Umoralsk måke stjeler chipsposer fra butikk (video)

Fuglehjerne? Åneida...

Belønningssystemet mitt blir diskutert

Som for hundetrening, finnes det mange innfallsvinkler til og ideer om barneoppdragelse. Akkurat nå blir belønningssystemet for min datter diskutert her og her. Artig å bli lagt merke til og en spennende problemstilling presentert av trådstarter!

Bruk av systematisk belønning blir av en eller annen grunn gjerne omtalt som noe som erstatter normal grensesetting og kjærlig omgang med hunder eller barn/mennesker. Som om man slutter å gi ros, kos, omsorg og kjærlighet fordi man velger ut enkelte sentrale atferder som får spesiell oppmerksomhet i form av utvalgte belønninger. Eller som om man også slutter å mase og kjefte og går over til å være en Mor Teresa.

Ikke denne mammaen/hundeeieren. Jeg kan fremdeles merke at jeg lever. Omgivelsene mine også. Men jeg liker ikke å mase og kjefte. Og jeg kjenner heller ikke noen andre som setter pris på det.

Grensesetting og kontroll på belønningene er en forutsetning for at belønning skal ha en effekt. Å si klart og tydelig nei er hverken kjeft eller mas. Selv om jeg som barn av og til kunne tenke meg at foreldrene mine var for fri oppdragelse, er jeg nå usedvanlig glad for at de ikke falt i den 70-tallsfellen.

Bruk av ting som belønning er jeg enig i at kan være noe herk. Så hvorfor har jeg valgt å bruke også det? Ene grunnen er, at det med ting er lett å oppnå en høy belønningsfrekvens. Det andre er at det er umiddelbart.

Andre belønninger kan være å bli lest en spesiell bok for, få lov til å være lenge oppe, få være alene med en forelder, få gå og fiske, få pariserfletter i hele håret, få neglelakk på tærene, bli sminket som en katt, leke gjemsel, lage maten på bål istedet for komfyr, gå på teater, få begynne på rideskole/danseskole, få lov å ha overnattingsbesøk, få være med på noe voksent, få lov til å bake boller, få legge seg i dobbeltsengen sammen oss om kvelden osv.

Disse belønningene vil ofte fungere som skikkelig superbelønnere og kan prises høyt. Men man må være beredt til å følge dem opp til punkt og prikke. Tid og ressurser må stilles til disposisjon og det bør helst ikke være noen særlig forsinkelse.

Er det noen som har erfaringer med å bruke slike belønnere systematisk? Og hvilke erfaringer har dere evt gjort dere i forhold til barnets alder?

Barnearbeid - belønningssystem for min datter

Min datter er genetisk belastet. Jeg, hennes mor, er alltid sist ferdig å spise. Og jeg kan ikke skjønne folk som bruker ti minutter på badet (altså det er IKKE lenge). Og selv om jeg stort sett har det ganske ryddig, er rydding en beskjeftigelse jeg ikke gjør med glede.

Så også min snart fem år gamle datter. For å få fortgang på en del ting har jeg laget et superenkelt belønningssystem. I en tabell som jeg har laget i word har jeg satt inn figurer som representerer de ulike oppgavene hun kan tjene poeng for (belønningssystem). Det er også angitt hvor mange poeng hun kan tjene på hver ting.

Oppgavene hun har fått er:

• putte sko og jakke i skapet når hun kommer hjem (1 poeng)
• pusse tennene (2 poeng)
• ta på klær selv (3 poeng)
• ta på strømpebukse selv (3 poeng)
• børste håret (1 poeng)
• hjelpe til å lage mat (1 poeng)
• dekke på bordet (4 poeng)
• rydde av bordet (3 poeng)
• vaske hendene etter hun har vært på do/før maten (1 poeng)
• gi meg grytelapper når jeg skal håndtere varm mat (1 poeng) - (av eget påfunn)
• rydde rommet (5 poeng)
• hente posten (2 poeng)
• gå med hårklemmer (1 poeng)

Vi har i felleskap kommet frem til oppgaver og verdier på oppgavene. Arkene er skrevet ut og henger på kjøleskapet.

