Hver morgen våkner en gaselle. Den vet at den må løpe raskere enn den raskeste løven, ellers blir den drept.
Hver morgen våkner en løve. Den vet at den må løpe raskere enn den langsomste gasellen, ellers vil den sulte i hjel. Det spiller ingen rolle om du er en løve eller gaselle. Når du våkner, er det bare å løpe.
I forbindelse med uttalelsen Gry Løberg og jeg har kommet med, hvor vi kritiserer Cesar Millans brutale treningsmetoder, har jeg fått en tilbakemelding fra en venn og tidligere hundeinstruktør. Helge Asbjørnsen arbeider som lege på luftambulansene i Hordaland, og vil gjerne nyansere bildet av anatomien bak kvelning med bånd.
På mennesker er det slik at når man blir strupet på denne måten med en renneløkke, så får man umiddelbar en effekt hvor man svært raskt får nedsatt bevissthet eller blir bevisstløs. Dette er imidlertid ikke fordi at man ikke får puste (oksygenmangel), men fordi man stenger blodforsyningen til hodet (hjernen).
Hvis man gjør dette hardt nok blir man bevisstløs på sekunder. Dette har altså ikke noe med luftmangel å gjøre. Effekten av oksygenmangel tar lengre tid. Man vil altså ikke få like rask "effekt" på hunden ved å holde for munn/nese slik at den ikke får puste.
Etter min mening er det reduksjon eller opphevelse av blodsirkulasjon til hjernen som er det farligste med bruk av slike halsbånd. Hvis bevisstløsheten kombineres med en kroppsstilling som gjør at man ikke har frie luftveier kan det medføre døden.
Jeg synes denne tilbakemeldingen er meget interessant! Dette beskriver fysiologisk den effekten Millans metoder har på den enkelte hund. Legg merke til at Millan forteller og demonsterer at båndet må festes helt oppunder kjeven. Det er her man påvirker arteria carotis. Dette er arterien som forsyner hjernen med blod. Den ekstreme frykte/panikken forårsakes altså ikke bare pga luftmangel som jeg skrev tidligere, men pga hjernen blir forsynt med for lite blod.
Jeg vil forresten oppfordre dere til å legge merke til at de gangene hundene kjemper hardest eller besvimer, klarer merkelig nok ikke kameramannen å holde kameraet i ro... Se f.eks på klippet av Emily på 02.44.
Anbefalinger om kvelning i hundetrening
Vi kan lese en nøye beskrivelse om hvordan man skal bruke besvimelse i hundetrening hos Leerburg Kennel i denne artikkelen. De anbefaler å bruke et bånd kalt "Dominant Dog Collar", som egentlig bare er et bånd med en ring i slik at man virkelig får utnyttet renneløkkeeffekten.
På aggressive hunder anbefaler de å heise hunden opp slik at den mister bevisstheten. Båndet skal ligge over en grein på en tre, slik at hunden kan henges i renneløkken. Når den besvimer skal den legges ned til den bli bevisst igjen. Les selv hva de skriver:
When using the dominant dog collar for a correction, it needs to fit snug up under the dog’s jaw
This collar is not intended to give a painful correction. It's intended to take the air away from the dog.
With most dogs it only requires you to lift straight up on the leash and take up the slack in the collar. With these softer dogs they quickly learn that you have complete control over them.
With more aggressive dogs the handler should lift the dogs front feet off the ground for a few seconds until the dog settles down from his aggressive rage.
Dog that are extremely handler aggressive are always the way they are as a result of the handler not raising the dog according to pack rules.
I will set a dog up by putting a hidden sleeve on. Then I will have a second handler there for back-up and for safety. I will have a line over a tree limb with the line hanging down near the level of my knee.
I heel the dog to this location and attach the line to the dominant dog collar. At that point I will do something that causes the dog to attack me. When he does I offer the arm with the hidden sleeve. When the dog is biting the arm the second handler will raise the dogs 4 feet off the ground. I remain totally calm and look the dog in the eye and tell him he will not bite me.
The dog stays there until he passes out. Then he is lowered to the ground and lies there until he regains consciousness. Then we start again.
The way they look at it is that you have the power to kill them at any time. This is a big big point in establishing dominance with dogs like this.
Mens Millan ikke skriver det ned, og sørger for å kamuflere for ukyndige at effekten er at hunden besvimer eller nesten-besvimer, er det andre som er mer ærlige om saken.
Leerburg Kennel skriver forøvrig at man ikke skal rykke i renneløkker pga at det kan påføre hunden muskelskader i nakken. Millan ser ikke ut til å bry seg særlig mye om det.
