Det er fasinerende å se hva naturlig seleksjon kan frembringe av variasjon. På hytten på Tysnes fant vi i sommer et lite flyndrebarn som var nesten helt gjennomsiktig. Når den lå på sanden var det så og si umulig å oppdage den, men i det den ble skremt opp av vassingen vår oppdaget min svigerinne den og fanget den i en bøtte.
Jeg er ikke så god på flyndreanatomi, så jeg er ikke sikker på om det røde vi ser er hjertet eller kanskje magesekken?
Tenk at det finnes fisker som er så gjennomsiktige når de er små! Hvordan kan det ha seg at cellene er laget på en slik måte at de slipper lys gjennom så lett som bare det? Ser vi egentlig mellom cellene? Eller gjennom dem? Er det stablet oppå hverandre på en slik måte at lys slipper gjennom små "pixler"? Eller er det små optiske fibre som går gjennom kroppen slik som i denne betongen? Den var ikke så løvtynn som man skulle tro. Holdt man den i hånden kilte det godt!
Ungene var minst like fasinerte som jeg. Her er et bilde av den lille krabaten svømmende i en lekebøtte.
Hva skal man med kloning når naturen jobber på spreng for nye og bedre oppfinnelser?
fredag 8. august 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar