onsdag 18. april 2007

Bruk og kast for hunden

I USA kommer det inn 4 millioner hunder til omplasseringssenter årlig, i følge ASPCA. Omtrent halvparten av disse blir avlivet. Det er 5400 hunder pr dag. Over 220 hunder avlives altså pr time, hele døgnet.... Av disse er ca 25% renrasede hunder. Svært hunder mange blir forlatt eller omplassert hovedsakelig pga det eierne oppfatter som atferdsproblemer.

Hunder er et enormt populært selskapsdyr. Men de fleste ønsker å kjøpe valper, slik at overskuddet av hunder bare vokser. Hva med å vurdere en omplasseringshund?

Aper mer utviklet enn mennesker

Menneskeartens fortreffelighet er vel noe vi mennesker tar for gitt. Nå kan det se ut til at forskere har funnet at kreftene av naturlig seleksjon har hatt kraftigere påvirkning på aper enn på mennesker, selv om mennesker er mer avanserte. Les her.


I Kongo har de et ordtak som sier:
"Sjimpanser er smarte. De kan snakke, men gjør det ikke, fordi da ville vi fått dem til å gjøre arbeid for oss."

Vill kujakt

I dagens Dagbladet vises en videosnutt av en forvillet ku som blir jaget rundt av det som synes for meg å være noen skikkelige asfaltcowboyer! De løper faktisk bak kuen i flere kilometer med håp om at de kan ta henne igjen.

Disse menneskene vet nok ikke at kuer har godt syn bakover, samt at dersom man befinner bak balansepunktet (dvs kuens skulder) så beveger kuen seg fremover. Så derfor klarer de rett og slett ikke å kontrollere dyret.

Gjeting går ut på å finne dyrets fluktsone og jobbe med balansepunktet. Jeg har skrevet en artikkel om akkurat dette som skal i Norsk Sau- og Geitalslag sitt blad, men denne er ikke helt klar enda. Følg med :)

Her er videosnutten:

mandag 16. april 2007

Sara, den engstelige schæferen - en suksesshistorie på Fjellanger Hundepensjonat!

Fjellanger Hundeskole er godt kjent for at vi har atferdsekspertise og kan håndtere hunder med spesielle behov. Derfor får vi ganske mange hunder til oppstalling på hundepensjonatet som eierne ønsker oppfølging eller trening av, samt at vi også får inn hunder som andre hundepensjonater har avvist. Hundeeiere som kjenner oss fra før har også tiltro til at vi kan tilpasse oppholdet og håndteringen slik at hunden er trygg under oppholdet.

I vinter fikk vi inn en engstelig schæfertispe ved navn Sara. Eierene har erfaring med andre hunder før og har gjort en god og omfattende jobb med Sara, men hun har av ukjente grunner vist seg å være spesielt redd for fremmede. Siden det var første gang Sara skulle på hundepensjonat var eierne litt bekymret for hvordan dette skulle gå. Kennelopphold er jo som kjent, alltid litt utfordrende for hunder fordi det er mange nye lukter, et fremmed sted, nye mennesker, nye hunder, nye rutiner, noe støy fra de andre hundene m.m. De fleste hunder takler dette meget bra, mens andre synes kanskje det blir litt mye på en gang.

Våre kennelansatte oppfattet at Sara ble engstelig i buret fordi hun ikke kunne trekke seg unna, så jeg ble kalt bort å trene henne, slik at hun ville føle mindre frykt for oss og vi lettere kunne håndtere henne. Sara stod bakerst i buret sitt og stirret nervøst på meg mens hun bjeffet litt. Jeg skjønte straks at denne hunden burde ha på seg langline når vi lufter henne løs i de store løpegårdene, slik at hun aldri skulle måtte oppleve å bli "fanget". Derfor bestemte jeg meg for å trene Sara til å tolerere at vi kunne ta henne i halsbåndet og sette på langline.

Når man omgås og trener hunder som er fryktsomme er regel nummer 1: La aldri hunden få en sjanse til å anta at du er farlig. Så her var det viktig å ta musesteg.

Sara var heldigvis veldig glad i baconpølser med ost! Så jeg startet treningen med å stå utenfor buret, halvveis bortvendt fra Sara, mens jeg snakket til henne og kastet flere små godbiter inn til henne. Jeg satte etter hvert kriteriet høyere - dvs at hun måtte ta maten fra hånden min. Slik fortsatte jeg, mens jeg gradvis vendte meg mot henne. Når hun kunne stå rett foran meg mens hun tok godbiter fra hånden, begynte jeg å bevege meg litt rundt, slik at hun måtte følge etter høyre hånden min for å få godbiter. Jeg begynte også å bevege den venstre hånden litt rundt omkring og opp mot håndtaket på burdøren. Så begynte jeg å forsiktig åpne og lukke dette - hele tiden mens hun fikk godbiter av meg.