Som en motreaksjon på underskriftkampanjen for å få Cesar Millans brutale treningsmetoder av TV Norge har en schäferhundklikk funnet det maktpåliggende å starte et lite opprop.
Det er fornøyelig å registrere at disse personene ikke bryr seg om å argumentere for om metodene er forsvarlige, korrekte eller severdige. Oppropet gjelder enkelt og greit "retten til å få se hva man vil på TV".
Jeg vet ikke hvorfor de føler det maktpåliggende å starte et opprop om å få se på TV. Kanskje de heller mener "TV-selskapenes rett til å sende hva de vil"? Jeg ser det for meg :)
Det er alt for få programmer som er laget som oppfordrer til brudd på de demokratisk vedtatte lovene og normene våre! La oss starte nye opprop! Vi vil ha programmer med mer fengende titler:
"Unabomberen - hvordan lage din egen bombe"
"Kjernekraft på en-to-tre"
"Skattesnyterens hemmeligheter"
"Lusekoftemønstre - en studie av effekten på ulike dommere"
"Hvordan bli kvitt naboens katt"
"Konehviskeren - lykkelige, lydige koner"
Jeg utfordrer med dette disse personene til å gi meg en grundig utredning av hva som er humant og ufarlig med behandlingen av Emily. På den måten kan diskusjonen dreie seg om dyrevelferd og om dette er oppfordring til lovbrudd eller ei.
At man skal få zappe kanaler fritt er det ingen som er i mot. Ja, bortsett fra de som ikke har fjernkontrollen da... Her hjemme har vi løst det hele med å kaste ut TVen og bruke tiden på mer fornuftige ting.
Med bakgrunn i programmet Hundehviskeren på TV Norge, har Gry Løberg og jeg besluttet å komme med en offisiell uttalelse. Denne blir distribuert til media, myndigheter og hundevenner. (Teksten er til fri bruk for alle som ønsker å videreformidle den, så fremt vi blir korrekt sitert.)
Hunderåd med potensiale for katastrofe
av Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus og Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland
I mange år har dedikerte og kunnskapsrike hundefolk arbeidet for å opplyse og spre kunnskap om korrekt hundetrening i Norge. De tradisjonelle treningsmetodene med tvangsmidler og fokus på underkastelse, har blitt erstattet av faglig anerkjente metoder basert på belønning og forståelse av hundens naturlige atferd. Norge er svært langt fremme når det gjelder holdninger til dyr og utmerker seg positivt innen treningsmetoder og resultater i hundesport.
Hunder holdes i dag hovedsakelig som en del av familien og er til stor glede og nytte for voksne og barn. Dette gjensidige forholdet gjenspeiles i at folk oftest velger treningsmetoder som fremmer samspill og harmoni mellom hunden og familien. Det finnes mange samvittighetsfulle og kompetente hundeeiere i Norge. Mange av disse ser på TVNorge-programmet, Hundehviskeren, med Cesar Millan med skrekk og gru.
I dette programmet er det før hver treningsomgang en tekst som advarer mot å bruke metodene på egenhånd, men heller søke profesjonell hjelp. Dette alene kunne tjene som et rødt lys for TV-selskapene som vurderer å kjøpe inn dette programmet. Men når man ser nærmere på programmet bør det være tydelig at metodene med kvelning, klyping, ydmykelser og trusler ikke hører hjemme i noe ordentlig hundehold eller egner seg som helgeunderholdning. National Geographic Channel er ved flere anledninger tilskrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen atferd og veterinærmedisin. Disse ber om at programmet stoppes og uttrykker bekymring for at Cesar Millans metoder vil skape alvorlige skader på hunder og farlige situasjoner for de som forsøker ut metodene. Spesielt er de bekymret over at barn skal kopiere denne voksenatferden og bli alvorlig skadet. Farlige og inhumane metoder Hvis vi ser nærmere på innholdet i programmet blir det straks klart at Millan tilbyr én eneste forklaring på hvorfor hunden har problematferder. Forklaringen er at eier er for ettergivende og må være mer dominant. Millan bruker uttrykk som å utstråle energi overfor hunden og være mer autoritær. Han gjør en grundig jobb med å påføre hundeeier skyldfølelse og skam for at de ikke kan håndtere hunden på en ”skikkelig” måte, og plasserer seg selv i rollen som den som kjapt kan fikse problemet.
Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser.
Situasjonene er satt opp slik at hunden har liten mulighet til å mestre kravene og Millan utsetter hunden for så sterke fryktpåkjenninger at den reagerer med å bli passiv eller unnvikende. Millan diskuterer ikke viktige forklaringer som manglende sosialisering, sykdom, helse, genetikk, tidlige erfaringer, traumatiske opplevelser, aktivisering eller boforhold. På beleilig vis overser han tydelige symptomer på frykt.
