Rykking i bånd og unngåelsesatferd

Har du lurt på hvorfor hunder ofte ikke lærer å gå pent i bånd ved at eieren rykker i båndet?

I går fikk jeg en oppvisning i særklasse i gågaten på Nesttun. En kvinne gikk med sin fuglehund i bånd. Hunden lå skrått fremover og utover i båndet kontinuerlig. Dette irriterte tilsynelatende damen.

Hundeeieren rykket i båndet ca 25 ganger (jeg telte) og sparket også hunden i brystkassen med hælen (ikke spesielt hardt) et par ganger. Virket det? Ja, men mot sin hensikt. Det hele var en flott oppvisning i hvordan hunden forsøkte å komme unna den ubehagelige rykkingen og sparkingen. Strategien var å holde seg lengst mulig unna, samt holde båndet så stramt som mulig slik at det ikke var enkelt for hundeeieren å rykke så hardt.

Her var det ingen form for felles kommunikasjon rundt hva som var ønskelig for begge parter.

Hva er det som gjør at hundeeieren fortsetter da? Kanskje dette er litt av svaret: "delivering a punisher is much more likely to produce immediate consequences than delivering a reinforcer. That means that people probably find it easier to learn techniques of aversive control than to learn techniques of reinforcement. But it doesn’t mean that aversive techniques are better." (Catania, Learning s 110)