Hun markerer selv på arket når hun har fullført en oppgave. Siden hun klarer å lese tall kan hun også markere rett antall poeng.

Det er enkelt å endre poeng for en oppgave etterhvert som jeg ser at hun kanskje ikke syns oppgaven er verdt antall poeng hun kan tjene. Eller så kan jeg fjerne oppgaver som hun er blitt veldig flink til eller er for stor til å få poeng for lenger.

Så hva kan hun bruke poengene til? Dette er den viktigste delen for å få det hele til å fungere! Jeg handler inn en del småting på Nille og billige lekebutikker. De dyreste tingene koster 25 kroner. De billigste bare noen øre. Jeg kjøper gjerne en pakke med ulike ting som jeg deler opp. Så får hver enkelt ting en lapp med poengverdi.

Noen av tingene har små verdier. Andre har store verdier. Alt etter som hun synes å verdsette dem. Her er magnetbokstaver og klistremerker til 1 poeng pr stk. Crocs-juggel til 3 og 4 poeng. Penner med lukt til 5 poeng. Kjøkkenutstyr til 10 poeng. Små dukker til 15 poeng. Baller til 20 poeng. Ansiktsmaling til 30 poeng. Konfetti-juggel til 40 poeng og brevark med konvolutter til 50 poeng.

Alt står plassert i matboden. Hun liker å titte på tingene å spørre hvor mange poeng hun trenger for å oppnå de ulike. Akkurat nå sikler hun på noen røde konfettihjerter som er verdt hele 40 poeng.

Før i dag vant hun en polly pocket dukke. Det var stort!

Hun syns det hele er veldig gøy og vil gjerne gjøre de ulike oppgavene. Hvis hun ikke vil gjøre en oppgave, får hun enkelt og greit ikke poeng.

En fin bieffekt av systemet er at hun lærer økonomi. Hun gjenkjenner tall og deres verdi. Hun lærer å addere og subtrahere. "Hvis jeg bruker ti poeng av de tretten jeg har tjent på å ta ut en penn med lukt - hvor mange poeng har jeg da igjen?". Hun lærer å spare for å oppnå de fineste tingene.

Ikke minst lærer hun at hun må jobbe for å oppnå noe.

--------------------------

Lyst til å lære mer om dette eller bruke det selv? Det er sertifiseringskurs i Tag Teach 3-4 november i Grimstad. Du kan lese mer og melde deg på på www.tagteach.com.

Ellers kan du lese om tegnøkonomi/token economy i bøkene Målrettet miljøarbeid 1 og 2 som kan bestilles her.

På nettet finnes det ogå en del ressurser - søk på google etter stikkordene "token economy" eller "tag teach"

Oppdaget funksjon på Bokkilden - kommer til å bli ruinert!

Jeg holder på å bestille The Behavioural Biology of Dogs på Bokkilden akkurat nå. Og HJELP, jeg fant en ny emnefunksjon som kommer til å velte hele familiebudsjettet.

Under denne emnekoden fant jeg nemlig listet opp 139 bøker om dyreatferd og etologi.

Det går an å sortere på pris. De morsomste titlene ligger naturligvis i øvre prisklasse.

Er dette en test fra Bokkilden på å se hvor nerd jeg er?

Film om dyresamlere

Kattedamer og dyresamlere

Vi har alle sett dem eller hørt om dem. Dyrevennene som har fått dyreholdet ut av kontroll og som samler på dyr til de lider. Kanskje de til og med lider under det selv. De ser at barna ikke kan ta med venner hjem og at de må lyve om forholdene hjemme. De får problemer med å rekke over å stelle seg selv, familien og den store mengden dyr. Men de tror likevel at de gjør en god gjerning.