Bra TV, men hva med Emily? På YouTube finnes flere klipp hvor vi kan gjøre atferdstudier på hunder som utsettes for sterk frykt og utmattelse. Vi kan f.eks se nærmere på klippet om Emily og Nikki.
Emilys eiere har tatt kontakt fordi de har problemer med å holde Emily under kontroll når hun møter andre hunder. Før treningen lar Millan en hund passere på ca ti meters avstand. Hundekyndige vil se at Emily ikke umiddelbart ser aggressiv ut og har lav, logrende hale, tilbaketrukne lepper, åpen munn og en høyfrekvent og pipende bjeffing som lekende hunder ofte har. Selv om hun ellers er en omgjengelig hund, forklarer Millan, basert på at hun er en ”gladiatorhund” av rasen Pitbull, at hun er svært farlig og kan komme til å drepe eller lemleste.
Treningskravet til Emily er at hun skal passeres av en annen hund på 5 meters avstand, mens hun selv skal sitte helt i ro med en stram løkke øverst på strupen. Emily blir under denne uvante behandlingen urolig og strupebåndet blir ytterligere strammet. Millan heiser henne raskt opp og ned med båndet slik at hun mister fotfestet. Påkjenningen gjør at Emily forsøker å bite hånden som holder i båndet. Millan dytter Emilys hode fra seg slik at strupeløkken strammes enda mer. Når hun kjemper for å få puste blir hun endevendt og lagt i bakken, mens det skummer av munnen hennes. Den videre treningen er at hun skal gå tett ved den andre hunden. Millan strammer da renneløkken slik at hun knapt har fotfeste på frambeina og vi hører gurglelyder og desperate forsøk på å få luft. Det hele ender med at hun blir så engstelig, i løpet av de 6 minutter han avser til treningen, at de ender opp i en kamp som for henne handler om liv og død. Millan må bruke hele sin styrke for å få lagt henne i bakken og strammer båndet så hardt at hun blir passiv og apatisk av luftmangelen. Emily ligger langflat og utmattet på bakken. Med dette avslutter Millan ”treningen”, og forklarer at tiltaket var nødvendig fordi Emily var aggressiv.
Vi kan med egne øyne se at aggresjonen er rettet mot Millan selv og er et resultat av luftmangel pga renneløkken hunden har rundt halsen og mangel på muligheter for å mestre situasjonen. Slik trening gir en reell fare for alvorlige bittskader på folk, og fysiske og psykiske skader på hunden. Selv om man bruker metodene hans på en teknisk korrekt måte for å fjerne symptomene på problematferd, vil man ikke kunne endre selve årsakene til problemet. Slik håndtering kan utløse andre atferdsproblemer, som aggresjon mot folk, og man kan risikere å fjerne viktige forvarsler før biting.
Millans skitne triks gir en illusjon av kontroll over ekstreme atferder. Til dels utløses utageringen og de farlige atferdene faktisk direkte av treningen. Hans påstander om at man må utøve ”dominans” ved voldelige teknikker, og en rekke av hans andre salgstriks, er fjernt fra den vitenskapelige kunnskapen vi har om atferd og læring hos dyr. Cesar Millan selv har overhodet ingen utdannelse i hunde- eller atferdsfag, men er yndet for sin forenklede, populistiske og arrogante fremtoning på TV. Holdninger i det norske samfunn Dagens dyrevernlov blir erstattet av ny lovgivning til neste år. Men selv i den gamle loven er treningsmetoder regulert i § 8. Her slås det fast at det er forbudt å dressere dyr på en slik måte at det kommer i fare for å lide eller bli skremt unødvendig. Forbudet mot å kvele, true og risikere å skremme hunder finnes altså allerede.
Mer interessant er det at formidlere av slike treningsmetoder etter den nye dyrevelferdsloven vil bli stilt til ansvar. I § 8 er det slått fast at dressur- og treningsmetoder skal ivareta hensynet til dyrets velferd. I tillegg til dyreholder og andre som håndterer dyr, legges det et ansvar på den som omsetter varen. I Hundebrølerens tilfelle er de ansvarlige TV Norge.
I § 25 er det videre påpekt at dyr under trening ikke skal utsettes for fysiske midler som gir negative stimuli i form av smerte og ubehag, eller som kan medføre mentale endringer eller skader. Det er også fastsatt rapporteringsplikt for samtlige som blir kjent med situasjoner der stell av dyr svikter. Hundebehandlingen som anbefales av Cesar Millan, er utvilsomt i strid med gjeldende og kommende lovgivning og vi bør alle føle en plikt til å rapportere slike avvik inn til Mattilsynet.
