Katteeiere flest kjenner seg igjen i at katten deres maler på én måte når den koser seg, og en annen måte når den skal få deg til å åpne kjøleskapsdøren. Pjevs gir seg heller ikke så lett. Den holder gjerne på med sin insisterende maling til du har forlatt den varme sengen to timer før du egentlig behøvde, klistret linsene på tørre netthinner, labbet naken forbi vinduet som vender inn mot naboen og varmet kattematen til nøyaktig den temperaturen pus foretrekker.
Etterpå, når det ikke lenger er noen vits i å gå og legge seg igjen, studerer du det arabiske ordtaket på en kjøleskapsmagnet du fikk av en hånlig hundevenn som påstår at hunden hans ALDRI stjeler mat (dette er selvfølgelig løgn - kun katteiere kan ledes til å tro slikt).
"Betror du katten nøkkelen til spiskammeret ditt?".
Mon tro om ikke kattjævelen har funnet nøkkelen uten at jeg la merke til det, tenker du morgengrettent mens du vurderer om ikke du skal bruke store deler av årslønnen din på erstatte all denne strietapeten som er klort opp til 70 cms høyde. Du slår det naturligvis fra deg i samme øyeblikk og avgjør å heller vente med den nødvendige oppussingen til etter de 8-10 årene det tar før katten din er blitt gammel og harmløs. Du forsøker å trøste deg med at du antagelig ikke er alene om å la livet bli styrt av et dyr som du ikke en gang valgte å bo med, men som heller valgte deg den dagen den søkte inn til varmen fra fryseboksen i garasjen. I neste øyeblikk slår det deg at livsutfordringene dine ikke bare er personlige, men antagelig globale. Sengen er et godt sted å ligge og gråte i fosterstilling, likevel.
-------------------
Nå har
forskere funnet ut at tigge-malingen, som nettopp fikk deg til å gråte som et barn, har en frekvens som etterligner spedbarnsgråt. Altså har katter evolvert en egen måte å male på som treffer noen biologiske "forhåndsinstillinger" hos mennesker og får oss til å handle på en omsorgsfull måte. Mens insisterende mjauing gjerne fører til at du hiver katten ut i kulden, vil denne purringen mykt lokke deg til å følge kattens anvisninger. "Kjøleskapsdøren... Kjøleskapsdøren... slik ja... riktig vei, ja..."
Forskerne mener at katter er i stand til å overdrive purringen og frekvensene til nøyaktig riktig nivå slik at vi "eiere" ikke får lyst til å kverke katten, men heller gi den det den ønsker.
Selv har jeg ikke katt, men naboen har en bedårende, skjønn en som simpelthen ELSKER å spankulere tergende på verandagjerdet og pusse seg så overlegent som kun katter kan. Bare når Jess er ute i hundegården/på terrassen naturligvis...
Jess på sin side oppfører seg like lite kongelig som hunder er berømt for. Hver dag er en ny dag, med nye muligheter. Kanskje dette er dagen hvor husene har beveget seg så tett sammen at jeg kan nå katten?
Hvordan er din katt? Bruker den "tigge-maling"? Lykkes den med det? Har den også en vanlig kose-maling? Hører du lett forskjell?