å lære mer om hvordan menneskets hjerne fungerer. Pattedyrs hjerne er svært kompleks, så derfor er det vanskelig å studere neurale mekanismer i den.

Kakerlakker kan både huske og lære, og forskerne håper å finne mer ut hvilke neuroner som er styrende for denne formen for læring. Å bruke en enkel modell slik som en kakerlakkhjerne kan føre til ny kunnskap om hva som skjer under læring, og denne kunnskapen kan forhåpentligvis være i alle fall delvis anvendbar på mennesker.

Hele artikkelen finnes her.

Katter har ingen håndtak

Å vaske en katt... ny gren i ekstremsportveko
-------------------------------------------
Noen sier at katter aldri trenger å bli badet. De sier at katter slikker seg rene. De sier at katter har et spesielt enzym av et slag som virker som magi - som løsner dritten og tryller den bort.

Mesteparten av livet har jeg trodd på denne myten. Som de fleste blinde troende, har jeg klart å se bort fra alle fakta som peker mot det motsatte - katteluktene i hjørnene i garasjen og skittflekkene som fester seg på teppet ved peisen

Tiden er kommet til at jeg må innse realitetene. Jeg må se bort fra folks overbevisning og proklamere: "Denne katten stinker grizzly på en varm dag". Når denne dagen kommer til ditt hus, slik den har gjort i mitt, har jeg noen råd som du kan ta med når du tar pusevennen din under armen og sikter deg inn på badet.

Vit at selv om katten din har fordelene av raskhet og fullstending mangel på interesse for menneskenes liv, så har du fordelene av styrke. Bruk denne fordelen når du velger kamparena. Ikke prøv å bad ham i et åpent område hvor han kan tvinge deg til å jage ham. Velg et lite baderom. Hvis badet ditt er større enn to kvadratmeter anbefaler jeg deg å gå i kabinettet sammen med ham og lukke glassdøren som om du skulle ta en dusj. (Et dusjforheng hjelper ikke. En berserk katt kan rive et trelags plastforheng i filler fortere enn en politiker kan skifte mening.)

Vit at katten har klør og ikke vil nøle med å forsøke å fjerne all huden fra kroppen din. Din fordel er at du er smart og vet å kle deg beskyttende. Jeg anbefaler en kjeledress i bevernylon stappet ned i langskaftede vernestøvler, kevlarhansker, militærhjelm, hockeyvisir og en langermet skuddsikker jakke.

Gjør alle forberedelser nøye. Du har ikke tid til å hente et håndkle når katten din graver hull i din skuddsikre jakke. Fyll i vann. Sørg for at shampooflasken er inne i kabinettet. Sørg for at håndkleet kan nås enkelt, selv om du skulle ligge på ryggen i vannet.

Utmanøvrer katten din ved å overraske den. Plukk den opp nonchalant som om du skulle bære den til kjøkkenet for lunsj. (Katter vil vanligvis ikke legge merke til ditt usedvanlige kostyme. De har liten interesse for skiftende moter. Hvis den mot formodning ser sjokkert ut, forklar rolig at du er betalt av Steen og Strøm for å teste ut ulike produkter.)

Når du er inne på badet er fart viktig for overlevelse. I én flytende bevegelse, steng baderomsdøren, gå inn i kabinettet, steng glassdøren, dypp katten i vannet og sprut på shampooen. Du har nå begynt på de 45 villeste sekundene i ditt liv.

Katter har ingen håndtak. Legg til det faktum at han nå har såpeglatt pels og problemet er ytterligere forverret. Ha ingen overdrevne forventninger om at du klarer å holde ham mer enn to-tre sekunder av gangen. På den annen side, når du har tak i ham må du huske å sprute på mer shampoo og gni det energisk inn i pelsen. Han vil så klare å vri seg løs, falle ned i vannet og dermed skylle seg selv. (Den nasjonale rekorden - for katter - er tre vaskeomganger, så ikke ha for store forhåpninger.)

Så må katten tørkes. Nybegynnere i kattevaskesporten vil anta at dette er det vanskeligste, for mennesker er vanligvis utslitt på dette stadiet og katten begynner å bli temmelig målrettet. Faktisk er tørkingen den enkleste delen av det du til nå har vært gjennom. Det er fordi katten nå er som limt til din høyre legg. Vipp opp proppen med foten, ta tak i håndkleet og vent. (Ved noen tilfeller kan katten feste seg til militærhjelmen. Hvis dette skjer er det best at du rister ham løs og oppmuntrer ham til å ta tak i leggen din.) Når vannet er rent ut kan du bare bøye deg ned og tørke katten din.

Etter et par dager har katten blitt så rolig at den kan fjernes fra leggen. Han vil vanligvis ikke si noe på tre uker og vil bruke tiden til å sitte med ryggen til deg. Han kan til og med innta en statues positur og utvikle blikket til en gipsfigur.