Rådene som formidles gjennom TVNorge-programmet er inhumane, farlige og utdaterte. De er i strid med kjent kunnskap og med de holdninger som det satses på i det norske samfunnet. Etter vår vurdering oppfordrer rådene til brudd på gjeldende og kommende lovgivning. Vi registrerer med vantro at hunder kommer til konsultasjoner med nakkebrudd, sprengte blodkar i øynene, skader i halsregionen, generalisert og ekstrem frykt og farlig aggresjon etter praktisering av disse og lignende metoder.
Med samvittighetsfulle, bekymrede og kompetente hundeeiere i ryggen henvender vi oss derfor til TVNorge med et krav om at programmet tas av skjermen umiddelbart.
Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.
Jeg skrev i april i fjor at jeg deltok på en høringsrunde på forskrift som ville forby bruk av strøm på hund. Den er nå kommet!
Jeg er glad for å se at flere av de punktene jeg (via NAS) påpekte i høringen er tatt til følge. I høringsutkastet var det bare nevnt strømhalsbånd, men verden er mer oppfinnsom enn som så. Blant annet kan du få kjøpt bandasjer som gir strøm på tungen, hvis din syke hund prøver å slikke på den. Nå er altså all bruk av strøm forbudt, ikke bare strømhalsbånd.
Et annet viktig punkt jeg påpekte er at det ikke alltid er nødvendig å få en hund sauerein. Jeg har fått mange henvendelser fra hundeeiere som ønsker å ha en "sauerein" hund fordi de vil ha den løs på hytten om sommeren. Siden det er båndtvang i beitesesongen, mener jeg at dette uansett er en uaktuell problemstilling for dem som ikke skal bruke hunden på jakt. Alle andre må ha hunden i bånd uansett om den er strømmet eller ikke.
Dette er også kommet inn i forskriften - det er kun nødvendig aversjonstrening av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt som er tillatt.
Enda et viktig punkt er at treningen kun skal utføres av personer som har nødvendig opplæring.
Som ivrig talsperson for redusert bruk av ubehag i hundetrening har jeg måtte inngå et kompromiss. Jeg kommer ikke til å motsette meg bruk av aversjonsdressur slik forskriften skisserer opp. Men jeg skulle svært gjerne ha sett at effektiviteten, også den langvarige, samt bivirkninger var kartlagt. I dag finnes det ikke undersøkelser på om aversjonsdressuren, slik den er gjennomført i Norge virker, eller i hvilken grad hundene kan risikere å bli redd for andre ting enn det som er ment. Dette på tross av at man vet svært mye om at sterke ubehag som strøm kan føre til svært emosjonelle reaksjoner, angst, apati og lært hjelpeløshet hos hunder.
På tross av at risikoene er godt kjent og det florerer av historier om hunder som er blitt redd smørblomster, gress, rundballer og traktorer, finnes det fremdeles ihuga forkjempere for bruk av strøm i vanlig trening. Dette sier f.eks Johan B. Steen til Dagbladet.
Johan B. Steen er en av forkjemperne for strømhalsbånd. Steen er professor i biologi, entusiastisk rypejeger og en kjent skikkelse innen jakt- og fuglehundmiljøet. Vi når ham på telefon fra Hjerkinn, der han er ute og går i skogen.
- Du er tilhenger av strømhalsbånd?
- Naturligvis. Jeg sier naturligvis, fordi spørsmålet er idiotisk. Du kunne ha spurt meg «Er du tilhenger av våpen?» Det er et like idiotisk spørsmål. Spørsmålet er hvordan man bruker våpenet eller det elektriske halsbåndet. Alt kan misbrukes, men det kan også brukes til det gode. Elektrisk halsbånd brukt på riktig måte er sannsynligvis det mest humane og effektive dressurmiddelet man har.
PROFESSOR STEEN har selv brukt strømhalsbånd for å vende fuglehunder av med å jage fugl.
- Alle aksepterer elektriske halsbånd for å vende fuglehunder av med å jage sau. Så er det noen som sier det er forskjell på å vende hunder av med å jage sau, og å vende dem av med å jage ryper. «Tull!» sier jeg da. Når vi lærer en hund av med å jage ryper, bruker vi et støt som varer et hundredels sekund. Det har sin effekt, ikke fordi det er sterkt, men fordi det er øyeblikkelig. Hunden overraskes.
Jeg for min del er svært glad for at denne forskriften er kommet, og skal feire det hele med å bli godkjent instruktør i aversjonsdressur (!). Kurset starter på fredag. Jeg kommer tilbake med mine synspunkter og beskrivelser ved anledning :)
Innlegg
