Men han er jo så glad i hunder da... Formildende eller skjerpende omstendighet?

Jeg hørte nylig Tore Tomter som er NRK dokumentaransvarlig uttale seg på NRK radio P1 i programmet Her og Nå om hundeprogrammet som går på torsdags kveldene (Hundens skikk og bruk). Programmet er ment for ferske hundeeiere og skal gi en innføring i hvordan hunden skal oppdras. "Hundeeksperten" er Jeppe Stridh fra Sverige. Programmet har fått kvass kritikk fra flere hold pga den unødvendig hardhendte håndteringen av hundene og bruk av bl.a rykking i båndet.

Tore Tomter gir uttrykk for at det er en smakssak hvilke metoder man velger å bruke og at det skal tilpasses hvert enkelt individ. Derfor har NRK heller ikke konsultert med fagfolk før de valgte å kjøre programmet. Det virker som han er ukjent med at dyrevernlovgivningen sier at dyr ikke skal dresseres unødvendig hardt; samt at metodene har potensiale for å være skadelige på dyrene.

Det som jeg biter meg merke i er at Tomter mot slutten av intervjuet tilsynelatende likevel føler et visst behov for å rettferdiggjøre Stridhs metoder. Han sier da at Stridh er jo så glad i hunder, så... Resonnementet er at dette skal virke formildende på Stridhs valg av metoder.

Som om det at man er i en nær relasjon utelukker at man vil begå overgrep eller vold. Jeg har et klart bilde av at det stort sett er familie og omgangskrets det går utover når folk bikker over. At hunden er i en nær relasjon til den som påfører ubehaget gjør at den alltid vil være i en situasjon hvor den kan forvente å få et ubehag. Det vil si at hundens velferd i større grad er truet enn om det var mer tilfeldige hendelser.

Jeg mener tvertimot at det er skjerpende at Stridh, på tross av at han er glad i og interessert i hunder, ikke klarer å sette seg inn i den mest basale læringsteori, samt dyrenes biologi og velferd.