Du vil bli fristet til å anta at han er sint. Dette er trolig ikke sant. Som regel pønsker han bare på hvordan kan skal vinne kampen og skade deg for livet neste gang du bestemmer deg for å bade ham. Men, i det minste lukter han nå mye bedre.

Skrevet av Bud Herron - oversatt av Randi Helene Tillung (http://www.etologi.no/)

Direktesendt tårnfalkhekking

Her kan du finne Direktoratet for Naturforvaltnings webkamera med direktesending fra et tårnfalkreir! Første egget klekket 8.juni.

Tårnfalkparet bytter på å ligge på kyllingene. Følger du nøye med kan du oppleve vaktskifte mellom hunnen og hannen. Hannen og hunnen har rødbrun rygg og hvitgult bryst. Hunnen er i større grad spraglete sammenlignet med hannen. Hannen er lett gjenkjennelig med grått hode, mens hunnens er brunaktig og streket. Ungene har mer gulaktig rødbrun rygg.

Menneskerett å holde dyr?

Mattilsynet kommer med en positivliste over dyr som er lov å holde i fangenskap over sommeren. Dette er med bakgrunn i at man kjenner til at selskapsdyr ofte blir holdt under dårlige forhold av personer med liten kunnskap. I Stortingsmeldingen om dyrevelferd står dette:

Familiedyr anskaffes av personer som i utgangspunktet er spesielt interessert i dyrene og gjerne vil stelle dem best mulig. Det viser seg imidlertid at dyrene ikke alltid får dekket sine behov og at deres velferd kan være dårlig. Det pekes særlig på følgende utfordringer:

• Stort antall arter med svært ulike behov.
• Tegn på mistrivsel og sjukdom hos dyrene kan være vanskelige å oppfatte.
• Varierende kompetanse hos eierne.
• Barn har ofte hovedansvar for dyret.
• Dyrene holdes ofte i bur som sterkt innskrenker bevegelsesfriheten.
• Sosiale dyr holdes ofte alene.
• Formering skaper overskuddsdyr.
• Trolig meget høy dødelighet hos akvariefisk.
• Trolig stort omfang av smugling og ulovlig hold av eksotiske dyr, først og fremst krypdyr.
• Det omsettes dyr som er fanget inn fra naturen.
• Eiere av ulovlige dyr tør ikke oppsøke veterinær.
  

Flere av utfordringene er knyttet til mangelfull kunnskap. At barn har ansvaret for det daglige stell trenger ikke nødvendigvis innebære noe problem, så lenge en voksen fører oppsyn med det hele. Problemet ligger snarere i at enkelte barn mister interessen for dyret, som blir stående i buret sitt, uten sosial stimulering.

Det anses som problematisk på faglig grunnlag å begrunne forskjellene i regelverket knyttet til hold av fugl i bur i forhold til for eksempel skilpadder.

Landbruksdepartementet foreslår å myke opp dagens regelverk ved at det i forskrifts form fastsettes en positiv liste over arter av eksotiske (fremmedartede) pattedyr, fugler, herptiler og eventuelle andre dyrearter som er tillatt holdt som familiedyr. Øvrige arter bortsett fra de vanlige husdyr, som ikke står på denne listen, vil da være forbudt å holde. Positivlisten vil bli satt opp i samarbeid med aktuelle faginstanser og foreninger.

En annen blogger mener at det er et overgrep mot det frie mennesket å regulere dyrehold. Han mener at en hvilken som helst myndig person skal kunne ha et hvilket som helst kjæledyr. Bare fordi man har lyst.

Syns du det er en menneskerett å ha dyr?

KampKanin

Kaniner er naturens matfat. Helt til de muterer og blir farlige kampkaniner.

Ting tyder på at evolusjonen er i gang!

Utrolig amatørvideo fra Krüger nasjonalpark

Hvem vil du helst være? Løve, krokodille eller vannbøffel?

Dette er et av de beste filmopptak jeg har sett. Det hele starter med at en flokk med vannbøfler kommer for nær en flokk med løver som klarer å nedlegge en kalv. Utrolig nok bygger scenen seg opp med at en krokodille får et ord med i laget og tar et jafs av løve og kalv.

Avslutningen er nesten ikke til å tro. Her får vi demonstrert sofistikert samarbeid av vannbøflene for å redde kalven bort fra løvene. En løve får nærkontakt med en bøffel og blir kastet rakt opp i luften.

Hvis du ser den mer enn en gang bør du også lytte til de kommentarene fra de forbløffede safarituristene. Underholdende!

Mikke Mus sin barnlige utvikling og hvordan vi velger selskapsdyr

Lorier er små primater med barnlige og søte øyne, som nå ser ut til å bli populære selskapsdyr i Asia. Spesielt blant japanske damer har disse skapningene slått an.

Loriene selv er nok ikke så glad for denne populariteten ettersom forholdene på avlsstasjoner ofte er svært dårlige, samt at transport av dyrene fører til høy dødelighet (30-90%). Kunnskapen hos de som holder dyrene for selskap er også ofte små. WWF har allerede uttrykt bekymring over at disse dyrene ser ut til å være utdøende i sine naturlige habitater.

