torsdag 28. august 2008

Šarplaninac i sokkehovedstaden

Å snakke om denne rasen krever litt tungegymnastikk, så akkurat nå er jeg glad for at jeg kommuniserer skriftlig! Omtrent slik sier bosnierne det: schar-pla-NI-nash. Rasen blir brukt til vokterhunder. Det vil si at de går sammen med sau fra de er nyfødte og på den måten blir sosialisert til dem på samme måten som vi sosialiserer familiehunder på folk.

Akkurat nå befinner jeg meg i Vogošća (utt: vågåsch-KA) som er en forstad til Sarajevo. Tjenestereisen har gått til Norsk Folkehjelp sitt anlegg for minehunder som kalles NPA-GTC. Selv om jeg ikke kom frem før godt ut på natten på lørdag fikk jeg tatt en tur til Lukomir på søndagen. Det var her jeg så denne vokterhunden av rasen Šarplaninac. I området finnes det både ulv og bjørn og derfor har gjeterne alliert seg med vokterhundene som jager vekk både rovdyr og folk.




Bildekvaliteten er så som så ettersom det er tatt fra en skranglebil på humpete vei med full zoom... Like ved lå enda en hund, samt at en gjeter tok formiddagsluren sin på prærien. I befippelsen oppdaget jeg ikke disse før det var for sent å knipse mer. Saueflokken hadde visst også tatt seg en pause. De stod i en tett ring med hodene innover. Mon tro om det er beskyttelse mot solen?

Guiden vår kunne fortelle at han for knappe to uker siden hadde en slik hund hoppet opp på ham bakfra og skamfert ryggsekken kraftig. Han var mer redd for disse enn for bjørnene. Sistnevnte omtalte han som fredelige vegetarianere.

Lukomir en en liten landsby som ligger 1500 meter over havet. Her er det seterdrift på samme måten som det har vært gjort i hundrevis av år. Dessverre er dette den eneste gjenværende landsbyen av sitt slag, og den er nok sakte utdøende. Kvinnene i landsbyen forsøker å livnære seg på å strikke sokker til turistene, og strengt tatt er vel dette det eneste salgbare turistproduktet de har, bortsett fra sin unikhet og rare skjønnhet.


Disse to damene spinner og strikker, mens de studerer de rare turistene. Ullbuksene de har på seg kan på mirakuløst vis gjøres om til skjørt.



Dronningen av Lukomir var ikke fornøyd med dagens salg. Hun kastet derfor sin forbannelse over oss, mens jeg knipset i vei. Hun skjente ubehersket og forlangte å vite hva all denne KLIKK-KLIKKen skulle være godt for. Når guiden vår oversatte at det var fordi hun var så vakker, så endelig fikk jeg tatt bildet jeg håpet på. Det var heller ikke løgn fra min side. Jeg simpelthen elsker å ta bilde av gamle, tannløse, skrukkete og vakre mennesker.




Bak dette toalettet (kan jeg kalle det det?) er det strake 900 meter i ravinen. Vinden blir samlet pent sammen opp gjennom dalsiden og jeg mistenker at mesteparten går gjennom akkurat dette hullet i gulvet. Ikke behov for dopapir der nei, men slagstøvler kan kanskje være en god idé. Å gi seg i kast med den opplevelsen stod jeg over. Da var moder natur et bedre valg for en rask bimmelim.





Jeg fikk også sett falk, ørn, en grønnblå firfisle og en rekke trivelige kyr på turen. Her er visst også villsvin som ikke behøver å være så hyggelig å treffe på. Avføring etter rev lå stadig vekk etter stien.

Ørnene vi fikk øye på var et par som muligens hadde et reir. Falker så vi i massevis. De må antagelig ha vært store kull som trente seg på å fly og jakte, fordi de ellers er svært territorielle.




Vi var ikke så mange på turen, men merkelig nok var vi nesten alle sammen biologer av et eller annet slag. Så er du naturinteressert, vil treffe likesinnede og vil ha en trygg (husk det er miner i Bosnia) fjelltur er Green Vision i Sarajevo et bra sted å kontakte.

onsdag 27. august 2008

mandag 18. august 2008

Halekupering gjør hunden aggressiv

Halekupering gjør at hunden mister et av de viktigste instrumentene sine for kommunisering. Den vil bli møtt av andre hunder på en mer mistenkelig måte og derfor vil den over tid lettere utvikle aggressjon mot andre hunder.

Dette påstår to forskere i en artikkel som er publisert i Behaviour i mars i år. De har brukt en logrende robothund som modell og utstyrt den med lang og kort hale.




Liksom-labradoren kjørte de til parker hvor folk luftene hundene sine løse. Her observerte de hundene som nærmet seg det mekaniske dyret som enten hadde en hale på 30 cm (normal) eller på 9 cm (kupert). Den mekaniske hunden kunne logre, eller ikke.
Når den lange halen logret hadde andre hunder en ganske "selvsikker" måte å nærme seg robothunden på, mens hvis halen stod still var det mindre sannsynlig at de ville gå opp til hunden. Hvis de gjorde det var de mer nølende.
Med en kupert hale var de andre hunden nølende uansett om halen logret eller ikke.
Forskerne mener at det er en mulig sammenheng mellom å miste muligheten til å signalisere vennlighet ved hjelp av en tydelig hale, og økt forekomst av aggresjon. De mener at hunder som alltid blir behandlet av andre hunder på en mistenksom måte, til slutt blir hunder som bør behandles på en litt mistenksom måte.

lørdag 9. august 2008

So ro, lille hund...



