Maurpedometerteorien - Kan ørkenmaur telle skrittene sine?

Vanligvis bruker maur duftspor for å navigere, men i ørkenen ligger forholdene dårlig til rette for å bruke lukt. Vind, lav fuktighet og direkte sollys gjør at lukten forsvinner raskere enn mauren får tid til å komme seg hjem.

Derfor har sveitsiske og tyske forskere kommet på idéen om at maurene kanskje har pedometere i spesielt tilpassede hjerneceller. 1-2-3-4-5-6.... teller de for hvert skritt når de går på matsøk. På returen teller de ...6-5-4-3-2-1-Hjemme!

For å teste denne teorien merket forskerne tre grupper med maur og trente dem til å gå til et spesielt sted for å finne mat. For å komme hit måtte de ta et gitt antall skritt (la oss si 100). Men når de var fremme ble to av de tre gruppene manipulert.

• Gruppe 1 - de normale - gjorde de ikke noe med.
• Gruppe 2 - styltemaurene - fikk limt på grisebust på beina så de kom til å ta lengre steg for hvert skritt de tok på hjemveien.
• Gruppe 3 - de amputerte - fikk kappet av beina like under kneet (!) så de kom til å ta kortere skritt for hvert skritt de tok på hjemveien.

På hjemturen når maurene skulle telle seg hjem (...5-4-3-2-1-Hjemme!) gikk det greit for de normale maurene. Styltemaurene på sin side var kommet langt forbi hjemmet sitt med sine sjumilsskritt når de stoppet og så seg rundt etter tuen. Og de amputerte var ikke kommet frem når de begynte å lete.

Maur på stylter

De lot de tre gruppene sove på det om natten og neste dag fikk de ta seg frem på egenhånd til maten med sine respektive handikap. På denne returen gikk det helt fint og alle var på rett sted når de stoppet opp og begynte å søke etter tuen!

Forskerne mener at maurene ble lurt på akkurat den måten de forventet dersom de har skrittellere i hjernen.

Treningsmetoder på hest - interessant tråd på Ellen Ofstads forum

Det er ikke bare i hundeverdenen man er ekstremt oppfinnsom med treningsmetoder som innebærer svært sterke ubehag. Ellen Ofstad skriver i et interessant innlegg på sitt forum om en treningsmetode hun har hørt har blitt brukt for å temme hest i USA.

Her er et lite utdrag fra innlegget - les resten på forumet:

Det minner meg om en treningsmetode jeg ikke har et filmklipp å illustrere så jeg skal fortelle om det. Da jeg var i USA ble jeg tilkalt for å trene noen mustanger. Disse hestene hadde vært utsatt for "korn trening". Denne "treningen" bestod i at hesten ble lastet inn i en spesiellaget transportboks. Hodet deres stakk ut av boksen foran og inne stod hesten veldig trangt. Så ble boksen fyllt med korn så det dekket hele hesten. Hesten kunne ikke bevege seg, og den kunne heller ikke skade seg (fysisk). På utsiden stod de og klappet hesten på hodet (Dette med klappingen på hodet høres kanskje snilt ut, men for disse villhestene er det like koselig som det ville være for oss å bli slikket over hele ansiktet av en kobra mens vi var bundet og hjelpeløse). Gradvis "roet" hestene seg ned og de ble helt glassaktige i blikket. All motstand forsvant i løpet av den halvtimen ca som dette pågikk. Så ble kornet tappet ut og hesten leid ut.

Et rent mirakel hadde skjedd... de salte opp hestene og red dem rundt. Hestene gikk rundt som gamle skolehester og gjorde ingen forsøk på å kvitte seg med rytteren, stikke av eller protestere på noen måte. Etter dette kunne de leies inn i sin nye eiers transport og kjøres til sitt nye hjem. (Dette skjedde på det stedet der folk kunne adoptere mustanger; det var noen folk som hadde spesialisert seg på akkurat dette; for en liten sum kunne de temme hesten for deg på kort tid før du tok den med deg hjem).

Hestene var rolige og håndterbare i varierende tid etterpå. En hadde "våknet" i transporten hjem. En hadde "våknet" etter noen timer. På en hest satt effekten i flere dager før den våknet til liv igjen. Felles for alle var at de var vildere og farligere enn noen av de andre mustangene jeg jobbet med. De andre mustangene jeg trente var sky og vanskelige å komme i nærheten av. Disse hestene gikk til angrep om man kom inn i innhegningen deres, og var mildt sagt livsfarlige.

- Noen ganger må man bare si til seg selv: "OK, jeg har fremdeles ni levende, to-hodede dyr" og gå videre...

Lilly, den fembente valpen, var like ved å bli solgt til Coney Island Freakshow, ved John Strong, der den skulle bli underholdning for publikum sammen med andre dyr med misdannelser. En dyrevenn overbød Strong med 1000 dollar og valpen ble dermed omsatt for 4000 dollar. Den fikk umiddelbart operert bort det femte benet.

Strong som mener at Lilly ville være perfekt til showet "Freaks of Nature" har truet med å saksøke Lillys selger for å ikke ha fulgt opp den muntlige avtalen de hadde.

Her er hvordan fremtiden for valpen ville sett ut:

For de av dere som ikke kjenner til apers kroppsspråk - denne apen har det IKKE festlig fordi den viser tennene. Den er engstelig.

Neste gang du ser en ape som "smiler til deg" er det helt i orden om du forteller dine venner at apen er redd - ikke glad. Folk behøver visst å opplyses om vi vurderer alle de jublende kommentarene slike bilder oftest får.