Er det pga de søte og store øynene og barnlige atferden disse dyrene ser ut til slå an? Walt Disney selv visste hvor viktig det var at tegningene skulle være attraktive. Han hengte etter sigende opp lapper over skrivebordene til sine ansatte med "Keep it cute!"

Utviklingen vi ser i bildet under illustrerer hvilke trekk som etterhvert ble fremelsket hos den lille detektivmusen, Mikke Mus. Se etter hvordan øynene har blitt større! Hodet har også vokst i forhold til kroppen og armene er blitt kortere.

I biologien omtales det at voksne dyr har i behold barnlige (juvenile) trekk som neoteni. Det er ikke bare utseende man sikter til da, men også hvordan dyret oppfører seg. Hvis du er den heldige eier av en flat-coated retriever, vet du kanskje hva jeg tenker på? Blir de noen gang voksne? :)

På figuren ser du hvordan juvenile trekk skiller seg fra voksne trekk. Kom du til å tenke på perser eller mops?

Gløgge gnagere

Ofte har jeg støtt på misforståelsen om at mindre dyr har mindre atferd - og således er mindre spennende. Men slik er det nok ikke og det finnes masse forskning på dyre- og insektarter som er relevant også for oss som til daglig har hovedfokuset på selskapsdyr.

Det er nylig kommet en bok om atferd hos gnagere, kalt Rodent Societies. Her oppsummeres forskning og kunnskap om sosial atferd hos viltlevende gnagere. Boken er nok mer for de spesielt interesserte enn for den vanlige rotteeier, men er du atferdsnerd så løp og kjøp!

Gruppe-levende gnagere og deres reproduksjon blir omtalt sammen med ontogeni, populasjonsøkologi, genetikk, neuroendokrine mekanismer, atferdsutvikling, kognisjon, kommunikasjon, samarbeid og ikke-samarbeid, antipredatorstrategier, sykdom og forvaltning/bevaring. Her er forøvrig en nyttig link for deg som ikke er så interessert at du vil legge ut for en bok, men likevel er interessert i rotteatferd.

Sa jeg forresten at gnagere er små? Hvis du syns at gnagere er litt gufne bør du kanskje ikke legge ferien til Brasil. Der lever nemlig verdens største gnager, capybaraen, som kan bli hele 65 kg (se bildet).

Bare en ting: Kaniner er ikke gnagere, så kjøp ikke boken i håp om å lese om kaniner. Kaniner er lagomorfer og er sannsynligvis mer i slekt med hovdyrene. Men gnage kan de såvisst, noe mine eiendeler har erfart.

Kvinnen som tenker som en ku

Dr. Temple Grandin, professor i biologi med vekt på dyrevelferd, er den første som har skrevet en selvbiografi om hvordan det oppleves å være autist. Hun var et uvanlig barn med sterke symptomer, men klarte etterhvert å lære og snakke og fullføre skole. Sosiale interaksjoner er vanskelig for autister, samt at de ofte føler seg overveldet av stimuli. De er ofte sensitive til lys og lyd og velger heller å stenge verden ute.

Hennes diagnose mener hun selv at har ført til at hun på en spesiell måte kan leve seg inn i hvordan byttedyr tenker. Hun har derfor kunnet gjøre en karriere innen design av håndteringssystemer i slaktehus og større husdyrbesetninger. Disse systemene gjør håndteringen enklere og gjør dyrene mindre redde.

På en merkverdig måte har hun også bidratt til å skape en innretning som brukes i behandling av autister. Mens vi som ikke er autister foretrekker å bli klemt av ordentlige mennesker, så er det vanlig at autister ikke liker kroppskontakt og ikke syns at folk er så flink til å trykke hardt eller lett nok.

Grandin bygget derfor en "klemmemaskin" (hugbox) som ligner den som fikserer husdyr som skal vaksineres. Dr. Grandin bruker sin egen klemmemaskin ca en gang i uken. Med en spak kan hun styre hvor hardt hun vil bli klemt i maskinen. Dette gjør at hun, og andre autister, føler seg mer avslappet og tilfreds.

Se en hel film om hennes historie og liv her. Filmen er dessverre delt i fem deler, men er verdt å se!

Nytt forsøk viser at hunder bare imiterer effektiv atferd

Jeg skrev tidligere om imitasjon og begrensninger i mulige forsøk. Nå har det kommet et mer spennende forsøk på imitasjon hos hunder som har et mer genialt og overbevisende oppsett enn det jeg har sett tidligere.

Universitetet i Wien har undersøkt modellæring hos hunder. Forskergruppen, ledet av Friederike Range, mener å ha funnet at hunder kan basere imitasjon av atferd på omstendighetene og velge mellom det de ser. Det vil si at de kan velge å imitere atferd dersom omstendighetene rundt den observerte atferden virker effektive.

