Advarer mot hundeprogram på NRK

Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (http://www.nafs.no/) har henvendt seg til Tore Tomter som er dokumentaransvarlig for NRK i forbindelse med hundeprogrammet "Skikk og bruk for hunden" som sendes på torsdagene. Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr er en interesseorganisasjon som arbeider på tvers av tradisjonelle akademiske skillelinjer og er bestående av bl.a. atferdsbiologer, veterinærer og psykologer.

Flere henvendelser fra medlemmene har resultert i standardsvar fra NRK som ikke har tatt opp kritikken på en ordentlig måte. NAS har derfor henvendt seg formelt for å få lufte sine synspunkter i denne saken.

I brev til NRK redegjør de for hvorfor dette programmet ikke burde vært sendt på NRK

1. Hundene i programmet blir rykket i halsbåndet og dermed påført et sterkt ubehag (aversiv/positiv straff). Hundene forstår ikke hvorfor den blir påført dette sterke ubehaget og blir engstelig, apatisk eller viser unngåelsesatferd, aggresjon eller frykt.Et konkret eksempel (video) er hvor de på TV-programmet ønsker å lære hunden til ikke å ha snuten i bakken. Dette er en Dachs, det er en jakthund som er avlet for å spore. Det er altså en helt naturlig atferd for en hund og er også en sterkt fremavlet atferd hos en Dachs. Hunden får under programmet lov til å snuse i bakken helt til Sally Stridh skal demonstrere. Hun forklarer hvordan man skal feste strupehalsbåndet høyt på halsen, men forteller ikke hvorfor hun fester det slik bortsett fra at det sitter bedre der oppe. Når man fester et halsbånd på denne måten vil det påføre hunden et ekstra stort ubehag. I det hun rykker viker hunden vekk fra henne (ble redd og viser unngåelsesatferd), så biter den i båndet (aggresjon) og deretter følger den henne med vidåpne øye, halen spent i været og den logrer litt med haletippen, har ørene bakover, hodet høyt hevet, beveger seg forsiktig og høybent (angst). Alt dette er signaler på at rykket i båndet var sterkt ubehagelig. For et utrent øye vil denne hunden se lydig og glad ut. At serien skal representere kjærlighet til og lykke hos hunder er helt uforståelig.
2. Randi Helene Tillung og Elly Hiby har begge i sine masteroppgaver vist at det er en klar sammenheng mellom bruk av ubehag og ulydighet og atferdsproblemer hos hund.
3. Dyrevernloven er klar på at en ikke skal påføre dyr unødvendig lidelse (§ 2) og at en også ikke skal trene dyr på en slik måte at dyret kommer i fare for å lide eller bli skremt unødvendig (§8). Det bør respekteres at dyrevernloven er basert på fagkunnskap og ikke på synsing.
4. Treningsmetoder brukt på hund handler ikke om smak og behag. Det handler om dyrevelferd og etikk, og kan faglig begrunnes.
5. Det er forsket mye på effekter av straff gjennom hele 1900-tallet, og straff er noe fagpersoner kjenner veldig godt resultatene av. Det er vel en grunn til at det ikke er lov til å slå barn?
6. Programmet vil muligens se bra ut for et utrent øye. Og det er spesielt for ferske hundeeiere at slike metoder også representerer et stort velferdsproblem for hunden. En uerfaren hundeeier har problemer med å observere atferd, vite hvilke atferder det skal rykkes i båndet for, hvor hardt en skal rykke i båndet og når. Nettopp dette at hunden av og til får rykk i halsbåndet for en atferd og andre ganger ikke får rykk i halsbåndet gjør hunden meget usikker på hvilke atferd som er lovlige eller ikke lovlige. Dette kan føre til angst, aggresjon eller apati (lært hjelpeløshet).
7. Om Jeppe Stridh har holdt på med kursvirksomhet i 30 år eller ikke spiller ingen rolle i denne sammenheng. Det er det vi observerer i programmet som forteller oss at dette ikke holder faglige mål.
8. Om dette programmet hadde vært om barneoppdragelse med de samme metodene – da tror jeg det hadde blitt telefonstorm hos NRK.
9. Hundeeiere kommer nå til atferdssentere (som jobber med atferdsproblemer og psykiske lidelser hos hunder) med f.eks hunder som har fryktaggresjon ovenfor andre hunder. Hundeeierne sier de vil forsøke dette som var vist på TV når de treffer en andre hunder, nemlig å rykke hardt i båndet for så å rose etterpå. Vi advarer sterkt mot dette, da vil føre til en forverring av problemet. Om du er redd, vil du ikke bli mindre redd om du blir straffet for å gi uttrykk for frykten din.
10. Stortingsmelding 12 om Dyrehold og dyrevelferd legger stor vekt på kompetanseøkning hos dyreeiere og også de som ikke har dyr. Stortingsmeldingen uttrykker også bekymring for at hvem som helst kan starte dressurkurs for hund og at disse ikke er kvalitetssikret (Jeppe Stridh har ingen utdannelse innen hund eller atferd). Mattilsynet er i ferd med å utarbeide kompetansekrav for ulike yrkesgrupper som jobber med dyr. Selv jobber vi med sertifiseringsordning for atferdskonsulenter og har initiert ovenfor Norsk Kennelklubb å lage etiske retningslinjer for hundetrening. Her er et eksempel på etiske retningslinjer for hundetrening
11. For et utrent øye ser tiltakene i denne serien veldig bra ut, og hundeeiere forsøker dette hjemme. Selv om det ikke er ment slik fra NRK, så er TV et så sterkt medium at folk gjerne forsøker tiltakene.
12. NRK sin visjon står det bl.a.: ”Troverdighet og mangfold er kjernepunkter i NRKs virksomhet. Publikum skal være trygge på at det de ser, hører og leser hos oss er pålitelig, saklig og upartisk”. Programmet Hundkoll med Jeppe Stridh er ikke saklig, faglig eller pålitelig. Det bidrar til å ødelegge NRKs troverdighet hos oss fagfolk og andre hundeeiere.

Som fagpersoner håper NAS at vi kan komme i en dialog om denne serien og at slike serier i etterkant inneholder den nødvendige fagkunnskap om hund (og ev andre dyr) som er nødvendig for at NRK skal jobbe etter sin visjon.

Forfattet av Gry Løberg (Manimal)