Dr. Temple Grandin, professor i biologi med vekt på dyrevelferd, er den første som har skrevet en selvbiografi om hvordan det oppleves å være autist. Hun var et uvanlig barn med sterke symptomer, men klarte etterhvert å lære og snakke og fullføre skole. Sosiale interaksjoner er vanskelig for autister, samt at de ofte føler seg overveldet av stimuli. De er ofte sensitive til lys og lyd og velger heller å stenge verden ute.
Hennes diagnose mener hun selv at har ført til at hun på en spesiell måte kan leve seg inn i hvordan byttedyr tenker. Hun har derfor kunnet gjøre en karriere innen design av håndteringssystemer i slaktehus og større husdyrbesetninger. Disse systemene gjør håndteringen enklere og gjør dyrene mindre redde.
På en merkverdig måte har hun også bidratt til å skape en innretning som brukes i behandling av autister. Mens vi som ikke er autister foretrekker å bli klemt av ordentlige mennesker, så er det vanlig at autister ikke liker kroppskontakt og ikke syns at folk er så flink til å trykke hardt eller lett nok.
Grandin bygget derfor en "klemmemaskin" (hugbox) som ligner den som fikserer husdyr som skal vaksineres. Dr. Grandin bruker sin egen klemmemaskin ca en gang i uken. Med en spak kan hun styre hvor hardt hun vil bli klemt i maskinen. Dette gjør at hun, og andre autister, føler seg mer avslappet og tilfreds.
Se en hel film om hennes historie og liv her. Filmen er dessverre delt i fem deler, men er verdt å se!
mandag 4. juni 2007
Kvinnen som tenker som en ku
Etiketter:
atferd,
autisme,
autist,
dyrevelferd,
etologi,
klemmemaskin,
temple grandin
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar