Hundehviskeren - onde handlinger og deres motiver

Jeg leste i vinter romanen Forbrytelse og straff av Dostojevskij for andre gang. Handlingen spinner rundt Raskolnikov som er en meget fattig student i St. Petersburg. Han har en teori om at det eksisterer to typer mennesker; ordinære og ekstraordinære. For de ekstraordinære menneskene kan det forsvares å utføre onde handlinger, så lenge de har gode motiver.

Raskolnikov regner seg selv som et ekstraordinært menneske og beslutter at han har rett til å ta livet av en pantelånerske. Det gode motivet er at folk da slipper å belemres med hennes skruppelløshet og at Raskolnikov kan gjøre gode handlinger med pengene hennes.

Drapet går ikke helt etter planen siden han uforvarende også tar livet av hennes hyggelige søster. Men selv om Raskolnikov angrer søsterens død, angrer han aldri drapet på pantelånersken.

Hans mangel på anger bunner i hans filosofi om at en ond handling (å drepe pantelånersken) veies opp av et godt motiv (at Raskolnikov kan redde en søt pike fra prostitusjon, sin søster fra et ulykkelig ekteskap og at pantelånersken ikke lenger kan plage folk med innkrevinger av lånene).
------------------------------------------------------------

Jeg får stadig mailer og kommentarer til Gry Løbergs og min uttalelse om at Cesar Millans treningsmetoder er forbudt i Norge, samt at de er inhumane og farlige.

Noen av kommentarene vi får er at Millans voldsomme tiltak er effektive og "redder" hunder. Folk er altså ofte enige i at handlingene er voldsomme og til og med lovstridige, men mener at de kan forsvares ut fra motivet.

Jeg er naturligvis uenig i at slilke metoder redder hunder, men la oss gjøre et tankeeksperiment. La oss si at folk har rett i at å kvele, sparke, klype og skremme hunder er særdeles effektivt.

Hva betyr det for en konklusjon basert på dyrevernsloven fra 1974?

Ingenting. Faktisk absolutt ingenting. Tiltakene er fremdeles forbudt. Det finnes ikke unntak for slike metoder, uansett hvor effektive de skulle være. Lovverket vårt er bygget opp rundt at folks personlige hensikter eller motiver ikke påvirker om en handling er lovstridig.

Det finnes noen unntak: Det er straffrihet for nødverge og nødrettssituasjoner, samt for uhell (dvs at det må være skjedd med forsett eller uaktsomhet), eller at personen ikke regnes som tilregnelig. Men handlingen er fremdeles ansett som lovstridig. Straffrihet fra disse handlingene må ha svært fantasifulle forklaringer. Å systematisk kvele, sparke, slå, klype og skremme hunder er knapt nok ansett som nødverge, uhell eller at hundetreneren ikke er tilregnelig.

Om så dette var det eneste som gjenstod å prøve, er det altså ikke tillatt. Det er i strid med det vi vet om dyrevelferd.

Med dette prøver jeg å understreke at diskusjonen handler om at å kvele, slå, gi elektriske støt, sparke, klype og skremme hunder uansett er uforsvarlig. Uttalelsen handler ikke om den tradisjonelle "for-og-imot positiv trening-diskusjonen".

Dette gjelder ikke uenigheter mellom hundetrenere om hvilke metoder som er best for å trene hunder. Dette gjelder at Millans voldsomme metoder uansett er ulovlige, farlige , inhumane og truer hundens velferd.

Slik behandling av hunder hører ikke hjemme i noe hundehold, uansett hvordan man ellers velger å trene hunden.