mandag 28. desember 2009

Treningsmetoder på hest - interessant tråd på Ellen Ofstads forum

Det er ikke bare i hundeverdenen man er ekstremt oppfinnsom med treningsmetoder som innebærer svært sterke ubehag. Ellen Ofstad skriver i et interessant innlegg på sitt forum om en treningsmetode hun har hørt har blitt brukt for å temme hest i USA.

Her er et lite utdrag fra innlegget - les resten på forumet:

Det minner meg om en treningsmetode jeg ikke har et filmklipp å illustrere så jeg skal fortelle om det. Da jeg var i USA ble jeg tilkalt for å trene noen mustanger. Disse hestene hadde vært utsatt for "korn trening". Denne "treningen" bestod i at hesten ble lastet inn i en spesiellaget transportboks. Hodet deres stakk ut av boksen foran og inne stod hesten veldig trangt. Så ble boksen fyllt med korn så det dekket hele hesten. Hesten kunne ikke bevege seg, og den kunne heller ikke skade seg (fysisk). På utsiden stod de og klappet hesten på hodet (Dette med klappingen på hodet høres kanskje snilt ut, men for disse villhestene er det like koselig som det ville være for oss å bli slikket over hele ansiktet av en kobra mens vi var bundet og hjelpeløse). Gradvis "roet" hestene seg ned og de ble helt glassaktige i blikket. All motstand forsvant i løpet av den halvtimen ca som dette pågikk. Så ble kornet tappet ut og hesten leid ut.


Et rent mirakel hadde skjedd... de salte opp hestene og red dem rundt. Hestene gikk rundt som gamle skolehester og gjorde ingen forsøk på å kvitte seg med rytteren, stikke av eller protestere på noen måte. Etter dette kunne de leies inn i sin nye eiers transport og kjøres til sitt nye hjem. (Dette skjedde på det stedet der folk kunne adoptere mustanger; det var noen folk som hadde spesialisert seg på akkurat dette; for en liten sum kunne de temme hesten for deg på kort tid før du tok den med deg hjem).


Hestene var rolige og håndterbare i varierende tid etterpå. En hadde "våknet" i transporten hjem. En hadde "våknet" etter noen timer. På en hest satt effekten i flere dager før den våknet til liv igjen. Felles for alle var at de var vildere og farligere enn noen av de andre mustangene jeg jobbet med. De andre mustangene jeg trente var sky og vanskelige å komme i nærheten av. Disse hestene gikk til angrep om man kom inn i innhegningen deres, og var mildt sagt livsfarlige.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar