lørdag 8. september 2007

Barnearbeid - belønningssystem for min datter

Min datter er genetisk belastet. Jeg, hennes mor, er alltid sist ferdig å spise. Og jeg kan ikke skjønne folk som bruker ti minutter på badet (altså det er IKKE lenge). Og selv om jeg stort sett har det ganske ryddig, er rydding en beskjeftigelse jeg ikke gjør med glede.

Så også min snart fem år gamle datter. For å få fortgang på en del ting har jeg laget et superenkelt belønningssystem. I en tabell som jeg har laget i word har jeg satt inn figurer som representerer de ulike oppgavene hun kan tjene poeng for (belønningssystem). Det er også angitt hvor mange poeng hun kan tjene på hver ting.

Oppgavene hun har fått er:
  • putte sko og jakke i skapet når hun kommer hjem (1 poeng)
  • pusse tennene (2 poeng)
  • ta på klær selv (3 poeng)
  • ta på strømpebukse selv (3 poeng)
  • børste håret (1 poeng)
  • hjelpe til å lage mat (1 poeng)
  • dekke på bordet (4 poeng)
  • rydde av bordet (3 poeng)
  • vaske hendene etter hun har vært på do/før maten (1 poeng)
  • gi meg grytelapper når jeg skal håndtere varm mat (1 poeng) - (av eget påfunn)
  • rydde rommet (5 poeng)
  • hente posten (2 poeng)
  • gå med hårklemmer (1 poeng)

Vi har i felleskap kommet frem til oppgaver og verdier på oppgavene. Arkene er skrevet ut og henger på kjøleskapet.

Hun markerer selv på arket når hun har fullført en oppgave. Siden hun klarer å lese tall kan hun også markere rett antall poeng.

Det er enkelt å endre poeng for en oppgave etterhvert som jeg ser at hun kanskje ikke syns oppgaven er verdt antall poeng hun kan tjene. Eller så kan jeg fjerne oppgaver som hun er blitt veldig flink til eller er for stor til å få poeng for lenger.

Så hva kan hun bruke poengene til? Dette er den viktigste delen for å få det hele til å fungere! Jeg handler inn en del småting på Nille og billige lekebutikker. De dyreste tingene koster 25 kroner. De billigste bare noen øre. Jeg kjøper gjerne en pakke med ulike ting som jeg deler opp. Så får hver enkelt ting en lapp med poengverdi.



Noen av tingene har små verdier. Andre har store verdier. Alt etter som hun synes å verdsette dem. Her er magnetbokstaver og klistremerker til 1 poeng pr stk. Crocs-juggel til 3 og 4 poeng. Penner med lukt til 5 poeng. Kjøkkenutstyr til 10 poeng. Små dukker til 15 poeng. Baller til 20 poeng. Ansiktsmaling til 30 poeng. Konfetti-juggel til 40 poeng og brevark med konvolutter til 50 poeng.

Alt står plassert i matboden. Hun liker å titte på tingene å spørre hvor mange poeng hun trenger for å oppnå de ulike. Akkurat nå sikler hun på noen røde konfettihjerter som er verdt hele 40 poeng.

Før i dag vant hun en polly pocket dukke. Det var stort!

Hun syns det hele er veldig gøy og vil gjerne gjøre de ulike oppgavene. Hvis hun ikke vil gjøre en oppgave, får hun enkelt og greit ikke poeng.

En fin bieffekt av systemet er at hun lærer økonomi. Hun gjenkjenner tall og deres verdi. Hun lærer å addere og subtrahere. "Hvis jeg bruker ti poeng av de tretten jeg har tjent på å ta ut en penn med lukt - hvor mange poeng har jeg da igjen?". Hun lærer å spare for å oppnå de fineste tingene.

Ikke minst lærer hun at hun må jobbe for å oppnå noe.

--------------------------

Lyst til å lære mer om dette eller bruke det selv? Det er sertifiseringskurs i Tag Teach 3-4 november i Grimstad. Du kan lese mer og melde deg på på www.tagteach.com.

Ellers kan du lese om tegnøkonomi/token economy i bøkene Målrettet miljøarbeid 1 og 2 som kan bestilles her.

På nettet finnes det ogå en del ressurser - søk på google etter stikkordene "token economy" eller "tag teach"

3 kommentarer:

  1. Dette blir fint etterhvert som hun blir eldre, og kommer til å være vant med å få belønning hver eneste gang hun hjelper til. "Hva får jeg får det 'a?" Mulig det fungerer fint nå som hun er motivert og liten, men når hun blir 12 kommer du til å få et helvete.
    Hva med å lære ungen at man ikke behøver betaling hver gang man gjør noe for andre?

    SvarSlett
  2. Hun får ikke belønning hver eneste gang hun hjelper til. Skrev jeg det? Jeg har 10-15 utvalgte atferder som hun får poeng for. Hun har tusenvis av ytterligere atferder.

    Men jeg forsøker å legge merke til ting hun gjør som er bra i forhold til sin alder og hva jeg kan forvente av henne. Før fikk hun oppmerksomhet på ting som passet for hennes alder. Nå kommer det av seg selv.

    Alle foreldre skryter jo av barna sine når de lærer å knyte skolissene, ikke sant? Skal de aldri gjøre det? Fordi man da må fortsette med det til de blir 18? Fordi de lærer at foreldrene skryter av skolisseknytingen og blir "avhengig" av det?

    Nei, allerede etter noen uker er mestringen på å knyte skolisser så høy at oppmerksomhet ikke lenger behøves. Det er så kjekt og praktisk å kunne det selv uten å måtte be om hjelp.

    SvarSlett
  3. Genialt!!! Fantastisk genialt. Belønningssystemer bruker vi i helsevesenet også. Så dette er ikke noe nytt. Lager et belønningssystem til meg selv faktisk,for å få livet litt mere på skinner.

    Husker min egen søster laget et lignende belønningssystem, men det gikk mere ut på å være grei, tror jeg. Belønningen var gamle plakater som var lite verdt for henne, men mye verdt for meg. Av mamma fikk jeg ukelønn (eventuelt donaldblad)for å lage middag faste dager og rydde rommet hver lørdag.

    SvarSlett