Evolusjon slutter ikke å fascinere meg. At den fantastiske innretningen, øyet, har blir dannet fra en lysømfintlig celle til et avansert verktøy over millioner av år er nesten ubegripelig.
Evolusjonen er ikke perfekt og øyet kunne vært laget på en mye mer snedig og "kostnadseffektiv" måte. Men slik er det, at evolusjonen har sine finurlige veier.
Dette gjelder også en våre mer private deler; rompehullet. Vi som jobber med hunder har et til tider litt for nært forhold til denne delen av kroppen. Daglig får vi et blunk fra brunøyet til våre krøllhalede kamerater. Det er nesten så en får lyst til å blunke tilbake noen ganger.
Denne fantastiske innretningen som vi ikke kan leve uten, rompehullet vårt, har sin egen og høyst interessante utviklingshistorie. Okay, de vil kanskje bli nominert til IgNobel prisen (vitenskaplige arbeider som først får en til å le - så tenke), men forskere har altså lenge interessert seg for hvordan rompehullet oppstod første gangen.
Den ledende rompehullteorien begynner med at det første fordøyelsessystemet bare hadde en åpning som ledet inn til en sekk hvor maten ble fordøyd, tatt opp og siden spyttet ut igjen - fra samme hullet som den kom inn. En så enkel fordøyelse er ikke alltid effektiv og med mer avansert fordøyelse ble det litt mer upraktisk med bare en åpning.
Det er da det litt ubehagelige spørsmålet kommer. Har du noengang kikket deg i brunøyet og synes at det ligner på en munn?
Det er kanskje akkurat det rompehullet er rester av.
At det spontant oppstår et fiks ferdig ur-rompehull helt uten manualer, skisser og arbeidsbeskrivelser er usannsynlig. Forskere mener altså oftest at det som først var én åpning etterhvert ble bredere og delte seg i to åpninger - munnen og rompehullet.
Men nå er denne nydelige teorien truet av nyere forskning. Man har funnet at det ikke er samsvar mellom genfunn i de to delene og disse forskerne spekulerer i om rompehullet har hatt f.eks funksjon som en åpning for reproduksjon før det ble en del av fordøyelseskanalen. (Jada, jada, jeg vet hva du tenker, men akkurat det har jeg ikke tenkt å gi noen betraktninger - mennesker er i så måte temmelig uvanlige sammenlignet med andre arter).
Forskerne mener også at rompehullet kanskje kan ha blitt utviklet flere ganger i ulike arter fra ulike kroppsåpninger. Rompehullet har dermed blitt forent med munnen gjennom et annet sted i fordøyelsen.
Uansett hva som er riktig her kan man vel konkludere med at det er langt mellom anal-kreasjonistene.
Mitt spørsmål nå er: Hvordan påvirker analstudier forskergruppens sosiale liv?
Innlegg
Artig artikkel. Jeg syntes det bilde var helt KONGE
SvarSlettSprøtt, men herlig innlegg :-) Helt KONGE! bilde ja!
SvarSlettDet er vel ikke så vanskelig å forestille seg at individer som hadde bare en liten analåpning ville ha større sannsynlighet for å leve lenge nok til å reprodusere seg enn de uten, evolusjonen pågår jo som kjent ennå og mutasjoner av store rasshøl er vel viden kjent, i fedme riket USA pågår det en diskusjon om ikke to analåpninger burde vært det optimale - bare evolusjonen kan gi svar.
SvarSlettAnalkreasjonister finnes det mye av, de gjemmer seg bak teorien om "maskinskrivende aper", "jumbojet" og "den halve vingen" for det er jo veldig sannsynlig at en gud eller første beveger skapte alt siden ingen dyr har noen fordeler av en halv vinge eller et halvt øye - dessuten er "ida" bare et reptil og uten betydning for menneskets stammtre....
Så bra:D
SvarSlett