No, it's onsDOG...

Min eldste datter, Anne Mathilde, har begynt på skolen i høst. Og her har hun visst en førsteklasses (tihi...) lærer ettersom hun kommer hjem og har lært både det ene og det andre. Blant annet snakker de på engelsk om vær, tall og farger. Onsdag forrige uke satt vi ved frokosten og jeg spurte slik som læreren "What's the weather like today?", "Is it windy?", "Is it raining?" og "Is there a rainbow?". Og min datter svarte "Yes" og "No", til min store fornøyelse.

I samme øyeblikk kom gode, gamle Jess luntende inn på kjøkkenet for å sjekke åpningstidene på kaviarutslippsfabrikken. Jeg spurte derfor Anne Mathilde:

"Is that your dog?"

Det var ikke lett for oss foreldrene å holde oss alvorlige da hun svarte, på sin liketil og selvfølgelige måte: "No, it's onsdog"

Jeg tror dette må bli navnet på min neste hund.

Her er min uforskammet friske og spreke, 10 og et halvt år gamle border collie, Jess. Bildet er tatt ved Bølhøvd, en liten høyde mellom Birgitstølen og Fagerdalen i fjellene nord for Hovet i Hallingdal. Jess bærer oppakningen. Hun har aldri vært syk i sitt liv, selv om hun har jobbet mye og hardt som gjeterhund. Bank i bordet (med referanse til forrige blogginnlegg om overtro...).