Denne koko hunden viser en bisarr atferd hvor den regelrett reagerer aggressivt og angriper sin egen fot. De fleste syns det er morsomt, noe det jo også er, om man ser bort i fra at hunden ikke er frisk.
Jeg lurer på om dette er et tilfelle av Proprioception Deficit Disorder (PDD). Denne sykdommen kjennetegnes av mangel på kontakt med kroppsdeler og problemer med å gjenkjenne dem korrekt. Les mer om det her.
Hva tror du det kan være?
tirsdag 4. desember 2007
The Man Who Mistook His Wife for a Hat
Lenge før jeg bestemte meg for å studere atferd leste jeg denne boken av Oliver Sacks. Det holder vel egentlig bare å være interessert i mennesker for å ha glede av denne boken!
Her beskrives caser av folk som pga nevrologiske skader har misoppfatninger av omverdenen. Det gir seg rare utslag som mannen som prøvde å bruke konens hode som hatt eller som ikke kan gjenkjenne enkle former som en hanske. "Kanskje denne innretningen kan brukes til å sortere ulike mynter i?"
En soldat har også mistet evnen til å samle minner og kan bare huske de siste få minuttene av livet sitt. Å skape seg en identitet på så lite grunnlag er naturligvis vanskelig!
Andre rare caser om manglende kontakt med kroppen, hukommelsestap, balanseforstyrrelser og ansiktsblindhet gir et litt skjevt og artig innblikk i hvordan unormale hjerner virker. Det blir underlig tydelig hvor kompleks en normal hjerne er,.
Boken er lettlest og interessant på samme tid fordi Oliver Sacks beskriver tilstanden ut fra slik han antar at pasienten opplever verden.
På YouTube finnes et timeslangt intervju med Dr. Sacks. Filmingen er dårlig og journalisten er aldeles grusom, men Oliver Sacks klarer likevel å gi et godt intervju.
Han beskriver her f.eks en hendelse hvor pasientene som var innlagt på afasi-avdelingen holdt på å le seg skakk av presidentens tale. Oliver Sacks forklarer at de ikke kunne forstå hva som ble sagt, men moret seg stort over at skuespillet til presidenten var inkonsekvent. Kroppsspråket passet ikke sammen og gjorde opptredenen komisk!
Her beskrives caser av folk som pga nevrologiske skader har misoppfatninger av omverdenen. Det gir seg rare utslag som mannen som prøvde å bruke konens hode som hatt eller som ikke kan gjenkjenne enkle former som en hanske. "Kanskje denne innretningen kan brukes til å sortere ulike mynter i?"
En soldat har også mistet evnen til å samle minner og kan bare huske de siste få minuttene av livet sitt. Å skape seg en identitet på så lite grunnlag er naturligvis vanskelig!
Andre rare caser om manglende kontakt med kroppen, hukommelsestap, balanseforstyrrelser og ansiktsblindhet gir et litt skjevt og artig innblikk i hvordan unormale hjerner virker. Det blir underlig tydelig hvor kompleks en normal hjerne er,.
Boken er lettlest og interessant på samme tid fordi Oliver Sacks beskriver tilstanden ut fra slik han antar at pasienten opplever verden.
På YouTube finnes et timeslangt intervju med Dr. Sacks. Filmingen er dårlig og journalisten er aldeles grusom, men Oliver Sacks klarer likevel å gi et godt intervju.
Han beskriver her f.eks en hendelse hvor pasientene som var innlagt på afasi-avdelingen holdt på å le seg skakk av presidentens tale. Oliver Sacks forklarer at de ikke kunne forstå hva som ble sagt, men moret seg stort over at skuespillet til presidenten var inkonsekvent. Kroppsspråket passet ikke sammen og gjorde opptredenen komisk!
Så mange ulike hunder! Test deg selv...
Hunder har utviklet seg ulikt i de forskjellige deler av verden etter hvilken funksjon de skulle ha. De er et skoleeksempel på evolusjon i praksis. Tenk på hvor ulike hunder kan være og likevel så like!
Det er ikke bare størrelse og form som er ulik. Også atferden er ulik. Alt fra en sedat og avbalansert bulldog, til en arbeidsnarkoman og hyper border collie.
Det sier seg selv at det ikke bare er på grunn av dårlig oppdragelse at hunden jager naboens høner. Det er også fordi den er en fuglehund!
Noen gang sett en voksen bulldog i fullt firsprang etter storfugl i skogen? I så fall - send bilde eller historie!!!
Her kan du teste hvor flink du er til å plassere rett hund til rett del av verden.
mandag 3. desember 2007
Hvorfor har du så store tenner? - Tigermamma dier grisunger
Som et ledd i å få flere besøkende til dyreparkene finnes det på mye rart. Isbjørnunger leker med mennesker og får egen sang og webside. Akvarier som skal vise en "representativ fremstilling av norsk marin fauna" importerer truede dyrearter fra tropiske områder. Det settes på kull på dyr selv om man ikke har plass til avkommet.