Studiet var basert på forsøk gjort på 14 måneder gamle babyer som ville slå av et lys med bruk av pannen kun hvis de så at moren gjorde det med hendene ledige. Hvis moren holdt et pledd i hendene ville de slå lyset av med hendene, fordi de kunne resonnere at moren gjorde det bare fordi hendene var opptatt.

Forskerne trente border collie-tispen Guinness til å trekke i en trepinne med poten for å få en godbit. Så testet de tre grupper hunder. Den første gruppen så ikke Guinness og disse valgte å trekke i pinnen med munnen (85%). Den andre gruppen så Guinness trekke i pinnen med poten, mens hun hadde en ball i munnen. Også denne gruppen valgte å trekke i pinnen med munnen (79%). Den tredje gruppen med hunder så Guinness trekke i pinnen med poten, uten noe i munnen. Her valgte hele 83% å trekke i pinnen med poten!

Dette er temmelig sofistikert atferd som indikerer at hunder ikke bare kan observere atferd, men også resonnere rundt sammenhengen atferden opptrer. Dersom atferden de ser virker lite effektiv og ikke "selvvalgt" velger de heller en atferd de har erfaring med at er effektiv. Men ser de en atferd som tilsynelatende er utført på en effektiv måte, kan de velge å kopiere denne slik som den er, uten å basere seg på tidligere erfaringer.

Nå må jeg bare fundere på hva dette kan bety for trening av hunder. Innspill mottas med takk!

Eksperimentet finnes i mainummeret til Current Biology.

Viktigste faktor for dyrevelferd

Dr. Temple Grandin er kjent for sin konkrete væremåte og sine tydelige uttalelser. Jeg kom over noe hun skriver på sine nettsider.

"Observasjoner gjort på flere hundre gårder, rancher og slaktehus indikerer at den viktigste faktoren som påvirker dyrevelferd er holdningene til ledelsen.

Steder som har god dyrevelferd har en leder som bryr seg om velferd. Steder som har dårlig dyrevelferd har ofte en leder som ikke bryr seg. En god leder setter standarder for å opprettholde god velferd. De ansatte har god opplæring og det blir slått ned på tilfeller der dyr blir misbrukt.

Jeg har observert at den mest effektive lederen er den som er involvert nok i daglige gjøremål til å bry seg, men ikke er så involvert at de blir likegyldige til dyrene. Folk som håndterer hundrevis av dyr hver dag kan bli desinsitisert for deres behov. De trenger en tydelig leder som kan fungere som deres samvittighet og bevissthet."

Dette er noe jeg prøver å være meg bevisst både i min rolle som lærer og som daglig leder på Fjellanger Hundepensjonat (altså, når jeg ikke er i mammapermisjon da...). Det er dog alltid godt med en påminnelse!

På bildet under ligger Dr. Temple Grandin på bakken i en ventebinge for okser på et slaktehus.

Høring om endring av godkjenningsordning

Mattilsynet har nå ute på høring en forskrift som har som sikte å endre godkjenningsordninger for hold av dyr. Slik skal Mattilsynet kunne bruke mer ressurser på tilsyn og mindre på godkjenning av bygninger, innredning osv.

Se her for de foreslåtte endringene.

Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr vil komme med innspill til disse forskriftene.

Folkebevegelsen for ruging

Nå er min innsats for å øke fitnessen belønnet med en nydelig prinsesse ved navn Nora Oliva. Hurra!

Men som min mann sier - "Jeg er ikke imponert over biologien". Jeg vil derfor komme med et opprop: "Kvinner for EGG". Vi skal jobbe for å forflytte seleksjonspresset over på egglegging og ruging.

Det er som kjent en misforståelse at evolusjonen alltid går i en smart retning og at det som selekteres for er bra. Evolusjonen går nøyaktig dit tilfeldighetene vil. Graviditet og føding var en av de dårligere oppfinnelsene.

Spre sine gener

Fitness er et begrep som brukes inne evolusjonær biologi, og som handler om "individets evne til å spre genene sine". Hvis man klarer å øke frekvensen av sine egne gener innen en populasjon over tid sier man at fitnessen har økt.

Et eksempel på mennesker med høy fitness er Djengis Khan, som man visstnok har funnet ut at store deler av befolkningen i Asia stammer fra. Grunnen er enkelt og greit at han jobbet hardt med å befrukte sitt harem på flere hundre kvinner, samt at han sannsynligvis forsynte seg med andre kvinner i fruktbar alder.

For oss kvinner er det ikke så lett å få spredd sine gener med en slik fart men en kvinne fra Russland har en lite misunnelsesverdig rekord. Hun var en bondekjerring fra Shuya og gift med Fjodor Vassilyev. I følge Guinness Rekordbok hadde hun 27 fødsler hvor hun fikk 16 tvillinger, 7 trillinger og 4 firlinger fra årene 1725-1765. Snakk om fitness!