Med engstelige hunder, liker jeg å ha kontroll på hvor de befinner seg i tilfelle de skulle reagere med aggresjon. Sara viste ikke aggressive signaler, men jeg ville likevel ha henne i "sitt" før jeg gikk inn til henne. Jeg forsøkte ut om hun kunne kommandoen "sitt", og det kunne hun helt glimrende! Så derfor fikk hun også belønning for dette, mens jeg litt etter litt kunne åpne burdøren. Jeg begynte forsiktig å gå inn til henne, med kroppen og hodet mitt bortvendt. Hun fikk hele tiden godbiter og hvis hun reiste seg ba jeg henne bare om å sitte igjen og belønte henne for det. Det fungerte akkurat etter planen.

Vi tok en liten pause fordi jeg måtte skjære opp enda en baconpølse, og jeg var nøye med å komme tilbake til buret med bortvendt kropp og gjøre noen av de samme stegene i treningen på nytt. Nå behøvde hun bare 1-2 repetisjoner før jeg kunne gå videre med treningen.

Vel inne i buret startet jeg prosedyren med å trene Sara til å tolerere at jeg stod vendt mot henne på nytt. Det gikk veldig raskt denne gangen, så jeg introduserte et nytt moment i treningen.

Dette momentet kan kalles "blinktrening"/"targettrening", fordi hunden selv skal markere med en del av kroppen sin på en "blink". I Sara sitt tilfelle ville jeg at hun selv skulle dytte hodet sitt inn i min hånd (blinken). Dette for at det etterhvert skulle bli positivt for henne å ha kroppskontakt med oss rundt hodet og halsen.

Jeg introduserte venstrehånden et lite stykke fra hodet til Sara, men holdt høyrehånden med godbiten slik at Sara måtte strekke seg litt frem og under venstrehånden min for å få godbiten. Treningen fortsatte med at venstrehånden kom nærmere og hun måtte berøre den for å få tak i godbiten. Hver gang hun berørte hånden sa jeg BRA og hun fikk en godbit. Etter bare to-tre minutter dyttet Sara hodet sitt inn i venstrehånden min for at jeg skulle si bra og hun fikk godbit! Hun hadde tydeligvis også lært å gi labb, for det begynte hun med nå. Da visste jeg at vi var på rett vei.

Jeg begynte nå å bevege venstrehånden litt rundt slik at det ikke bare var toppen av hodet Sara fikk belønning for å dytte med. Jeg kunne gradvis ta henne rundt halsen og i halsbåndet uten at hun trakk seg bort. Flink hund!!! Jeg tok så inn langlinen og begynte å kneppe med låsen på den. Dette reagerte hun ikke på, så nå kunne venstrehånden min, sammen med langlinen, bli den nye "blinken". Jeg fikk festet langlinen i halsbåndet hennes uten at hun beveget på så mye som et værhår, men satt som en saltstøtte og tigget om flere godbiter. Hurra!

Jeg valgte å la Sara gå med langlinen (som egentlig er ganske kort, ca 3 meter) slik at vi enkelt kunne få henne med oss til og fra de store løpegårdene. De kennelansatte ble instruert til å aldri stirre på henne, la henne få ta kontakt selv, ikke gripe brått etter henne og bruke mye godbiter. De skulle heller ikke utsette henne for håndtering som for henne kunne være fryktutløsende, f.eks det å bade henne. Vi var ærlige med eieren og fortalte at Sara visst hadde vært engstelig og at det hadde gitt oss noen ekstra utfordringer. Men jeg fortalte også at vi hadde trent henne til å tolerere håndtering fra oss. Sara var ganske sikkert sliten etter oppholdet, fordi hun hadde måttet forholde seg til flere fremmede personer. Men vi følte at fremgangen var stor på så kort tid.

Så tenker du kanskje at dette første steget i treningen må ha tatt fryktelig lang tid?? Nei, tilsammen brukte vi mindre enn 20 minutter på treningen som jeg beskrev over. Det sparte Sara for uheldige opplevelser og oss for ekstraarbeid. For å få Sara helt trygg på oss vil vi måtte jobbe med flere ting og hun må få anledning til å oppleve mange trygge personer i hundepensjonatet.

For en atferdsnerd som meg, er det få ting som slår det å oppleve at tiltak virkelig har en god effekt og at vi slik kan bygge relasjoner med hunder på positive måter. Målet er enda ikke nådd med Sara, men vi er et viktig stykke på vei!

Beskrivelsen av Sara er gjennomlest og godkjent av eierne.

onsdag 11. april 2007

Hundeklubb tar avstand fra NRK-programmet "Skikk og bruk for hunden"

Jeg ble så stolt i dag da jeg så at en av våre tidligere elever på Hundeeierskolen har gått offentlig ut i media på vegne av sin hundeklubb! Les her.

