torsdag 13. september 2007

Belønningssystemet mitt blir diskutert

Som for hundetrening, finnes det mange innfallsvinkler til og ideer om barneoppdragelse. Akkurat nå blir belønningssystemet for min datter diskutert her og her. Artig å bli lagt merke til og en spennende problemstilling presentert av trådstarter!

Bruk av systematisk belønning blir av en eller annen grunn gjerne omtalt som noe som erstatter normal grensesetting og kjærlig omgang med hunder eller barn/mennesker. Som om man slutter å gi ros, kos, omsorg og kjærlighet fordi man velger ut enkelte sentrale atferder som får spesiell oppmerksomhet i form av utvalgte belønninger. Eller som om man også slutter å mase og kjefte og går over til å være en Mor Teresa.

Ikke denne mammaen/hundeeieren. Jeg kan fremdeles merke at jeg lever. Omgivelsene mine også. Men jeg liker ikke å mase og kjefte. Og jeg kjenner heller ikke noen andre som setter pris på det.

Grensesetting og kontroll på belønningene er en forutsetning for at belønning skal ha en effekt. Å si klart og tydelig nei er hverken kjeft eller mas. Selv om jeg som barn av og til kunne tenke meg at foreldrene mine var for fri oppdragelse, er jeg nå usedvanlig glad for at de ikke falt i den 70-tallsfellen.

Bruk av ting som belønning er jeg enig i at kan være noe herk. Så hvorfor har jeg valgt å bruke også det? Ene grunnen er, at det med ting er lett å oppnå en høy belønningsfrekvens. Det andre er at det er umiddelbart.

Andre belønninger kan være å bli lest en spesiell bok for, få lov til å være lenge oppe, få være alene med en forelder, få gå og fiske, få pariserfletter i hele håret, få neglelakk på tærene, bli sminket som en katt, leke gjemsel, lage maten på bål istedet for komfyr, gå på teater, få begynne på rideskole/danseskole, få lov å ha overnattingsbesøk, få være med på noe voksent, få lov til å bake boller, få legge seg i dobbeltsengen sammen oss om kvelden osv.

Disse belønningene vil ofte fungere som skikkelig superbelønnere og kan prises høyt. Men man må være beredt til å følge dem opp til punkt og prikke. Tid og ressurser må stilles til disposisjon og det bør helst ikke være noen særlig forsinkelse.

Er det noen som har erfaringer med å bruke slike belønnere systematisk? Og hvilke erfaringer har dere evt gjort dere i forhold til barnets alder?

1 kommentar:

  1. Ja, etter et TagTeach-kurs sommeren 06 begynte jeg med belönningssystem i form av glasskuler på mitt 9-årige barnebarn (han bor hos meg). Istedenfor poeng bruker vi glasskuler (det er mer påtaglig og visuelt). Han glemmer aldri mer å sette inn sykkelen på hvelden, så visst fungerer det! Men jeg föler at jeg har begynt å mase litt igjen når det gjelder andre saker, så her får jeg nok se over ystemet og meg selv! Hilsen Gerd M

    SvarSlett