Denne tvilsomme rekorden har jeg ikke tenkt å slå, men jeg kommer til å bli borte fra bloggen en liten stund nå ettersom jeg også skal øke min fitness og venter baby om to dager. Jeg kommer tilbake når ammetåken har lettet litt!

Minner om smertefull eller skremmende opplevelse

Kanskje du har opplevd å bli bitt eller skremt av en hund, eller at annet dyr, når du var et barn? Sitter opplevelsen i deg enda? Føler du kanskje et ubehag bare du tenker på dyret eller situasjonen?

Slik har dyr det også - og vi vet mye om hvordan tidlige opplevelser kan prege deres syn på omgivelsene for alltid. Se f.eks denne videoen på Discovery Channel som omtaler et forsøk med kalver. Her tester de hvordan de reagerer på avhorning med og uten bedøvelse, samt at de tester dyrene igjen etter 28 dager for å se hvordan minnene påvirker atferd, hjerterate og kroppstemperatur.

Ved Fjellanger Hundeskole er vi svært nøye på at valper skal ha positive opplevelser på valpekurs. Flere hundetrenere fra andre miljøer ser ikke ut til å ha kjennskap eller tiltro til denne basale kunnskapen og vi har dessverre alt for ofte fått inn valper eller voksne hunder som har hatt skremmende opplevelser på valpekurs. Dette går fra kjeft, rykking i halsbånd, at de blir heist opp i halsbånd (slik at blodkar i øynene sprekker), at de blir lagt i bakken osv. Listen er lang.

Sørg for at når du velger valpekurs til din hund, så er du nøye med å finne ut av hvilken kunnskap og holdning instruktørene har til bruk av straff, "korrigeringer" eller andre begreper som brukes om ubehagelige opplevelser. Her kan du lese mer om hvilke krav du bør stille til en kursarrangør.

Valpekurset er det viktigste kurset du og hunden din kan gå på - så velg kvalitet og kunnskap fremfor alt!!

Skinners babyeksperimenter og andre myter

Datteren til atferdsanalytikeren/behaviouristen BF Skinner, Deborah Skinner, gjør i The Guardian et oppgjør med mytene rundt hvordan hun skal ha blitt eksperimentert på som baby. Den berømte faren bygget en seng/krybbe hvor temperatur og luftfuktighet var kontrollert, men i følge datteren var dette et bedre alternativ til den vanlige babysengen. Denne synes hun ligner mer på et bur, og hun fremholder at i den regulerte krybben kunne hun ha friheten fra å ligge påkledt og under tepper eller dyner.

I en bok av Lauren Slater er myten rundt bruken og effekten av krybben omtalt: ." . . caged for two full years, placing within her cramped square space bells and food trays and all manners of mean punishments and bright rewards, and he tracked her progress on a grid. And then, when she was thirty-one and frankly psychotic, she sued him for abuse in a genuine court of law, lost the case, and shot herself in a bowling alley in Billings, Montana. Boom-boom went the gun."

Vel, Deborah var ikke utsatt for merkelige eksperimenter og er hverken psykotisk, død eller sint på sin far. Hun skriver at hun hadde en god barndom. Les artikkelen her...

Som snart spedbarnsmor (igjen) klarer jeg ikke helt å ta stilling til hva jeg tenker om krybben, ettersom jeg ikke har sett den eller opplevd den. Men jeg har jo en klar oppfatning av at babyer liker godt å ligge uten klær og gleder meg over å få baby om sommeren denne gangen!

Hunderholdning

Jeg velger å tro at det har gått bra med både mennesker og dyr siden de har lagt ut video av disse situasjonene...

Barn og hundetrening

Trodde du på den seiglivede myten som fins i en rekke hundebøker, om at hunder best kan bli trent av morske menn med mørk stemme?

Herved er det motbevist:

Video som viser flott samspill

Denne videoen kan jeg ikke få sett nok ganger. Det er bare så utrolig flott å se Carolyn Scott danse Grease med hunden sin.



Carolyn Scott var i Norge allerede i fjor i regi av Norsk Freestyleforening. I år arrangerer de kurs med våre svenske naboer Emma Willblad og Frida Binette. Se arrangementssiden deres!

Fjellanger Hundeskole arrangerte i fjor freestylekurs med Attila Szkukalek. Se den fornøyelige videoen der Attila er Charlie Chaplin og hunden Fly er Småen.

Kjekkas-hundeeiere og aggresjon i matfatet

Noen kjekkas-hundeeiere viser i denne videoen frem en måte å trene hunden på til å bli mer aggressiv i matfatet. Når hunden viser økende truende atferder syns de det er kjempeunderholdende og lar hunden få sjansen til å jage hånden bort igjen og igjen. En "festlig lek" som kan få alvorlige konsekvenser for barn eller intetanende voksne en vakker dag.

Det som fasinerer meg med denne hunden, og forsåvidt for hunder generelt, er hvor UTROLIG tålmodige de er med folk som ikke vet bedre. Denne hunden kunne ha bitt dem alvorlig mange ganger hvis den virkelig ville. Likevel fortsetter den tålmodig nok med å advare og når den biter er skaden ikke svært stor.