I Østen tar de det hele litt lenger. En tigermamma har fått påkledde grisunger (med tigerstriper) som erstatning for sitt eget avkom. Og grisemammaen har fått tigerungene. På den måten kommer det masse folk med lommebøkene sine.
Påkledningen har etter min vurdering ikke noe særlig å si for om dyrene vil akseptere det nye avkommet. Det har mer å si for hva man får i inntekter på rettighetssalg til TV-selskapene. Lukt selger ikke like bra på TV.
Se Aftonbladet for video om sensasjonsskapingen.
søndag 2. desember 2007
Selskapsdyr og deres eiere deler lik personlighet
Det pågår for tiden et studium over hvor like selskapsdyr og deres eiere er. Man har funnet at jo lenger de har holdt sammen, jo likere er de. Jeg vet ikke helt om jeg liker dette... Min snart ti år gamle hund er stort sett snill og grei, men ikke glad i hunder. Og jeg vil ikke akkurat si at hun er særlig intelligent. Bare nok til at hun kan passere som Border Collie. Spesielt selvstendig er hun heller ikke.
Min innsikt i egen personlighet er vel begrenset, så jeg får vel leve med dette.
Spor av atferd - overalt
Med fare for å virke litt rar. Med erkjennelsen av nerd i bakhodet.
Jeg ser atferd overalt.
På en vei. På et foto. På skaftet til en hammer. I rester av skitt.
Hjulspor i en våt veibane er et perfekt avtrykk av menneskelig atferd. Vannet legger seg i hjulsporene og viser den nøyaktig gjennomsnittlige preferansen til alle som har passert.
Et foto fanger en atferd - en fokalobservasjon. Med en lenger lukkertid har bildet fanget en større del av atferden.
På skaftet til en gammel hammer er det avtrykk etter en forfeder sin bruk. Jeg kan se hvor han likte å holde. Hvor han måtte holde for å få god slagkraft.
Litt støv forteller at en ivrig valp ville høyt opp på min datters rygg. Han tok spranget og datt ned igjen.
Spedbarn kan se forskjellen på snille og slemme
I et nytt studium har man funnet ut at spedbarn kan se forskjellen på hjelpere og hindrere. Spedbarn helt ned i 6 måneders alder (min yngste datters alder akkurat nå) ble vist figurer i et slags dukketeater. En figur var nøytral mens to andre figurer var hjelpende eller hindrende for den nøytrale figuren.
Etterpå valgte flesteparten av spedbarna den hjelpende figuren. Dette viser at selv helt små barn har en sterkt utviklet sosial intelligens. Se videoen her!
Etterpå valgte flesteparten av spedbarna den hjelpende figuren. Dette viser at selv helt små barn har en sterkt utviklet sosial intelligens. Se videoen her!
lørdag 1. desember 2007
Ny dyrevelferdslov
Nå har det vært en stund uten innlegg. Etter en ufrivillig delvis ødelagt sydenferie i oktober/november og den mer hyggelige nyheten at jeg fikk et lite tantebarn nylig skal jeg nå ta fatt på bloggingen igjen! Jeg begynner med høringen til den nye dyrevelferdsloven.
Her er det mange interessante problemstillinger. Det mest interessante er at den nye dyrevelferdsloven blir annerledes enn den gamle dyrevernloven på det viktige punktet at man nå ikke lenger så detaljert. Den nye dyrevelferdsloven er mer generell og legger opp til at detaljene reguleres gjennom forskrifter.
Dette er gode nyheter i et dyrehold som stadig endrer seg, samt at ny kunnskap hele tiden kommer på banen. En lov er vanskelig å få endret (den game loven er fra tidlig søttitall), men en forskrift kan enklere tilpasses og oppdateres.
Det største overordnede endringen er at man tidligere bare var pliktig til å sørge for at dyr ikke lider. Nå er man pliktig til å sørge for at de også har det godt!
Les mer her. Og her er hele lovforslaget.
Her er det mange interessante problemstillinger. Det mest interessante er at den nye dyrevelferdsloven blir annerledes enn den gamle dyrevernloven på det viktige punktet at man nå ikke lenger så detaljert. Den nye dyrevelferdsloven er mer generell og legger opp til at detaljene reguleres gjennom forskrifter.
Dette er gode nyheter i et dyrehold som stadig endrer seg, samt at ny kunnskap hele tiden kommer på banen. En lov er vanskelig å få endret (den game loven er fra tidlig søttitall), men en forskrift kan enklere tilpasses og oppdateres.
Det største overordnede endringen er at man tidligere bare var pliktig til å sørge for at dyr ikke lider. Nå er man pliktig til å sørge for at de også har det godt!
Les mer her. Og her er hele lovforslaget.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
