Interessant å se at Aftenposten omtaler TagTeach i skolen! Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg bruker et belønningssystem på min datter for å gjøre henne kjappere og flinkere i enkelte atferder.
I dag hadde hun samlet seg opp 52 poeng og vant et "50-poengers" sminkesett som jeg hadde kjøpt for en slikk og ingenting på Lindex i restekurven etter julesalget. Vel sminker hun seg mer som en klovn enn en prinsesse, men øvelse gjør mester :) Hun mente selv at det var det fineste hun noen gang hadde vunnet og sa at hun hadde ønsket seg et slik sett hele livet. Belønningen er viktig for at hun skal fortsette og jobbe for poengene!
Hun har begynt å virkelig få dreisen på morgenstellet. I dag våknet hun mens jeg var i dusjen og overrasket meg med å komme opp ferdig påkledd! Når permisjonen min er over skal det være godt å være i mål med en del viktige atferder hos henne, slik at jeg slipper og mase :)
onsdag 16. januar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Det er flott at du har hund, men jeg skulle ønske at du ikke behandlet barnet ditt som en.
SvarSlettVel. JEG skulle ihvertfall ønske at alle behandelet hverandre slik som hun behandler hunder! :)
SvarSlettJeg som har kommet litt "inni" i metoden med TAGteatch og klikkertrening, ser virkelig ikke ulempene med det lengre. Jeg holder på og trene meg selv nå, faktisk! :) Det tok en dag, og jeg har aldri glemt å låse døren etter det.
Jeg skal ihvertfall forsette å behandle meg selv som en hund. :)
he he, bra sagt Simen. Jeg må si meg enig :)
SvarSlettLæring og moro hører sammen, så for små barn i heimen - i SMÅ grupper - kan dette kanskje fungere..
SvarSlettDu må likevel huske at for voksne mennesker er det stort sett slik at en selv må motivere seg til å gjøre en dugelig innsats...
Da er det kanskje greit å lære dette allerede som barn?
Mvh
Harald
Det at det finnes likheter mellom hvordan barn og dyr lærer, betyr ikke at jeg plutselig ikke klarer å skille mellom hvem som er barnet mitt og hvem som er hunden :) Poenget er ganske enkelt at jeg har satt ett lite element av det vi gjør sammen inn i oversiktlige former. For meg og for henne. Belønningssystemet er ikke en beskrivelse av hele vår kommunikasjonsform, hvis det var noen som misforstod :) Dessuten er det bare 10-15 utvalgte atferder som går inn i poengsystemet. Datteren min har tusenvis av atferder.
SvarSlettJeg er forundret over engasjementet og styrken i kritikken jeg noen ganger får for å motivere barna mine med oppmerksomhet. Hva er alternativene jeg har for å sørge for at 5-åringen min blir flink og rask på å kle på seg om morgenen? Vel - 1. jeg kan mase - eller 2. jeg kan kjefte når jeg syns det går for sakte - eller 3. så kan jeg forsøke bestikkelser ("hvis du kler på deg nå skal du få kakao til frokost"). Kanskje også andre måter?
Ingen av de forslagene er berømt for å funke særlig bra. Vel, det funker som bare juling (sarkasme...) å rose og belønne. Og så er det egentlig ganske hyggelig.
Avhengigheten...
Trenger jeg være redd for at hun blir avhengig?
Skal jeg slutte å ringe min bestemor for å slå av en prat og fortelle om hyggelige ting som har hendt? Kan hun bli avhengig? Skal jeg slutte å kysse mannen min flere ganger om dagen? Vil han bli avhengig? (Er han det allerede?? Ville det egentlig være bra eller dumt?)
At man også lærer å jobbe for å unngå ubehageligheter er vel ikke til å unngå? Det er jo ofte den "pedagogikken" som gjelder i samfunnstrukturen.
En jeg traff en gang kommenterte belønningssystemet mitt med at jeg kom til å få et rent H når hun ble tenåring og at det var mye bedre å sette dem godt og grundig på plass mens de var små. Jeg lurer på om ikke det vil være motsatt? Er det ikke når de blir tenåring de kan ta igjen? Rett og slett ikke finne seg i å bli kjeftet på? Rømme? Flytte? Dra til kjæresten og sove der? Kan man kjefte opp en 15åring og tro at det virkelig funker? "Der fikk hun den - tenker at hun aldri mer kommer sent hjem". Kan det være at man får en konflikttopp i den perioden delvis pga av at foreldrenes tradisjonelle kontrollformer ikke lenger fungerer og de må eskalere kjeftbruken?
Grenseløse snillister??
Det er ikke slik at om man bruker belønning systematisk, så har man glemt å sette grenser. Hverken hunden min eller datteren min får frie tøyler. F.eks så funker min datters mas om å få ting dårlig på meg. Ting skal ikke dette ned fra himmelen. Hun kan ønske seg ting til bursdag/jul og lage ønskeliste. Hvis jeg vil kjøpe noe til henne så passer jeg godt på at det er når hun oppfører seg ellers hyggelig og grei.
Hun får også nei på en del ønsker. "Kan jeg få lime med glitterlim og klippe i papir i stuen?" "Nei, det kan du ikke, nå skal vi spise middag. Du får heller ikke lov etterpå fordi jeg skal ha besøk i kveld."
Er forresten enig i at det er lettere å belønne i små grupper. Da får man bedre timing og det er lettere å observere små bra ting som barna/elevene gjør. Men er ikke det likt for alle oppdragelsesmetoder at gruppestørrelsen har en innvirkning? Forstår det slik at lærere flest ønsker seg litt mindre klasser.
Bestikkelser vs belønning
Jeg så et klassisk eksempel av bestikkelse her om dagen. Bestefar skal vekke sitt barnebarn som ikke har lyst til å stå opp. Han maser på henne 3-4 ganger og hun ligger pal i sengen. Hvorpå han sier at "hvis du står opp skal du få wienerbrød". Hva lærte jenten?? Antagelig at det lønner seg å protestere de første gangene hun blir bedt om noe - for da kanskje lokkes det med noe hun vil ha.
Jeg ser forresten samme bestikkelsesfenomenet flere ganger i uken i barnehagen i tiden der foreldre henter barna sine. "Ta på deg skoene og jakken - så skal du få..." De ungene blir etterhvert vanvittig utholdende til foreldrenes mas! De løper rundt og tøyser og fjoller i håp om at foreldrene snart skal lokke med noe. Foreldrene lar seg lure hver gang. Hvem oppdrar hvem? :)
Så - viktig - når man skal bruke belønninger så må man ikke mase! "Hvis du tar på deg klærne får du poeng...". Da mister det hele sin effekt.
De gangene det har gått ulidelig tregt pleier (pleide!) jeg heller å hjelpe datteren min med å få på klærne. Hun fikk da naturligvis ikke poeng, uten at vi gjorde noe nummer av det.
Du skriver helt utrolig bra! Jeg må si meg helt enig!:o)
SvarSlettFlott at du "tørr". Med det mener jeg at det nok er en del motstand jf. belønningssystemer etc.spesielt når en snakker om barn / andre. Tror mange oppfatter dette som noe "klinisk", lite tiltalende. Noe som i grunnen er merkelig, da korrigeringer, ulike former for straff gjerne ikke får fram de samme reaksjonene.
SvarSlettJeg har selv strevd en del med denne forståelsen / aksepten, da jeg benytter atferdsanalytiske metoder i min jobb som miljøterapeut.
Du skriver foresten på en veldig forståelig og folkelig måte og viser til praktiske eksempler. Tror mange som formidler slik kunnskap kunne ha mye å lære av det:)