Jeg er på kurs i Oslo denne helgen med Steven R. Lindsay. Han har skrevet 3 bøker i som henger sammen. Du kan sniklese litt på Google Books: Volume1, Volume 2, Volume 3. Jeg har brukt disse bøkene en del som oppslagsverk, fordi jeg har funnet det umulig å lese bøkene fra perm til perm. Det ante meg at kurset kom til å bli vanskelig tilgjengelig ut fra måten han skriver på.
Amerikanere bruker en masse ord for å si helt enkle ting, men Lindsay er vel det man kan kalle ekstremutgaven. Et lite utdrag fra det utdelte materialet i helgen forklarer en del:
"When caught up in a conflictive exchange, a preemptive escape-from-danger or autoprotective adjustments may be habitually relied upon to gain control. Incompetent exchange around points of interactive conflict appears to contribute to the etiology of reactive and impulsive behavior problems."
Selv som atferdsnerd har jeg problemer med å fatte hva setningene betyr og det neste er så å skjønne hva dette skal brukes til.
Starten av dagen var interessant på en litt merkelig måte. Han omtalte atferdanalyse/behaviorisme som at det hadde som hovedmål å kontrollere og forutse atferd. Dette mente han var utnyttelse av dyr, fasisme, slaveri og totalitært. Han mente videre at det var basert på at dyr og mennesker ble sett på som mekaniske innretninger.
Lindsay har vel rett i at forutsigbarhet og kontroll er viktige elementer i atferdanalysen. Det baserer seg jo utelukkende på observerbare hendelser. Men jeg trodde (i min naivitet?) at denne nature/nurture-debatten egentlig var lagt død? Kanskje det bare er slik i Norge? Som etolog med ekstrafag i atferdsanalyse kan jeg ikke se noen konflikt mellom de naturvitenskapelige disiplinene som økologi, atferdsanalyse, biologi, etologi osv.
Jeg ble vel egentlig litt mer forvirret over at han utover dagen ofte brukte begreper som kommer fra atferdsanalysen til å forklare fenomener og hendelser, samt at dette er en gjenganger i boken hans. I samme åndedrett så sabler han ned på de samme teoriene.
Han spurte f.eks retorisk "prøv å shape fram lek, det er umulig". B.F. Skinner snur seg nok i graven mens han jamrer at "lek er ikke en atferd, det er en sekkebetegnelse på en rekke atferder".
Lindsay kritiserte også forsterkningsteori på denne måten: "forsterkningsteorien har svakheter fordi det finnes tiltak som ikke er forsterkende selv om det inntreffer kontingent på (samtidig med) atferd og i andre sammenhenger er forsterkende". Han kom med eksempelet om at mat ikke kan brukes forsterkende på aggressjon og at man, selv om man systematisk "belønnet" aggresjon, ikke kunne observere noen økning i denne atferden, men tvert i mot en nedgang. Dette argumentet faller på sin egen urimelighet fordi forsterkning i atferdsanalysen kun er forsterkende når det øker en atferd. Dessuten har fenomenet "begrensninger på læring" vært kjent lenge. Se f.eks artikkelen "The Misbehaviour of Organisms" av Breland og Breland (1961).
Lindsay har absolutt spennende ting å si innimellom, men det er til tider vanskelig å følge ham pga det blomstrende språket og de raske assosiasjonsskiftene. Jeg går spent en ny kursdag i møte :)
lørdag 24. mars 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fyren er helt på jordet.
SvarSlettLek er spontant atferd som genereres automatisk av organismen, Skinner har skrevet mer enn nok om dette.
Noen folk, atlså.