En annen gang skal jeg skrive om hvordan man kan trene hunder til å ikke vise ressursforsvar.

Hva ser hunden din?

Hunder har forskjellige sanser fra oss - spesielt kjent er det at hunder har en god luktesans. Men øyet er også forskjellig og man kan danne seg en god ide om hva hunder ser ut fra hvordan netthinnen er bygget opp. Netthinnen (retina) er den lys-sensitive delen av øyet og befinner seg bakerst på innsiden av øyeballen. Den består av celler, utformet som tapper og staver. Tappene er med å oppfatte farger og gir et skarpt syn. Stavene gir svart-hvitt-syn og syn i mørke. Netthinnen kan sende lys tilbake som en farget refleks, som hos hunder og mange andre pattedyr.

Hunder har mange staver i netthinnen og vi vet derfor at de kan se godt i mørket. De kan også oppfatte bevegelse bedre enn vi mennesker kan. Men hunder har bare ca en tiende-del av tapper i forhold til oss mennesker og ser ikke farger på samme måte. Hunder er gode til å skille på nyanser av grå, men er dårlige på å skille mellom grønn, gul, oransje og rød.

Så hvordan kan en førerhund vite om det er trygt å gå over gaten når den ikke kan se forskjell på rød eller grønt lys? Jo, den bruker styrken og plasseringen på lyset som indikator, sammen med det øvrige trafikkbildet. Førerhunder, labrodorer f.eks, selekteres forøvrig ofte for godt syn.

Hunder ser i en bredere vinkel enn oss mennesker og avhengig av rase er øynene satt i ca 20 graders vinkel. Vi mennesker ser ganske rett fremover og har derfor et godt dybdesyn. Byttedyr derimot har vanligvis øynene plassert på siden av hodet. Dete for å kunne oppdage farer bedre.

Pga de mange stavene i hundens øye kan hunder se ting i bevegelse bedre enn statiske ting. Denne gode evnen til å oppfatte bevegelse brukes både bevisst og ubevisst av hundeeiere, men brukes i alle fall av hundene våre! Dersom du har en hund som du vil at skal oppfatte en "stille kommando", f.eks en døv hund, kan det være hensiktsmessig å bruke en sveipende bevegelse.

Når du virkelig vil at hunden din skal gå på bare verbale signaler må du være veldig observant på ditt eget kroppsspråk - for dette følger hunden din meget nøye med på. Å sette på verbale kommandoer er et tema på alle våre kurs på Fjellanger Hundeskole - her kan du lære hvordan du skal "fjerne" en tidligere kroppskommando og erstatte den med en verbal kommando. Du kan også få hjelp til å finne ut om det er enkelte kommandoer du like gjerne kan beholde som rene kroppskommandoer.

Førerhund og ny teknologi

Ingen tekniske innretninger kan pr i dag erstatte førerhunden. Det unike med førerhunder er at de ved hjelp av sine egne sanser og evne til å lære, kan kommunisere om hindringer og uforutsette hendelser.

Manglene med førerhunden er jo likevel innlysende - de kan ikke fortelle den blinde eieren om en nyåpnet kaffebar!

Nå er det kommet et tillegg som kan supplere de egenskapene til førerhunden. Nemlig en teknologisk dings som inneholder en GPS, en talemaskin og software som blir oppdatert. Slik kan den blinde ved hjelp av en propp i øret bli fortalt gatenavn, få omtale av forretninger, kontorer, kultursentere, parker osv. I fremtiden ser man for seg at teknologien enkelt kan bli integrert i mobiltelefoner.

Et godt alternativ til å avle frem førerhunder som kan snakke og har kognitive evner på linje med mennesker :)

En fugl i hånden...

Hvordan trene en kolibri ved hjelp av operant betinging og gradvis tilnærming til å spise av hånden din...

Snille rever, slemme rever

Dmitri Belyaev er en kjent forsker som over mange år selekterte rever (sølvrev) på tamhet. Over årenes løp endret ikke revene bare atferd, men også hormonproduksjon. De tamme revene produserte mindre adrenalin og viste vennlig atferd mot mennesker. Se videoen under:

Belyaev avlet også på linjer med aggresjon, og under kan du se en video med hvilken atferd de viser overfor mennesker:


Dette er en stilig modell på domestisering!

Og ikke minst gir det oppdrettere en påminnelse: aggresjon er arvelig hos hundedyr.

Avansert atferd hos blekkspruter

Bruk og kast for hunden

I USA kommer det inn 4 millioner hunder til omplasseringssenter årlig, i følge ASPCA. Omtrent halvparten av disse blir avlivet. Det er 5400 hunder pr dag. Over 220 hunder avlives altså pr time, hele døgnet.... Av disse er ca 25% renrasede hunder. Svært hunder mange blir forlatt eller omplassert hovedsakelig pga det eierne oppfatter som atferdsproblemer.

