Etter å ha blitt jaget av et grantre som liten led hun av dendrofobi resten av livet

Er du redd for hunder? I såfall er du i godt selskap. Redsel for hunder er en av de mest vanlige fobiene.


Fobi er irrasjonell frykt. Det vil si at man egentlig ikke har noen grunn for å være redd, fordi man ikke er utsatt for noen trussel. Akkurat det er ikke noen trøst for de som har en fobi, kanskje det til og med får dem til å føle seg litt teit...

Dendrofobi er faktisk en reell og ikke så rent uvanlig fobi, men helt klart en som det er litt lett å latterliggjøre. Det er litt vanskelig for folk flest å sette seg inn i hvordan det må kjennes å være redd for trær og skog. Akkurat det gjør nok ikke fobien spesielt lettere å bære! Hvis du har sett Ringenes Herre har du kanskje kjent på et lite snev av dendrofobi selv?

Vi som er hundeeiere må ta hensyn til at ikke alle liker å dulle og kjæle med akkurat vår hund. Vi bør også huske på at det ikke er beroligende å si at "Den er så snill! Den biter ikke!". Har du noen gang møtt på en hundeeier som sier det motsatte? I så fall er den siste gruppen oftest den mest troverdige.

Et godt råd er at folk med hundefobi er ikke interessert i å høre om din hunds personlighet. De vil bare at du viser at du tar ansvar og har full kontroll over hunden din.

Det er gjort en undersøkelse i 1992 på hvordan hundefobi oppstår.

One hundred adults and 30 children completed questionnaires to investigate fear of dogs. Dog fearful adults asked to recall the origins of their fear reported classical conditioning experiences more frequently than vicarious acquisition or informational transmission. Overall, however, there was no difference in the frequency of attacks reported by the fearful and non-fearful groups.

Significantly more fearful than non-fearful adults reported little contact with dogs prior to the onset of their fear which suggests that early non-eventful exposure to dogs may prevent a conditioning event from producing a dog phobia. Most adults reported that their fear began in childhood, and dog fear were more frequently reported by children than by adults.

In the aggregate, however, dog-fearful adults and children differed in several ways; children were more likely than adults to report having received warnings about dogs, but also to recognize the potential attractiveness of a friendly dog. Unlike dog-fearful children, dog-fearful adults reported many other fears in addition to their fear of dogs. A better understanding of fear of dogs in adults may depend on discovering why some dog-fearful children, but not others, apparently lose their fear of dogs as they become older.

Man skulle i utgangspunktet tro at hundefobi oppstår etter en ubehagelig opplevelse, men dette er visst ikke regelen. En viktigere sammenheng ser ut til å være lite kontakt med hunder i spesielle perioder av barnas utvikling. Kanskje handler det også om at barn ofte og med rette blir fortalt at de ikke må klappe fremmede hunder og at hunder kan bite.

Selv opplever jeg at jo mer folk lærer om hunders språk, jo lettere kan de håndtere eventuell frykt. Da har de et verktøy til å forstå om hunden er vennlig eller aggressiv og de føler at de kan forutse situasjonen bedre. Hvis de i tillegg kjenner til måter å opptre på har de også bedre muligheter til å kontrollere situasjonen.

Det finnes forresten psykologer i Norge som tar på seg å behandle fobier, gjerne i samarbeid med hundetrenere som har tilgang på ulike typer hunder og som forstår viktigheten av psykologens arbeid.

Fra alvor til litt mer spøk:
Et familiemedlem med hundefobi fortalte meg en gang at hun kom gående langs en vei da to store hunder kom løpende mot henne. Hun aner ikke helt hvordan det bar seg ad, men i følge passasjerende i en tilfeldig forbipasserende bil hadde hun røsket opp døren og slengt seg inn i baksetet over fangene deres mens bilen var i fart. Alt gikk bra med henne, men verken hun selv eller passasjerene var veldig imponerte over reaksjonen.

Noen bedre?