Dette er en spennende og ny utvikling som viser at hundeklubbene sannsynligvis har en god indre organisering, samt at de viser at de både diskuterer og tar stilling til hvordan hundetreningen skal foregå. I flere år nå har jeg stilt spørsmålet til en rekke hundeklubber rundt om i landet i forbindelse med forelesningsserien Hund og Atferd i et nytt århundre for Norsk Kennelklub. "Har hundeklubben deres noen etiske standarder for hvordan treningen skal foregå?". Ingen har dessverre kunne svare ja inntil nå.

Balsfjord Hundeklubb blir i så måte en foregangsklubb. Gratulerer til Balsfjord Hundeklubb for at de har tatt på seg denne jobben og at de viser styrke, bevissthet og mot rundt dette viktige spørsmålet!

tirsdag 10. april 2007

Gullfisker - mer enn du aner



Har du hørt at minnet til gullfisker er på ca tre sekunder? Trodde du at gullfisker ikke kan lære?
Fiskene du har i akvariet ditt kan i aller høyeste grad lære om ting i sitt miljø og hva som fører til belønning eller ubehag. Etologen Theresa Burt de Perera har uttalt at: "Folk flest ser på fisker som idioter med erte-hjerner som ikke kan huske ting i mer en et par sekunder. Vi har funnet at fisker har gode evner for å lære og huske, og har kognitive evner som ville overraske de fleste."

En som til de grader har vist dette gjennom praksis er Dean og Kyle Pomerleau som har trent akvariefisker siden 2004. Kyle er en ung gutt som vant to gullfisker på en skolebasar og sammen med faren sin har han trent, filmet og spredd kunnskap om trening av fisker. De har sammen bygget opp en treningsbok for salg, samt treningsutstyr, som de promoterer på sine nettside.

De har lagt ut en rekke videoer av fiskene sine. Her kan du se fiskene putte en ball i et fotballmål, svømme gjennom ringer og tunneler og andre imponerende triks! Alt ved bruk av belønning og shaping :)
Her er enda en video.

Strøm i hundetrening skal forbys

Mattilsynet viser at de både kan og vil følge opp Stortingsmeldingen for dyrehold og dyrevelferd ved å nå legge ut en forskrift om forbud på bruk av strøm i trening av hund på høring.

Her forbys bruk av strøm på generelt grunnlag, med unntak av aversjonsdressur mot bufe, rein o.l. Og her er det også visse begrensninger som skal være gjeldende. All slik dressur skal utføres av opplært personell og det skal kun utføres av nødvendige grunner. Disse vil antagelig bli bedre spesifisert i forskriften etter høringsrunden. Det er gledelig at slike forskrifter kommer!

Jeg synes det er sørgelig når hundeeiere velger å bruke strøm eller annet ubehag for å trene bort atferder som de burde ha visst at hunden kom til å vise. Er det en overraskelse at border collier jager sau? Eller at fuglehunder jager fugl?

Kan det forsvares å trene disse atferdene bort og hvor stor suksess kan man forvente seg? Kan man stole på at hunden ikke jager dyr dersom den er strømmet på sau eller rein?

Alle hundeeiere er uansett (om hunden er strømmet eller ikke) pliktig til å følge Hundeloven. Hunden skal alltid forsvarlig sikres og båndtvangsbestemmelsene følges. Dette er naturligvis det sikreste for alt bufe og vilt.

Takk til Mattilsynet for en god jobb med forskriften, samt til Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr for at jeg fikk uttale meg i forbindelse med høringen.

fredag 6. april 2007

Å omplassere en hund - min historie

Noen ganger må man ta den såre beslutningen at man er nødt til å la hunden sin få flytte til noen andre. For fire år siden måtte jeg selv konkludere med at dette var den beste løsningen for min border collie tispe, Rustie.

Grunnen til at Rustie måtte flytte fra oss var at hun viste at hun på ingen måte satte pris på min datter. Jeg trente begge mine hunder på positiv kontakt med den nyfødte datteren min og fikk gode resultater med den litt eldre border collie tispen min, Jess. Hun fungerer fremdeles utmerket med min datter. Vi venter en liten baby innen få uker og samme prosedyre skal gjennomføres da :)

Rustie derimot gjorde øvelsene mer som triks. "Jada - jeg kan gå bort og se på den lille babyen på akkurat den måten du vil for det klikket og den pølsebiten". Jeg kunne styre henne meget nøyaktig pga at hun er en usedvanlig lydig og lydhør hund. Alt kunne læres, men hun endret på ingen måte innstillingen sin om at tilskuddet til familien var til stor ulempe for henne. I tillegg var en hun en slik KRÆSJBANG hund som gjorde alt med stor iver. Hun har til og med hoppet fra verandaen (over to meter ned) fordi hun ville komme på innkalling. Ingenting kunne hindre henne, hun var ikke redd for noe og skadet seg utrolig nok aldri. Ved en atomkrig er det bare tre ting som ville overleve - kakerlakker, Keith Richards og Rustie.