Hunder er et enormt populært selskapsdyr. Men de fleste ønsker å kjøpe valper, slik at overskuddet av hunder bare vokser. Hva med å vurdere en omplasseringshund?

Aper mer utviklet enn mennesker

Menneskeartens fortreffelighet er vel noe vi mennesker tar for gitt. Nå kan det se ut til at forskere har funnet at kreftene av naturlig seleksjon har hatt kraftigere påvirkning på aper enn på mennesker, selv om mennesker er mer avanserte. Les her.


I Kongo har de et ordtak som sier:
"Sjimpanser er smarte. De kan snakke, men gjør det ikke, fordi da ville vi fått dem til å gjøre arbeid for oss."

Vill kujakt

I dagens Dagbladet vises en videosnutt av en forvillet ku som blir jaget rundt av det som synes for meg å være noen skikkelige asfaltcowboyer! De løper faktisk bak kuen i flere kilometer med håp om at de kan ta henne igjen.

Disse menneskene vet nok ikke at kuer har godt syn bakover, samt at dersom man befinner bak balansepunktet (dvs kuens skulder) så beveger kuen seg fremover. Så derfor klarer de rett og slett ikke å kontrollere dyret.

Gjeting går ut på å finne dyrets fluktsone og jobbe med balansepunktet. Jeg har skrevet en artikkel om akkurat dette som skal i Norsk Sau- og Geitalslag sitt blad, men denne er ikke helt klar enda. Følg med :)

Her er videosnutten:

Sara, den engstelige schæferen - en suksesshistorie på Fjellanger Hundepensjonat!

Fjellanger Hundeskole er godt kjent for at vi har atferdsekspertise og kan håndtere hunder med spesielle behov. Derfor får vi ganske mange hunder til oppstalling på hundepensjonatet som eierne ønsker oppfølging eller trening av, samt at vi også får inn hunder som andre hundepensjonater har avvist. Hundeeiere som kjenner oss fra før har også tiltro til at vi kan tilpasse oppholdet og håndteringen slik at hunden er trygg under oppholdet.

I vinter fikk vi inn en engstelig schæfertispe ved navn Sara. Eierene har erfaring med andre hunder før og har gjort en god og omfattende jobb med Sara, men hun har av ukjente grunner vist seg å være spesielt redd for fremmede. Siden det var første gang Sara skulle på hundepensjonat var eierne litt bekymret for hvordan dette skulle gå. Kennelopphold er jo som kjent, alltid litt utfordrende for hunder fordi det er mange nye lukter, et fremmed sted, nye mennesker, nye hunder, nye rutiner, noe støy fra de andre hundene m.m. De fleste hunder takler dette meget bra, mens andre synes kanskje det blir litt mye på en gang.

Våre kennelansatte oppfattet at Sara ble engstelig i buret fordi hun ikke kunne trekke seg unna, så jeg ble kalt bort å trene henne, slik at hun ville føle mindre frykt for oss og vi lettere kunne håndtere henne. Sara stod bakerst i buret sitt og stirret nervøst på meg mens hun bjeffet litt. Jeg skjønte straks at denne hunden burde ha på seg langline når vi lufter henne løs i de store løpegårdene, slik at hun aldri skulle måtte oppleve å bli "fanget". Derfor bestemte jeg meg for å trene Sara til å tolerere at vi kunne ta henne i halsbåndet og sette på langline.

Når man omgås og trener hunder som er fryktsomme er regel nummer 1: La aldri hunden få en sjanse til å anta at du er farlig. Så her var det viktig å ta musesteg.

Sara var heldigvis veldig glad i baconpølser med ost! Så jeg startet treningen med å stå utenfor buret, halvveis bortvendt fra Sara, mens jeg snakket til henne og kastet flere små godbiter inn til henne. Jeg satte etter hvert kriteriet høyere - dvs at hun måtte ta maten fra hånden min. Slik fortsatte jeg, mens jeg gradvis vendte meg mot henne. Når hun kunne stå rett foran meg mens hun tok godbiter fra hånden, begynte jeg å bevege meg litt rundt, slik at hun måtte følge etter høyre hånden min for å få godbiter. Jeg begynte også å bevege den venstre hånden litt rundt omkring og opp mot håndtaket på burdøren. Så begynte jeg å forsiktig åpne og lukke dette - hele tiden mens hun fikk godbiter av meg.

Med engstelige hunder, liker jeg å ha kontroll på hvor de befinner seg i tilfelle de skulle reagere med aggresjon. Sara viste ikke aggressive signaler, men jeg ville likevel ha henne i "sitt" før jeg gikk inn til henne. Jeg forsøkte ut om hun kunne kommandoen "sitt", og det kunne hun helt glimrende! Så derfor fikk hun også belønning for dette, mens jeg litt etter litt kunne åpne burdøren. Jeg begynte forsiktig å gå inn til henne, med kroppen og hodet mitt bortvendt. Hun fikk hele tiden godbiter og hvis hun reiste seg ba jeg henne bare om å sitte igjen og belønte henne for det. Det fungerte akkurat etter planen.

