torsdag 22. januar 2009

Servicehunder har fått penger til forsøksordning

Hjelpehunder og deres arbeid har alltid fascinert meg. Det er så mange dimensjoner ved et slikt hjelpemiddel, som ikke tekniske innretninger kan gi. Men jeg hadde ikke trodd det skulle bli så aktuelt for meg som det plutselig har blitt.

Mine faste lesere merket kanskje en lavere frekvens på bloggingen i desember. Det hang sammen med at jeg fikk vite at min yngste datter på halvannet år har en nevromuskulær lidelse, på folkemunne ofte kalt muskelsvinn. Denne sykdommen gjør at hun vil bli gradvis dårligere til å bevege seg og bli mer avhengig av hjelpemidler etterhvert. Hun har nylig lært å gå og jeg håper jo at hun kan få glede av den funksjonen lenge, men at det blir utfordringer er ikke til å komme utenom.

Jeg ser for meg at min neste hund må bli en rolig, barnekjær og stødig sak med passelig størrelse til å kunne støtte seg på. Min nåværende hund kan en hel del øvelser som å ta ut og inn av vaskemaskinen, ta opp skolisser, dra av jakker og sko, bære kløv, trekke i sele, slå av og på lys og lukke dører, og naturligvis apportere hva som helst (også metallapport i ti litersbøtte med vann - lite nyttig - men et morsomt og litt tøft triks...). Slike øvelser er enkle å lære inn, men utfordringen er å få den bombesikre hunden som digger alt av situasjoner og personer. Min hund er 11 år og omtrent like sær som hun er gammel. Border collies er vel heller ikke berømt for å være et godt valg som servicehund.

Forberedelse til og valg av hund til servicehundyrket er blant de viktigste delene av jobben. Å lære inn selve øvelsene er gjort på ganske kort tid dersom man har den rette hunden. Eller HESTEN!

Nysgjerrig nå? Se her:



Jeg fikk faretruende lyst på en slik liten sak da jeg så dette programmet. Og jeg ble himmelfallen da min mann, som har filateli som hobby og ikke er mer interessert i dyr enn at de kan klappes på og tas på tur, var åpen for ideen om hjelpehester.

Jeg har ikke kompetanse til å si hvor godt egnet miniatyrhester er som førere for blinde i forhold til førerhunder. Men hester har jo allerede bidratt mye til velferden for oss mennesker og at de har en evne til å lære en hel masse mer er utvilsomt. Å klikkertrene hester er som å skjære i smør med en varm kniv. Hester kan fylle roller som hunder ikke kan og kan gi en rekke viktige hjelpefunksjoner.

Hester lever også tre ganger så lenge som en hund. Miniatyrhester kan visst bli like gamle som det jeg er nå - hauggammelt med andre ord... Øynene deres er også slik at de kan se i en langt større vinkel en hunder har evne til. De kan også skryte av at folk er langt mindre redd dem enn hunder, en total mangel på rovdyrtenner og manglende jaktinstinkter som resulterer i at eieren seiler over plenen etter en katt. For dem som har plass til en ponni i huset er det beroligende å vite at de kan bli husrene - og hester kan gå med påhengt bæsjepose for turer i butikken.

Er du ikke overbevist enda om hvor fantastisk samspill man kan ha mellom hester og tobeinte bør umiddelbart du se denne videoen. Det samme gjelder om du er bare vagt interessert i dyr...



For å støtte servicehundsaken kan du ta en nærmere titt på www.servicehund.org, eller om du er på Facebook kan du melde deg inn i gruppen "Støtt servicehundsaken". Det er ikke bare penger som fungerer som støtte, men også tilstedeværelse, positiv omtale, hurrarop og heiing.

5 kommentarer:

  1. Støtter selvsagt servicehundsaken :o)

    Kjenner du forresten til Neo-natal and Early Learning program for kommende servicehunder?http://www.puppyprodigies.com/

    Hadde vært interessant med ditt synspunkt på dette opplegget :o)

    SvarSlett
  2. Veldig bra innlegg - som alltid! Servicehund saken er fantastisk - støtter den av hele mitt hjerte. Sponser også utdannelsen til valper som skal bli førerhunder - det burde kanskje vært en slik ordning for hester også (ref. din liste over fordeler med hest kontra hund)? - Må innrømme at jeg ser for meg at det vil være enklere med en størrelse hund kontra størrelse hest i hus ;o)
    (selv om noen hunder har størrelse i retning liten hest...) Var ikke klar over at hestene hadde større synsfelt enn hundene - var imponert over hundenes, jeg (mener å huske at deres synsfelt dekker 240 grader i motsetning til menneskers som er 180 - eller noe slikt...?)men det er vel kanskje logisk mtp størrelsen og plassering av hestens øyne...(mener å ha hørt at dette er essensielt i forhold til syn og synsfelt hos alle, 2 som 4 beinte)..?
    - Uansett, så er det fabelaktig for barn å få god hjelp i hverdagen fra et kjært dyr. Ønsker dere masse lykke til!

    SvarSlett
  3. Takk for inspirerende kommentarer :) God ide til et innlegg i bloggen min Kari-Anne! Vi kjører et lignende opplegg på tjenestehundvalpene våre som vi dokumenterer med både video og bilder. På Fjellanger Hundeskole AS har vi et kull med fem malinoisvalper nå som vi jobber mye med. Jeg må ta meg sammen og få skrevet om dette.

    SvarSlett
  4. Flott innlegg dette her. Ikke spesielt hyggelig med det datteren din og dere står foran fremover, men med den innstillingen dere ser ut til å ha så gjør dere nok det beste ut av den situasjonen også.

    Tror nok servicehundsaken vil fortsette å vokse fremover, når stadig flere får øynene opp for hvor flott dette hjelpemidlet kan være for den enkelte bruker.

    SvarSlett
  5. Hei :-)
    Jeg er i ferd med å lage et innlegg der jeg linker til innlegget ditt om barn og belønningssystemer. Håper det er greit. Du finner det på http://vivisverden.blogspot.com/ i løpet av helgen.

    Ellers lurer jeg på om du etterhvert kommer til å legge ut et emnefelt slik at det blir lettere å finne innleggene dine som handler om atferd/mennesker....er nemlig ikke et hundemenneske, og siden det ved første øyekast er mest hundeinnlegg, kan det være litt for tidkrevende å lete etter de andre innleggene dine

    Mvh Vivi

    SvarSlett