Jeg vet ikke om det finnes noe godt norsk ord på dem, men termen "kattedame" er kjent for de fleste. Vi ser for oss skitne og rotete hjem, hvor det på hvert hjørne og under hver stol finnes en katt. Ynglingen er kommet ut av kontroll og sykdom florerer. Økonomien begynner etterhvert å skrante og fôring og stell blir så som så. Men samlerne ser ikke alltid selv at det som startet som et fornuftig og godt dyrehold har kommet ut av kontroll og at dyrene har vokst dem over hodet.



Samleratferden har i det siste tiåret oftere blitt klassifisert som et psykiatrisk avvik, og gjerne blir termen OCD brukt - det vil si Obsessive Complusive Disorder.





I min enfoldighet har jeg ikke tenkt på at det finnes flere typer av disse samlerne, men i en amerikansk fagrapport som jeg kom over i fjor har man delt inn samleren i flere kategorier.



Kategori 1 - Omsorg kommet ut av kontroll

• viser en viss bevissthet rundt problemene med dyreholdet


• mener at de mistet kontroll samtidig med at noe spesielt skjedde (mistet ektefelle, ble syk el.l)


• prøver å gi dyrene godt stell, men makter det ikke


• opplever en gradvis nedgang i evne til å ta vare på dyrene


• er sterkt tilknyttet dyrene, som familiemedlemmer


• har ikke store problemer med myndigheter


• prøver å minimere problemene istedet for å fornekte dem


• tilknytningen til dyrene er viktigere enn kontrollen over dem


• pleier å være innadvendt og isolert, delvis pga fysisk fremtoning


• gir folk tilgang og kan finne seg i å føye seg for pålegg


• holder ikek informasjon tilbake svært bevisst


• tilegner seg dyr passivt


• selvbildet er knyttet opp mot omsorgsgiver


• trenger veiledning

Kategori 2 - Redde dyrene for enhver pris

• tvangspreget rundt det å tilegne seg dyr for å redde dem - ser på det som et kall


• er redd for døde både for seg selv og dyrene. Er i mot avliving


• begynner med adekvate ressurser for dyrehold


• tror hun/han er den eneste som kan gi godt nok stell


• starter med "redde dyret - så omplassere det", ender opp med "bare redde dyret"


• antalle dyr øker gradvis over grensen for å gi laveste nivå av stell


• finner det vanskelig å avvise flere dyr


• unngår myndigheter og gir ikke tilgang


• ikke nødvendigvis sosialt isolert, kan ha et nettverk av hjelpere og være engasjert i samfunnet. Er derfor mindre mottagelig for hjelp fra disse

Kategori 3 - Holde dyr for å utnytte dem

• vanskeligste typen å håndtere


• tilegner seg dyr for dekke egne behov


• lav empati for folk og dyr; likegyldig til skader som skjer på dyr og mennesker


• fornekter situasjonen


• mener hun/han har størst grad av kunnskap; tar rollen som ekspert og forsøker å være den som har kontrollen


• avviser folks og myndigheters bekymringer over dyreholdet


• har overfladisk sjarm og karisma - god på å finne opp forklaringer og vri og vende på problemstillinger. Kan inngi en viss troverdighet til media, folk og det offentlige


• er manipulerende


• setter seg selv først, er narsissistisk


• mangler anger, skyldfølelse og sosial bevissthet


• tilegner seg dyr aktivt


• lyver, jukser og stjeler uten anger, gjerne med en plan for hvordan dette skal tjene selv


• har planer for hvordan han/hun kan unngå loven; som å sette bort dyrene til familie eller andre dyresamlere i perioder

Rapporten sier at dette er bare forslag til en klassifisering som en hjelp til å finne tiltak. De fleste dyresamlere kan ha trekk på tvers av kategoriene.

Flere måter å kjenne dem i gjen på er at man vet at ca 76% av dyresamlere er kvinner. Halvparten er over 60 år og nesten alle er ugifte. De fleste lever alene.

Gi beskjed til dyrevernsnemda i Mattilsynet dersom du kjenner til slike dyrehold.

Rapporten kan du lese her.