Jeg vet ikke om det finnes noe godt norsk ord på dem, men termen "kattedame" er kjent for de fleste. Vi ser for oss skitne og rotete hjem, hvor det på hvert hjørne og under hver stol finnes en katt. Ynglingen er kommet ut av kontroll og sykdom florerer. Økonomien begynner etterhvert å skrante og fôring og stell blir så som så. Men samlerne ser ikke alltid selv at det som startet som et fornuftig og godt dyrehold har kommet ut av kontroll og at dyrene har vokst dem over hodet.
Samleratferden har i det siste tiåret oftere blitt klassifisert som et psykiatrisk avvik, og gjerne blir termen OCD brukt - det vil si Obsessive Complusive Disorder.
I min enfoldighet har jeg ikke tenkt på at det finnes flere typer av disse samlerne, men i en amerikansk fagrapport som jeg kom over i fjor har man delt inn samleren i flere kategorier.
Kategori 1 - Omsorg kommet ut av kontroll
- viser en viss bevissthet rundt problemene med dyreholdet
- mener at de mistet kontroll samtidig med at noe spesielt skjedde (mistet ektefelle, ble syk el.l)
- prøver å gi dyrene godt stell, men makter det ikke
- opplever en gradvis nedgang i evne til å ta vare på dyrene
- er sterkt tilknyttet dyrene, som familiemedlemmer
- har ikke store problemer med myndigheter
- prøver å minimere problemene istedet for å fornekte dem
- tilknytningen til dyrene er viktigere enn kontrollen over dem
- pleier å være innadvendt og isolert, delvis pga fysisk fremtoning
- gir folk tilgang og kan finne seg i å føye seg for pålegg
- holder ikek informasjon tilbake svært bevisst
- tilegner seg dyr passivt
- selvbildet er knyttet opp mot omsorgsgiver
- trenger veiledning
Kategori 2 - Redde dyrene for enhver pris
- tvangspreget rundt det å tilegne seg dyr for å redde dem - ser på det som et kall
- er redd for døde både for seg selv og dyrene. Er i mot avliving
- begynner med adekvate ressurser for dyrehold
- tror hun/han er den eneste som kan gi godt nok stell
- starter med "redde dyret - så omplassere det", ender opp med "bare redde dyret"
- antalle dyr øker gradvis over grensen for å gi laveste nivå av stell
- finner det vanskelig å avvise flere dyr
- unngår myndigheter og gir ikke tilgang
- ikke nødvendigvis sosialt isolert, kan ha et nettverk av hjelpere og være engasjert i samfunnet. Er derfor mindre mottagelig for hjelp fra disse
Kategori 3 - Holde dyr for å utnytte dem
- vanskeligste typen å håndtere
- tilegner seg dyr for dekke egne behov
- lav empati for folk og dyr; likegyldig til skader som skjer på dyr og mennesker
- fornekter situasjonen
- mener hun/han har størst grad av kunnskap; tar rollen som ekspert og forsøker å være den som har kontrollen
- avviser folks og myndigheters bekymringer over dyreholdet
- har overfladisk sjarm og karisma - god på å finne opp forklaringer og vri og vende på problemstillinger. Kan inngi en viss troverdighet til media, folk og det offentlige
- er manipulerende
- setter seg selv først, er narsissistisk
- mangler anger, skyldfølelse og sosial bevissthet
- tilegner seg dyr aktivt
- lyver, jukser og stjeler uten anger, gjerne med en plan for hvordan dette skal tjene selv
- har planer for hvordan han/hun kan unngå loven; som å sette bort dyrene til familie eller andre dyresamlere i perioder
Rapporten sier at dette er bare forslag til en klassifisering som en hjelp til å finne tiltak. De fleste dyresamlere kan ha trekk på tvers av kategoriene.
Flere måter å kjenne dem i gjen på er at man vet at ca 76% av dyresamlere er kvinner. Halvparten er over 60 år og nesten alle er ugifte. De fleste lever alene.Gi beskjed til dyrevernsnemda i Mattilsynet dersom du kjenner til slike dyrehold.
Rapporten kan du lese her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar