Mine faste lesere merket kanskje en lavere frekvens på bloggingen i desember. Det hang sammen med at jeg fikk vite at min yngste datter på halvannet år har en nevromuskulær lidelse, på folkemunne ofte kalt muskelsvinn. Denne sykdommen gjør at hun vil bli gradvis dårligere til å bevege seg og bli mer avhengig av hjelpemidler etterhvert. Hun har nylig lært å gå og jeg håper jo at hun kan få glede av den funksjonen lenge, men at det blir utfordringer er ikke til å komme utenom.
Jeg ser for meg at min neste hund må bli en rolig, barnekjær og stødig sak med passelig størrelse til å kunne støtte seg på. Min nåværende hund kan en hel del øvelser som å ta ut og inn av vaskemaskinen, ta opp skolisser, dra av jakker og sko, bære kløv, trekke i sele, slå av og på lys og lukke dører, og naturligvis apportere hva som helst (også metallapport i ti litersbøtte med vann - lite nyttig - men et morsomt og litt tøft triks...). Slike øvelser er enkle å lære inn, men utfordringen er å få den bombesikre hunden som digger alt av situasjoner og personer. Min hund er 11 år og omtrent like sær som hun er gammel. Border collies er vel heller ikke berømt for å være et godt valg som servicehund.
Forberedelse til og valg av hund til servicehundyrket er blant de viktigste delene av jobben. Å lære inn selve øvelsene er gjort på ganske kort tid dersom man har den rette hunden. Eller HESTEN!
Nysgjerrig nå? Se her:
Jeg fikk faretruende lyst på en slik liten sak da jeg så dette programmet. Og jeg ble himmelfallen da min mann, som har filateli som hobby og ikke er mer interessert i dyr enn at de kan klappes på og tas på tur, var åpen for ideen om hjelpehester.
Jeg har ikke kompetanse til å si hvor godt egnet miniatyrhester er som førere for blinde i forhold til førerhunder. Men hester har jo allerede bidratt mye til velferden for oss mennesker og at de har en evne til å lære en hel masse mer er utvilsomt. Å klikkertrene hester er som å skjære i smør med en varm kniv. Hester kan fylle roller som hunder ikke kan og kan gi en rekke viktige hjelpefunksjoner.
Hester lever også tre ganger så lenge som en hund. Miniatyrhester kan visst bli like gamle som det jeg er nå - hauggammelt med andre ord... Øynene deres er også slik at de kan se i en langt større vinkel en hunder har evne til. De kan også skryte av at folk er langt mindre redd dem enn hunder, en total mangel på rovdyrtenner og manglende jaktinstinkter som resulterer i at eieren seiler over plenen etter en katt. For dem som har plass til en ponni i huset er det beroligende å vite at de kan bli husrene - og hester kan gå med påhengt bæsjepose for turer i butikken.
Er du ikke overbevist enda om hvor fantastisk samspill man kan ha mellom hester og tobeinte bør umiddelbart du se denne videoen. Det samme gjelder om du er bare vagt interessert i dyr...
For å støtte servicehundsaken kan du ta en nærmere titt på www.servicehund.org, eller om du er på Facebook kan du melde deg inn i gruppen "Støtt servicehundsaken". Det er ikke bare penger som fungerer som støtte, men også tilstedeværelse, positiv omtale, hurrarop og heiing.