Maurpedometerteorien - Kan ørkenmaur telle skrittene sine?

Vanligvis bruker maur duftspor for å navigere, men i ørkenen ligger forholdene dårlig til rette for å bruke lukt. Vind, lav fuktighet og direkte sollys gjør at lukten forsvinner raskere enn mauren får tid til å komme seg hjem.

Derfor har sveitsiske og tyske forskere kommet på idéen om at maurene kanskje har pedometere i spesielt tilpassede hjerneceller. 1-2-3-4-5-6.... teller de for hvert skritt når de går på matsøk. På returen teller de ...6-5-4-3-2-1-Hjemme!

For å teste denne teorien merket forskerne tre grupper med maur og trente dem til å gå til et spesielt sted for å finne mat. For å komme hit måtte de ta et gitt antall skritt (la oss si 100). Men når de var fremme ble to av de tre gruppene manipulert.

• Gruppe 1 - de normale - gjorde de ikke noe med.
• Gruppe 2 - styltemaurene - fikk limt på grisebust på beina så de kom til å ta lengre steg for hvert skritt de tok på hjemveien.
• Gruppe 3 - de amputerte - fikk kappet av beina like under kneet (!) så de kom til å ta kortere skritt for hvert skritt de tok på hjemveien.

På hjemturen når maurene skulle telle seg hjem (...5-4-3-2-1-Hjemme!) gikk det greit for de normale maurene. Styltemaurene på sin side var kommet langt forbi hjemmet sitt med sine sjumilsskritt når de stoppet og så seg rundt etter tuen. Og de amputerte var ikke kommet frem når de begynte å lete.

Maur på stylter

De lot de tre gruppene sove på det om natten og neste dag fikk de ta seg frem på egenhånd til maten med sine respektive handikap. På denne returen gikk det helt fint og alle var på rett sted når de stoppet opp og begynte å søke etter tuen!

Forskerne mener at maurene ble lurt på akkurat den måten de forventet dersom de har skrittellere i hjernen.