Han uttaler i dag til VG at han ikke er overrasket over at en hund dro en påkjørt hund i "sikkerhet" på en motorvei. Han mener at hunden hadde en oppfattelse av at den andre trengte hjelp og at den også visste at den selv utsatte seg for fare da den løp ut i trafikken. Han omtaler hunden som en helt.
Jeg er ganske sikker på at hunder har en langt større evne til å ha komplekse følelser og til forstå situasjoner og hendelser enn det vi har bevist hittil. Men jeg er også overbevist om at vi ofte tillegger hunder hensikter de ikke har. Både positive og negative hensikter.
For å gjøre historien kort. Jeg har sett denne atferden før. I Sarajevo i september i år. Dette er by, som i likhet med Santiago som videoen er fra, har en stor populasjon med løshunder.
I Sarajavo var to hunder involvert og en tredje hund var påkjørt. Da jeg kjørte inn til Sarajevo fikk jeg observert de to hundene dragende på kroppen til den tredje i retning veikanten. Hunden var nylig påkjørt og kroppen var temmelig hel. Da jeg returnerte 1-2 timer senere fikk jeg studert de to hundene mens fortærte restene av hundens kropp. Samtidig viste de voldsomme aggressive utfall mot passerende biler. Knurring, bjeffing og glefsing når bilene passerte, og sliting i kadaveret når trafikken var roligere. Ressursforsvar mot biler!
(Digresjon: Hvordan forklarer man det med lederskapsteorien??? Ser ikke hundene på bilene som sjefer?)
Jeg har tidligere hørt om hundekannibalisme (om man kan bruke kannibalismebegrepet om dyr) fra gjetere i Italia som forteller at det ikke er uvanlig blant deres vokterhunder. De blir ikke akkurat bortskjemt med næringsrik mat, men må ofte klare seg med avfall fra osteproduksjon.
Man kan også lese i reiseskildringene fra Helge Ingstad at "kannibalisme" er vanlig forekommende blant sledehunder om sommeren. Den gang var det ikke uvanlig å sette sledehundene på en øy uten rømningsmuligheter og med ytterst lite jaktterreng. De hundene som klarte å få spist de andre overlevde.
"Dog eat dog" er forøvrig et allment uttrykk som beskriver egoistisk og hensynsløs konkurranse. Men slik biologisk realisme er ikke mat for media...