Denne oppdretteren er nok av den mer omsorgsfulle typen :) Jeg er her, jeg er her, dere kan trygt sove nå mine små...

fredag 8. august 2008

Utrolige oppfinnelser i naturen - gjennomsiktige dyr

Det er fasinerende å se hva naturlig seleksjon kan frembringe av variasjon. På hytten på Tysnes fant vi i sommer et lite flyndrebarn som var nesten helt gjennomsiktig. Når den lå på sanden var det så og si umulig å oppdage den, men i det den ble skremt opp av vassingen vår oppdaget min svigerinne den og fanget den i en bøtte.

Jeg er ikke så god på flyndreanatomi, så jeg er ikke sikker på om det røde vi ser er hjertet eller kanskje magesekken?

Tenk at det finnes fisker som er så gjennomsiktige når de er små! Hvordan kan det ha seg at cellene er laget på en slik måte at de slipper lys gjennom så lett som bare det? Ser vi egentlig mellom cellene? Eller gjennom dem? Er det stablet oppå hverandre på en slik måte at lys slipper gjennom små "pixler"? Eller er det små optiske fibre som går gjennom kroppen slik som i denne betongen? Den var ikke så løvtynn som man skulle tro. Holdt man den i hånden kilte det godt!





Ungene var minst like fasinerte som jeg. Her er et bilde av den lille krabaten svømmende i en lekebøtte.





Hva skal man med kloning når naturen jobber på spreng for nye og bedre oppfinnelser?

tirsdag 5. august 2008

En lykkelig gjenforening

Denne løven ble oppdratt av to menn, Anthony "Ace" Bourke og John Rendall, fra den var en liten unge. Da den ble for stor til å beholde i leiligheten deres fikk de satt den fri i Afrika. Ett år senere reiser de for å hilse på Christian. Her kan du se gjenforeningen.

Tårer i øynene er tillatt. Og kanskje ikke til å unngå.


Kvinner kan ikke trene hund

Nå kommer snart de komplette DVDene av "Hundehviskeren" til meg i posten.

Som kvinne kommer jeg naturligvis ikke til å få så mye ut av det.

Millan slår med skarp observasjon fast i en av episodene sine at
"kvinner er den eneste arten som er satt sammen annerledes enn resten".


Hans teori rundt kvinners håpløshet med å trene hunder er slik:
"en kvinne bruker alltid ømhet fremfor disiplin, og menn bruker disiplin fremfor
ømhet. Derfor er menn mer psykologiske, enn følelsesladde. Alle dyr følger
dominante ledere; de følger ikke kjærlige ledere".

At National Geographic aksepterer kringkasting av så åpenbare mannsjåvinistiske utsagn til den gemene hop er kanskje et symptom på at slik omtale av kvinner ikke ses på som så farlig. Selv blant skikkelige folk som aldri ville tolerert det samme utsagnet om det var rasistisk. En liten test på utsagnet kan gjøres med å bytte ut ordet kvinner med jøder og menn med ariere. Jeg, som kvinne, er sutrete hvis jeg antyder at jeg blir omtalt nedsettende.

Når det gjelder etologien i utsagnet til Cesar Millan vil jeg uttale meg som etolog (ikke som kjønn). Hvis du noen gang har snorklet og studert fiskestimer under vann har du kanskje sett at den ledende fisken ikke er blant de største? Men at de største fiskene befinner seg i midten og gjerne litt nedi stimen? (Greit å vite når man fisker makrell! Har du ikke skikkelig søkke på snøret ditt må du plukke mye småbein under middagen din...)

Har du noen gang sett en saueflokk på beite? Ta en nærmere titt og du vil se de beste søyene, med de feteste lammene, i midten. Følg et trekk med fugler til Afrika. Du trodde vel ikke det var den sterkeste som ledet an? Det er slitsomt og farlig å være fremst. Du må ta avgjørelser, navigere, presse bort luften med kroppen din og du er i den mest utsatte posisjonen når det gjelder ytre farer.

Hvis du skal finne ut hvem som har best fitness, bør du som oftest feste blikket et annet sted enn fremst i gruppen. For byttedyr som lever i flokk er hele flokk-konseptet bygget på beskyttelse av egne gener. Les gjerne mer om atferdsøkologi og ESS (evolusjonært stabile strategier) og fundér litt over at en strategi ikke bare styres av hva som er optimalt, men også av hvilke andre strategier som finnes på samme tid.

Jeg vil forøvrig minne på at hunder ikke er utpregede flokkdyr. De jakter ikke på store byttedyr, men er åtseletere. De er sosiale dyr, ja, men ikke flokkdyr. Å påstå at det er flokkatferd når hunder samles på et sted med mye mat, er som å påstå det samme om mennesker på shoppingsentere.

Og når det gjelder oss mennesker og valg av ledere bør vi ikke akkurat slå oss på brystet over å gjøre gode og veloverveide valg? Hos oss er vel tradisjonen slik at vi alt for ofte følger ytterst ustabile ledere rett inn i katastrofen...

mandag 4. august 2008

Hva jeg snakker mest om...

Wordle er er morsomt leketøy for nerder og for de som har lyst på sin helt personlige grafikk på veggen. Jeg har lagt inn teksten til masteroppgaven min i Wordle og ut kom denne kreasjonen:


En avslørende ordsky hvis du klipper inn personlige skriverier. Vakkert om du klipper inn et dikt.