Vi tok en liten pause fordi jeg måtte skjære opp enda en baconpølse, og jeg var nøye med å komme tilbake til buret med bortvendt kropp og gjøre noen av de samme stegene i treningen på nytt. Nå behøvde hun bare 1-2 repetisjoner før jeg kunne gå videre med treningen.

Vel inne i buret startet jeg prosedyren med å trene Sara til å tolerere at jeg stod vendt mot henne på nytt. Det gikk veldig raskt denne gangen, så jeg introduserte et nytt moment i treningen.

Dette momentet kan kalles "blinktrening"/"targettrening", fordi hunden selv skal markere med en del av kroppen sin på en "blink". I Sara sitt tilfelle ville jeg at hun selv skulle dytte hodet sitt inn i min hånd (blinken). Dette for at det etterhvert skulle bli positivt for henne å ha kroppskontakt med oss rundt hodet og halsen.

Jeg introduserte venstrehånden et lite stykke fra hodet til Sara, men holdt høyrehånden med godbiten slik at Sara måtte strekke seg litt frem og under venstrehånden min for å få godbiten. Treningen fortsatte med at venstrehånden kom nærmere og hun måtte berøre den for å få tak i godbiten. Hver gang hun berørte hånden sa jeg BRA og hun fikk en godbit. Etter bare to-tre minutter dyttet Sara hodet sitt inn i venstrehånden min for at jeg skulle si bra og hun fikk godbit! Hun hadde tydeligvis også lært å gi labb, for det begynte hun med nå. Da visste jeg at vi var på rett vei.

Jeg begynte nå å bevege venstrehånden litt rundt slik at det ikke bare var toppen av hodet Sara fikk belønning for å dytte med. Jeg kunne gradvis ta henne rundt halsen og i halsbåndet uten at hun trakk seg bort. Flink hund!!! Jeg tok så inn langlinen og begynte å kneppe med låsen på den. Dette reagerte hun ikke på, så nå kunne venstrehånden min, sammen med langlinen, bli den nye "blinken". Jeg fikk festet langlinen i halsbåndet hennes uten at hun beveget på så mye som et værhår, men satt som en saltstøtte og tigget om flere godbiter. Hurra!

Jeg valgte å la Sara gå med langlinen (som egentlig er ganske kort, ca 3 meter) slik at vi enkelt kunne få henne med oss til og fra de store løpegårdene. De kennelansatte ble instruert til å aldri stirre på henne, la henne få ta kontakt selv, ikke gripe brått etter henne og bruke mye godbiter. De skulle heller ikke utsette henne for håndtering som for henne kunne være fryktutløsende, f.eks det å bade henne. Vi var ærlige med eieren og fortalte at Sara visst hadde vært engstelig og at det hadde gitt oss noen ekstra utfordringer. Men jeg fortalte også at vi hadde trent henne til å tolerere håndtering fra oss. Sara var ganske sikkert sliten etter oppholdet, fordi hun hadde måttet forholde seg til flere fremmede personer. Men vi følte at fremgangen var stor på så kort tid.

Så tenker du kanskje at dette første steget i treningen må ha tatt fryktelig lang tid?? Nei, tilsammen brukte vi mindre enn 20 minutter på treningen som jeg beskrev over. Det sparte Sara for uheldige opplevelser og oss for ekstraarbeid. For å få Sara helt trygg på oss vil vi måtte jobbe med flere ting og hun må få anledning til å oppleve mange trygge personer i hundepensjonatet.

For en atferdsnerd som meg, er det få ting som slår det å oppleve at tiltak virkelig har en god effekt og at vi slik kan bygge relasjoner med hunder på positive måter. Målet er enda ikke nådd med Sara, men vi er et viktig stykke på vei!

Beskrivelsen av Sara er gjennomlest og godkjent av eierne.

Hundeklubb tar avstand fra NRK-programmet "Skikk og bruk for hunden"

Jeg ble så stolt i dag da jeg så at en av våre tidligere elever på Hundeeierskolen har gått offentlig ut i media på vegne av sin hundeklubb! Les her.

Dette er en spennende og ny utvikling som viser at hundeklubbene sannsynligvis har en god indre organisering, samt at de viser at de både diskuterer og tar stilling til hvordan hundetreningen skal foregå. I flere år nå har jeg stilt spørsmålet til en rekke hundeklubber rundt om i landet i forbindelse med forelesningsserien Hund og Atferd i et nytt århundre for Norsk Kennelklub. "Har hundeklubben deres noen etiske standarder for hvordan treningen skal foregå?". Ingen har dessverre kunne svare ja inntil nå.

Balsfjord Hundeklubb blir i så måte en foregangsklubb. Gratulerer til Balsfjord Hundeklubb for at de har tatt på seg denne jobben og at de viser styrke, bevissthet og mot rundt dette viktige spørsmålet!