Hvilke tegn var det som bekymret meg hos Rustie? Jo, hun hadde fravær av atferd som jeg ønsket. Hun viste ingen hilsing mot datteren min, og heller ikke mot meg dersom jeg hadde babyen på fanget. Det var heller ingen logring eller vennlig atferd når jeg trente henne til å ta kontakt med Anne Mathilde. Det kritiske tidspunktet i hund-barn-relasjoner er som oftest den tiden når babyer lærer å krabbe og gå, og det var da jeg så at Rustie mørknet i blikket og strammet ansiktsmusklene når hun så Anne Mathilde bevege seg i hennes retning. Jeg skjønte da at jeg måtte ta avgjørelsen før Rustie begynte å vise aggresjon mot det lille barnet!

Jeg var utrolig heldig med at noen venner av familien som var både hundevant, hundeløs og ikke hadde barn i huset var mer enn interessert i å ta i mot henne. Det er nesten ikke lov å ha slik flaks! De nye eierne er innforstått med at Rustie ikke må omgås barn, men er ellers strålende fornøyd. Rustie lever fremdeles livet på sin uvørne måte, men hun er den lydigste hunden de nye eierene har vært borti. Hun klarer fint å møte barn utendørs, hun nøler ikke et sekund på innkalling og kan meget lett styres. I tillegg er hun særdeles kjælen og har dermed fått tilnavnet "Laptop" fordi hun aller best liker å befinne seg på folks fang :) Vellykket for oss, de nye eierene og ikke minst for Rustie!

Bildet er fra jeg var gravid første gang. Det kan se ut som at Rustie gir meg en hjertelig klem. Sannheten er nok mer at dette er en kreativ måte å tigge eggerøre på :)

mandag 2. april 2007

Selskapsdyr og sorgen når de dør

I BT stod det nylig om et indisk ektepar som hengte seg etter hundens død. Les her. At dette kom i avisen viser vel at det ikke er spesielt vanlig å reagere så ekstremt på tapet av et selskapsdyr. Samtidig er det nå mer akseptert at man kan ha sorgreaksjoner ved tap av selskapsdyr lik dem man får når man minster familie og venner.

Det er ulikt hvilken rolle hunder og andre dyr spiller inn i vår tilværelse og vårt følelsesliv. Noen av oss kan ha vanskelig for å forstå hvor viktig ankerfeste dyret er for andre. Noen virker tildels helt uanfektet av dyrs død eller forsvinning, mens andre setter himmel og jord i bevegelse når katten blir borte lenger enn vanlig. Noen syns at dette er overdreven eller bisarr atferd fra dyreeieren, men det bør respekteres at folk har ulike behov og ulike følelsesliv. Det er vanskelig å se på det som noe annet enn positivt at folk er sterkt knyttet til dyrene sine.

Det er ekstra sårt for de som har mistet dyret sitt og bli møtt med manglende innlevelse eller til og med latterliggjøring.

Noen ganger kan sorgen bli enda sterkere ved at man selv er den som tar avgjørelsen om at dyret må avlives. På Fjellanger Hundeskole har vi erfaring med å håndtere samtaler hvor man diskuterer avlivning i forbindelse med at hunden har store atferdsproblemer (som f.eks går ut over sikkerheten til andre eller livskvaliteten til de som eier hunden). Selv om man egentlig har tatt en avgjørelse kan det være godt å snakke gjennom hvorfor man har kommet til den beslutningen. Vi hjelper med å gå gjennom hundens historie, hundens og omgivelsenes velferd, prognosene for bedring m.m.

Det viktigste er uansett å ha noen å snakke med, om det er din veterinær, atferdskonsulent, venner eller familie. De to sistnevnte er de viktigste hvis de er i stand til å sette seg inn i din sorg.

For selve sorgreaksjonen er det annet kvalifisert personell innen sorg som kan hjelpe til. Meg bekjent finnes det ikke sorggrupper spesielt myntet på de som har mistet sine selskapsdyr her i landet. Men alt finnes i USA! Her er f.eks en link til en organisasjon som arbeider med dette. Et søk på Google på ordene "pet" og "bereavement"gir over en million treff! Se her.

søndag 1. april 2007

Sjinglefart! -og verbal atferd

Er det ikke rart hvordan barn har sitt eget ordforråd? Som voksen var det årevis siden jeg hadde hørt ordet "sjinglefart", inntil jeg disset (for østlendinger= husket) med min datter igjen.

Når jeg søker på "barn" og "vokabulær" på google får jeg bare treff på hvordan man skal øke barns ordforråd. Men er det ikke også slik at vi også mister en del ord når vi blir voksen?